Kompetanse for lærere og IT i skolen var den desidert viktigste og oftest omtalte saken som ble berørt på IT-samrådet som statsråd Rugaas hadde invitert til fredag.
Rugaas viste til ministerkonferansen i Bonn i juli der fokus ble satt på formålet med IT fremfor IT som vektøy. Noen av svarene den konferansen gav, ifølge Rugaas, var at en god IT-nasjon bør sikre alle lik utnyttelse av nettet, styrke sikkerhet og konfidensialitet i nettene, ha teknologinøytrale skatter og avgifter, samt legge til rette for elektronisk handel.
Rugaas fulgte videre opp med spørsmål som hvordan kan Norge bli en god IT-nasjon, og viste til at et IT-samråd er en del av samarbeidsprosessen mellom myndighetene, brukergruppene, forskerne og IT-næringen.
Tron Kleivane fra Næringslivets Hovedorganisasjon, sa at Norge ikke blir noen god IT-nasjon uten en sterk IT-næring. Han fremhevet tre avgjørende punkter for IT-næringen i Norge: verdens beste nett, kompetanse, og riktige virkemidler.
Per Morten Løchsen fra Forbrukerrådet hadde på følelsen at samfunnet var inne i en IT-rus, og at en burde komme ned på jorda uten å bli en bremsekloss i utviklingen. Han sa at klagesakene på IT-handel økte proporsjonalt med IT-utviklingen, og anbefalte oppbacking og styrking av forbrukerbevegelsen og forbrukerorganer for å bygge tillit i de nye internasjonale elektroniske markedsplassene.
En av de inviterte til IT-samrådet, Tron Øgrim, anbefalte Bendik Rugaas om ikke å konsentrere seg om teknologien, for den var det mange andre som likevel brydde seg om innenfor næringslivet.
- De to sakene som bør stå øverst på din dagsorden, Bendik, er å sørge for et bredt ikke-kommersielt innhold på den norske delen av Internett - på norsk, samt å sørge for en opprustning av skolen, sa han, og la til at om det ikke var innhold på nettet, så ville det heller ikke få brukere.
Han sa seg enig med Carl I Hagen om at en burde investere i IT i skolen uansett om det koster en milliard eller ikke.
- Framtiden vil fordømme oss om vi ikke gjør noe nå, og ifølge Statistisk Sentralbyrå vil en IT-investering i skolen heller ikke være inflasjonsdrivende.
Jostein Torp, fra Telesafe, bad forsamlingen ikke glemme at IT ikke bare var Internett, som i seg selv er flere tiår gammel. Han sa at teletakstene i Norge var rimelig bra og summerte opp sine synspunkter i fire poeng: 10-dobling av teleforskningen, opplæring - i første rekke til lærere, intensivering av IT-bruk i forvaltningen, samt rammebetingelser som ikke er til hinder for IT-næringen.
Per Morten Hoff i Kontor og Datateknisk Landsforening konstaterte at Norge i en ny undersøkekse var nede i andredivisjon med tanke på IT, og at årsaken til det var mangel på datamaskiner i skolen.
- Norge er ikke lenger best i verden. Både Sverige og Danmark er bedre enn oss. Nå er vi i en historisk posisjon, sa Hoff og la til at lærere trenger akutt IT-kompetanse. Han ønsket seg også raskt en Statoil-modell for lærere - hvor arbeidsgiver sponser private PC-er på sine ansatte.
Frode Bakken fra Norsk bibliotekforening pekte på at nettet er i ferd med å bli en viktig kanal for kjøp og salg av innhold.
Svein Erik Wilthil fra Kommunenes Sentralforbund fortalte at IT er i ferd med å bli akseptert som et viktig redskap i ressursforvantningen blant lederne i kommunene. Med 120.000 terminaler og årlige investeringer på 3 milliarder kroner er dette et kjempemarked for næringslivet.
Jørn Sperstad, fra Informasjonsteknologi-næringens Forening (ITF) og Bjørn Paulsen i Norsk Tele og informasjonsbrukerforening (Nortib) hadde begge skolerettede innlegg og la henholdsvis vekt på at en ikke bare kunne pushe PC-er på skolen uten samtidig å sørge for å ta vare på kompetansen til menneskene. Dessuten må en se helheten i IT-samfunnet med den naturlige startfunksjonen skolen hadde i samfunnet.
Heidi A. Austlid, som tidligere i vår ble leder av Ungdommens IT-råd, tok utgangspunkt i skolen, der hun mente at det stod dårlig til. Dagens satsing eller mangel på sådan, ekskluderer mange grupper. I grunnskolen ligger snittet på 22 elever per datamaskin, på ungdomsskolen 16 per maskin og i videregående skole 6 per maskin. Dette gjør at mange ikke får nødvendig opplæring, også fordi lærernes kunnskaper ikke er i tråd med behovet. Hun mente at den store forskjellen i skolen var en trussel mot enhetsskolen. Hun tok også til ordet for en Statoil-modell for elevene.
Per Øyvind Heradstveit, som er leder av Eldres IT-råd, tok utgangspunkt i språket.
- Bill Gates skal ikke være verdens kulturminister. De små språknasjonene faller utenfor Internett, som er totalt dominert av engelsk. De som behersker IT, behersker også engelsk. EU er blant annet oppmerksomme på dette, sa Heradstveit og henviste til ny teknologi som gjør at en kan få oversatt e-posten sin fra og til flere europeiske språk inkludert islandsk, men foreløpig ikke norsk.
