digi.no har over en rekke artikler pekt på gapet mellom Kunnskapsløftet og målet om digitale ferdigheter i skolene og lærernes manglende kunnskaper.
Hva nytter det med ambisiøse mål i læreplanen hvis læreren selv ikke kan håndtere digitale verktøy?
Les også:
- [22.10.2008] - Sett av en milliard til IKT i skolene
- [17.10.2008] Fordypning i IKT må bli obligatorisk
- [16.10.2008] Farvel, «kunnskapsløft»
- [15.10.2008] Lærerstudenter henger ikke med på IKT
I dag gikk det ut en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet om at lærerne er sikret penger til videreutdanning.
Det skal være satt av et budsjett på 400 millioner kroner.
Men på spørsmål fra digi.no til kommunikasjonsavdelingen i Kunnskapsdepartementet, er det ingen som kan svare på hva som er satt av til IKT.
Senere får digi.no en oppringning fra medierådgiver Siri Baastad fra Kunnskapsdepartementet som forteller dette:
- Det har ikke blitt satt av noe spesifikt til IT, sier Baastad til digi.no
Hun viser imidlertid til side åtte og ni i strategidokumentet for videreutdanning av lærere der det står:
Videreutdanning må også ivareta sentrale elementer i Kunnskapsløftet som vurdering, tilpasset opplæring, bruk av IKT i faget samt vektlegging av grunnleggende ferdigheter.
Hun forteller at det skal lages et fast system for videreutdanning for lærere. Det som omtales er en videreutdanning opptil 60 studiepoeng. Hvorvidt bruk av IKT skal være i fokus for etterutdanningen, er fortsatt uklart.
I pressemeldingen forteller kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell at han er glad for å kunne legge fram et varig opplegg for videreutdanning for lærere.
Videreutdanning av lærere er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, lærerorganisasjonene og Universitets- og høgskolerådet.
Partene har blitt enig om et system for finansiering der staten dekker alle kostnader til studieplasser. Staten dekker 40 prosent av kostnadene til vikar, det samme gjør kommunene. De siste 20 prosentene blir dekket av lærerne selv. De ordinære arbeidsoppgavene som lærerne har, skal bli redusert i arbeidstiden.
Videreutdanningen skal først og fremst rettes mot fagområder som det er behov for å styrke som matematikk, norsk, samisk og engelsk.
Opplegget til videreutdanning gir lærere inntil 60 studiepoeng i de enkelte fag og skal omfatte lærere som ikke har fordypning fra før, noe fordypning eller lærere som vil ta mastergrad.
