Deoksyribonukleinsyre, mer kjent som DNA, har vist seg å være et lagringsmedium med svært lang levetid. Forskere har blant annet greid å sekvensere deler av DNA-et til mennesker som levde for mer enn 400.000 år siden.
Barnekonvensjonen digitalt lagret i DNA
- For å kode dokumentet til arkiveringskopier i DNA, blir de digitale filene først konvertert fra den binære koden ved å bruke 0 og 1 av digitale data til sekvenser av A, C, T og G av EMBL-EBI. Twist Bioscience syntetiserer deretter DNA-et i korte segmenter i sekvensrekkefølgen. De korte DNA-segmentene inneholder hver rundt 12 byte med data i tillegg til et sekvensnummer for å indikere deres plassering i den totale sekvensen. Dette er prosessen med lagring.
- For å sikre at filen er lagret nøyaktig, leser Twist sekvensen tilbake for å sikre 100 prosent nøyaktighet. Til slutt, for å lagre dokumentet for fremtiden, plasserte Imagene SA kopier av dokumentet kodet i DNA i DNA-skjell, små rustfrie
stålkapsler, laserforseglet under inert atmosfære. - Den 20. november vil DNA-prøven bli lagret i permafrosten på Arctic World
Archive på Svalbard.
I tillegg gjør DNA det mulig å lagre data svært tett. Dette gjør at forskere, blant annet hos Microsoft, ser på DNA som en lagringsmetode med stort potensial. Enkelte kaller det for naturens egen harddisk.
I dag kunngjorde Unicef Norge at organisasjonen i forbindelse med 30-årsmarkeringen for FNs konvensjon for barnets rettigheter har fått i oppdrag å finne en måte som sikrer dokumentet for all fremtid.
Dette er løst ved at en kopi av barnekonvensjonen lagres i en DNA-kapsel. Denne kapselen skal den 20. november plasseres i Arctic World Archive på Svalbard. Arkivet er et samarbeid mellom norske Piql og Store Norske Spitsbergen Kulkompani.
Dette skal være første gang et dokument lagres offisielt på denne måten.
Svakhet i skyen
I en pressemelding skriver Unicef Norge at organisasjonen ser en svakhet i måten all viktig informasjon i dag lagres «i skyen» på, altså på harddisker i store lagringshaller.
Ifølge Unicef er disse sårbare for krig, naturkatastrofer, hacking og mye annet. Frem til nå har viktige dokumenter som barnerettighetene vært lagret på alt fra disketter og CD-ROM til minnebrikker og harddisker. Historien viser at dette er formater som bare om noen tiår kan ha blitt vanskelige å få lest av.
Saken fortsetter under bildet.
Nå kommer DNA-lagring: Kan lagre 13 terabyte i en «vanndråpe»
Syntetisk DNA vil alltid kunne leses, heter det i pressemeldingen.
– I dag er det faktisk lettere å hente ut informasjon fra forhistoriske levninger enn fra en
gammel mobiltelefon. Å lagre digital data i syntetisk DNA er som å kode i vanlige
datamaskiner, det er bare et annet språk, det er akkurat som å oversette fra kinesisk til
engelsk, sier Nick Goldman i pressemeldingen.
Goldman er Senior Scientist ved EMBL’s European Bioinformatics Institute i Cambridge i England, som er ansvarlig for kodingen av dokumentet.
Etter kodingen, har dokumentet blitt syntetisert og sekvensert av Twist Bioscience i San Francisco, før den ferdige syntetiske DNA-prøven er lagt i små pilleformede kapsler i rustfritt stål av Imagene SA i Pessac, Frankrike.
Norsk Datasenterindustri: Vil innføre stort depositum for å stå i strømkø
