Ifølge en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå, ble antallet bredbåndsabonnementer nesten doblet i fra tredje kvartal i 2003 til samme kvartal i 2004. Antallet abonnementer var ved utgangen av tredje kvartal omtrent 550.000.
Ifølge SSB ser det fortsatt ut til at "folkelinja" har en nedlastingskapasitet på 704 kb/s. Men stadig flere får raskere forbindelser. Mens knapt 16.000 hadde abonnement på nedlastingshastighet på 1 Mb/s eller raskere i tredje kvartal av 2003, var tallet økt til 117.000 ved utgangen av tredje kvartal i fjor, altså en økning på 650 prosent.
Fortsatt er det de mest sentrale kommunene som har størst utbredelse av bredbånd i forhold til antall husstander. I snitt har 31 prosent av innbyggerne i disse kommunene bredbåndsabonnement, mens det tilsvarende tallet for de minst sentrale kommunene er 11 prosent. I prosent er det likevel de minst sentrale kommunene som har størst vekst i antallet abonnementer.
Ved utgangen av tredjekvartal i fjor hadde 57 av landets 434 kommuner maksimalt 10 bredbåndsabonnenter. 84 prosent av disse kommune er blant de minst sentrale i landet.
De ti kommunene med størst tetthet av bredbåndsabonnementer er Bærum, Sykkylven, Sola, Oppegård, Trondheim, Stavanger, Asker, Oslo, Nesodden og Sandnes. I Bærum har 40,5 prosent av husstandene bredbåndsabonnement, i Sandnes er tallet 34,2 prosent. Landsgjennomsnittet er derimot 25,1 prosent.
Tallene er kun hentet inn fra kommersielle leverandører. Både privatpersoner og bedrifter kan tegne flere Internett-abonnementer. Abonnementer som i utgangspunktet kan se ut til å være bedriftsabonnementer, kan være betalt av arbeidsgivere med installert i husstander. Det finnes også tilfeller hvor flere husstander deler ett abonnement.
SSB anser Internett med høyere nedlastingshastighet enn 384 kb/s som bredbånd.
Mer oversikt, også om bedriftsabonnementer, finnes på denne siden.
