Vet ikke hvordan kjernenett-millionene skal brukes

I mars i fjor ble det klart at regjeringen gjennom Nasjonal transportplan har satt av 80 millioner kroner til et nytt, nasjonalt kjernenett. Midlene skal stimulere kommersielle aktører til å stable på beina et alternativ til det landsdekkende kjernenettet fra Telenor.

I september bestemte så regjeringen seg for at halvparten av disse pengene, 40 millioner kroner, skulle fordeles allerede over statsbudsjettet for 2018.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sa den gang at han gledet seg til å se hva pengene kunne avstedkomme av nyskaping.

– Vi er spente på hva disse midlene kan utløse. Vi håper markedet har lyst på disse pengene og vil møte statens behov, sa Solvik-Olsen til Inside Telecom under valgkampinnspurten i fjor.

Så langt har ikke midlene utløst stort annet enn møtevirksomhet og planlegging. For spørsmålene som stilles underveis er innfløkte, og svarene langt fra selvinnlysende.

Flere kurver

Solvik-Olsen ble støttet av daværende statssekretær Reynir Jóhannesson, som poengterte at samfunnet ikke lenger godtar at alle eggene legges i samme kurv.

– Tiden for nedetid er over. Staten digitaliserer seg, og det gjør alle andre også. Samfunnet aksepterer ikke lenger at alt faller ut samtidig, sa Jóhannesson i september.

Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som har fått jobben med å forvalte millionsummen.

Foreløpig vet ikke etaten hvordan pengene skal brukes for å sikre at man oppnår den ønskede effekten. Og det tar nok fortsatt litt tid før man tar pengene ut av kontoen og sender dem dit de kan gjøre nytte for seg.

Avdelingsdirektør Bjørn Erik Eskedal i Nkom forklarer hvordan arbeidet foregår:

– Vi har ulike typer pilotkonsepter oppe til vurdering. Formålet med tilskuddsmidlene er å legge til rette for et velfungerende marked for alternative transportnett i Norge, slik det formuleres i statsbudsjettet, skriver Eskedal i en epost til Inside Telecom.

I konseptene som vurderes ser Nkom på hvordan både tilbydere og etterspørselssiden, for eksempel samfunnskritiske virksomheter, kan være mottakere av tilskudd.

Eskedal er opptatt av at alle parter må være positive og interessert i å delta, skal pilotprosjektet lykkes.

Må utløse etterspørsel

Regjeringen har vært tydelig på at pengene ikke skal munne ut i noen rapport – det som trengs er en pilot. Nkom jobber med å levere i henhold til bestillingen.

– Ettersom dette er midler til piloter så ønsker vi, i tillegg til å utløse mest mulig nytteeffekt, det vil si sikkerhet, at midlene også skal bidra til å utløse en kommersiell etterspørsel for alternative transportnett. Dette fordi det ikke er meningen at staten skal finansiere et alternativt nett med pilotmidlene. I tillegg må tiltakene gi god læringseffekt. Kravene til tiltakene vil underbygge disse målene, skriver Eskedal.

Utover dette må Nkom også tenke på formelle lover og regler, så som statsstøtteregelverket.

– Vi skal ha en dialog med Esa for å avklare kravene til notifisering av aktuelle tilskuddskonsept. I dette ligger det at vi må veie ulike tilskuddskonsept opp mot forventet igangsetting og gjennomføringstid, fortsetter han.

Konsepter som krever Esa-notifisering vil måtte behandles av dem før de kan settes ut i livet, mens løsninger som ikke omfattes av statsstøtteregelverket kan gjennomføres raskere.

Tar det år?

Nkom kan i dag ikke si når pengene blir fordelt, hvem som kommer til å få dem eller når utfallet foreligger og kan evalueres.

Samferdselsministeren ga i fjor høst uttrykk for forståelse for at dette kan ta tid:

– Hvis pengene vi bidrar med på magisk vis gjør at de rette aktørene finner sammen og løser utfordringen med et fingerknips, så er det bra. Men slike garantier kan vi ikke gi. Kanskje tar det år før alternativet er på plass, sa Ketil Solvik-Olsen i september.

Samtidig understreket både han og daværende forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide at digitaliseringen foregår i et rasende tempo, og at det sivile samfunnet så vel som Forsvaret derfor trenger å styrke robustheten i infrastrukturen.

– Å stimulere til utbygging av et alternativt kjernenett er viktig fordi det vil redusere samfunnets sårbarhet og øke motstandsdyktigheten, sa Søreide til Inside Telecom.

Hun viste til hvordan regjeringen nå svarer på utfordringene som ble identifisert i Lysne I-utvalgets rapport om den digitale sårbarheten.

Den rapporten ble overlevert regjeringen 1. desember 2015.

Les mer: Frigir 40 millioner til nytt kjernenett