Viktig signal om dype lenker fra dansk dommer

Fredag forbød Fogedretten i Danmark store deler av virksomheten til Newsbooster i en unik dom i nordisk sammenheng.

Fredag forbød den danske dommer Michael Kistrup tjenesten Newsbooster å "dyplenke" til artikler fra 28 danske aviser, herunder kjente aviser som Berlingske Tidende, Børsen, Ekstra Bladet, Jyllands-Posten og Information. Den danske dommeren har sett saken med øyne renset for nettideologisk dommedagsprat, og latt den pragmatiske danske kremmersjels oppfatning av rettferdighet være førende.

Den første rettssak i Norden om "dype lenker" fikk dermed et foreløpig punktum den 5. juli. Da forbød dommeren i Fogedretten i Danmark Newsbooster:

1. Å tilby en nyhetstjeneste med dype lenker fra hjemmesidene newsbooster.com og newsbooster.dk direkte til nyhetsartikler i internettutgavene av de 28 avisene;
2. Å foreta eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring for allmennheten, samt distribusjon av overskrifter fra internettutgavene av de 28 avisene;
3. Å distribuere elektroniske nyhetsbrev med dype lenker direkte til artikler i internettutgavene disse avisene;

I en uttalelse sier direktør Anders Lautrup-Larsen i Newsbooster at "Dommen ... vil ha en skadelig effekt for Danmark og dansk IT", og at "saken er en liten seier på veien mot et totalt monopolisert nyhetsmarked ..."

Idéen med tjenester som Newsbooster er like gammel som verdensveven selv. En av de første krangler om retten til å lenke til nyhetsstoff fant sted allerede i slutten av 1996, mellom på den ene siden daværende sjef for Riksnett, Rolf Larsen og hans rådgiver Bente Sollid (nå med Hansen bakerst), den gang i Digital Hverdag, og på den andre siden undertegnede, som den gang var ansvarlig redaktør for digi: I etableringen av den nye nettjenesten Riksnett, startet de en agenttjeneste som systematisk hentet ut alle overskrifter fra digi:data, digi:tele og digi:media (som var måten tjenestene ble benevnt da) og sørget for at når leseren klikket på overskriften ble artikkelen hentet inn i en kontekst hvor digi var borte og leseren fikk inntrykk av at Riksnett hadde laget saken.

Referater og kommentarer fra denne debatten er fremdeles tilgjengelig i digi.no, søk blant annet under overskriftene:

"Riksagenten" var usedvanlig frekk, og sammenlignet med den fremstår tjenester som Newsbooster som de rene gentlemannsforbrytere.

Men gentleman eller ei, en forbrytelse er en forbrytelse.

Dette med rett og galt på Internett er ikke så lett. Folk flest har ikke noe ordentlig sammenligningsgrunnlag, og derfor kan det være vanskelig å skille mellom hederlighet og fusk, selv for de som sitter midt oppi det.

I saken mellom Newsbooster og avisene, fremholdes retten til å lenke til annet stoff på nett som en grunnleggende rettighet. digi.nos nåværende ansvarlige redaktør Øystein Kvistad har selv i kommentaren "Something is rotten in the state of Denmark" tatt til orde for Newsboosters selvsagte rettigheter og danske avisers manglende forståelse av virkeligheten.

Les saken her:

Og sant nok er lenker, så direkte til kilden som mulig, en del av nettets natur. Men det er en forskjell på å backe opp artikkelstoff med fakta eller referere til lignende sider på nett, og det å etablere kommersielle tjenester som systematisk samler inn, kontekstualiserer og personaliserer nyhets- eller annet stoff, for dernest ta betalt - enten i form av annonser eller direkte fra brukerens lommebok.

I avisenes - og særlig de rene nettavisenes tilfelle - er dette tross alt innhold som har en produksjonspris som er vesentlig. Dette vet både Newsbooster og nyheter.no. Når slike tjenester tar steget fra å være gratis søkemotorer til å ta betalt for sine tjenester, uten synderlige anstrengelser for å tilby kildene deler av overskuddet, eller i det hele tatt spørre kildene om lov, overskrider de etter min mening en grense for god forretningsskikk.

Det er derfor ingen grunn til å kondolere danske nettaktører med denne dommen, snarere bør vi gratulere dommer Kistrup med en klok avgjørelse. Kistrup har sett saken med øyne renset for nettideologisk dommedagsprat, og latt den pragmatiske danske kremmersjels oppfatning av rettferdighet være førende.

Det er prisverdig og gir et viktig signal om at det finnes grenser for å ta seg til rette blant fruktene av andres arbeid, selv om de er tilgjengelig på Internett.

Til toppen