Venstre er større enn Arbeiderpartiet, mens Liberalistene, Miljøpartiet de Grønne, Rødt og Piratpartiet havner godt over sperregrensen.
De borgerlige har et soleklart flertall med Høyre som største parti og Fremskrittspartiet like bak.
Dette er virkeligheten dersom man skal tro resultatene fra undersøkelsen hvor vi uformellt spurte digi-leserne om hva de skulle stemme på i år.
Uformell undersøkelse
Men disse resultatene må tas med en god klype salt. Det er nemlig en grunn til at Stortingsvalget ikke skjer via Google Forms.
Stikkord er svakheter i undersøkelsen og omfattende forsøk på stemmejuks.
Mer om dette senere. Først: Resultatene.
Resultatene fra digi-valget er her satt opp mot august-resultatene til Pollofpolls, som ser på snittet av de siste meningsmålingene. Det er kun FrP, SV og Høyre som havner noenlunde likt som de siste meningsmålingene hvor den jevne nordmann er spurt.
Den største prosentvise økningen ser vi hos partiene Liberalistene og Piratpartiet. Mens Liberalistene tidligere er målt til mellom 0,2 til 0,6 prosent oppslutning, kan de i digi-valget glede seg over en ellevedobling av sine fra før av beste målinger.
Piratpartiet har et budskap som resonnerer godt blant IT-velgerne. Ved forrige stortingsvalg fikk de 0,35 prosent av stemmene, nå ligger de på utrolige syv prosent.
Dårligere går det for Arbeiderpartiet. Mens man gjerne snakker om den magiske 30-prosentgrensen til partiet, snakker digi-velgerne om den magiske 10-prosentgrensa. En grense de såvidt klarer å holde seg over i vår avstemming. Kristelig folkeparti og Senterpartiet må se oppslutningen sin halvert. Førstnevnte havner godt under sperregrensen, mens sistnevnte vaker over den.
Med tanke på Arbeiderpartiets kriseresultater, er det kanskje finurlig at Rødt går på et brakvalg med en dobling fra meningsmålingene til seks prosent. Digis lesere bryter ned de gamle partiskillelinjene.
Rasmus Hansson kan også juble - partiet hans går fra fire til 8,4 prosent.
Stemmejuks og svakheter i undersøkelsen
En svakhet i undersøkelsen var at man måtte registrere en stemme for å se hva andre hadde stemt.
Dette fører til at en rekke ubestemte velgere trykker på tilfeldige partier for å komme seg til resultatsiden.
Den observante stemmegiver fikk nok også med seg at man ved å oppdatere siden kunne stemme flere ganger. Vanligvis må man inn i inkognito-modus for å svare flere ganger på avstemminger.
Dette kunne blitt omgått, eller i alle fall gjort vanskeligere, ved å kreve Google-innlogging for hver stemme. Men av personvernsårsaker valgte vi å gå for den åpne varianten.
Flere har derfor oppdatert siden og stemt flere ganger. Noen har tilsynelatende sittet i timevis og gjort nettopp dette.
Av totalt 2765 stemmer var nært halvparten dobbelt- eller mangedobbelstemmer. Disse ble rensket ut i etterkant.
