«Denne debatten skaper et bilde av den store stygge skjermen som ikke ligner på de små skjermene som faktisk brukes i skolen».
Det skriver førsteamanuensis Lenka Garshol og førstelektor Susan Lynn Erdmann i den nye boka Logg på!, hvor de er to av flere bidragsytere fra Universitetet i Agder (UiA).
77 elever, lærere, fagpersoner og forskere belyser temaer knyttet til unge, skjermbruk og læring. Bokas formål er å gi en bedre og mer opplyst debatt om teknologi i utdanning.
Noe annet enn tanketom skrolling
«Noen ganger vil et digitalt verktøy være det beste pedagogiske verktøyet, og noen ganger vil det ikke være det. Et moderne og proaktivt læringsmiljø vil ha plass til begge deler», skriver Garshol og Erdmann videre i sin artikkel.
De har gjennomført en pilotstudie hvor de observerte bruken av skjerm i engelskundervisning hos to lærere ved en barneskole og tre ved en ungdomsskole. Her så de at skjermen ble brukt for det meste til å effektivisere og tilrettelegge oppgaver som tidligere ville blitt gjort på papir.
I den grad de fant uhensiktsmessig bruk av skjermer, lignet dette mer på «en kjedelig gammeldags diktat» enn en «hjerneråtnende doomscrolling».
– Dette kan være oppgaver som gir lite kreativt spillerom til elevene og istedenfor vektlegger kun teknisk gjennomføring av oppgaven, forteller Garshol.
Lærerne de observerte, var også opptatt av at riktig teknologi er viktig for å støtte elevenes læring, særlig for elever med utfordringer som lese- og skrivevansker.
Et spørsmål om «for eller mot skjerm»
– Det viktigste spørsmålet bør være: Hva fremmer god læring? Vi må løfte frem mulighetene digitale læringsressurser gir, sier Kjerstin Breistein Danielsen.
Hun er leder for Undervisningsverkstedet på UiA, og med sin artikkel med kolleger fra andre utdanningsinstitusjoner vil også hun nyansere den polariserte debatten om skjermbruk i skolen:
– I dag blir disse ofte oversett når diskusjonen reduseres til et spørsmål om «for eller mot skjerm». Dette handler om mer enn skjermtid. Det handler om å utvikle elevenes digitale dømmekraft i møte med en stadig mer kompleks informasjonsverden.
På Undervisningsverkstedet samarbeider lærere, studenter og lærerutdannere om å utforske undervisning med og uten teknologi.
– Lærere trenger et faglig fellesskap hvor de kan utvikle den digitale kompetansen som kreves i dagens og fremtidens klasserom – og det samme gjelder våre lærerstudenter. Vi må sørge for at de får den erfaringen og opplæringen de trenger for å finne god balanse mellom det analoge og det digitale som bidrar til å styrke elevenes læring, sier hun.
Bidrar i skolehverdagen
I flere år har universitetslektor Line Reichelt Føreland jobbet med et prosjekt der forskere og lærere ved UiA og Samisk høgskole har brukt dataspillet Minecraft for å undervise om samisk tematikk i skolen.
Det har ført henne til utallige klasserom for å teste spillet med elever og lærere. Her får de utforske den samiske verden og besøke steder som Sametinget i Karasjok gjennom spillet.
«Noen ganger får jeg også tilbakemeldinger om hva bruk av spill i klasserommet kan gjøre for inkludering. Det løfter frem elever som gjerne ikke får skinne i klasserommet til vanlig, enten fordi de har meldt seg ut eller bare ikke er vant til å være den i klassen som er faglig sterk», skriver hun i sitt bidrag i boka.
Føreland er klar på at skjerm og dataspill ikke er svaret på alle utfordringer i klasserommet. Noen utfordringer løses ved at skjermen legges bort eller brukes mindre:
– Men noen ganger er skjermen en god løsning – både for elever som har falt litt utenfor og for elever som har ulike typer behov.
Dataspill på skolen skal heller ikke være det samme som spilling på fritida.
– På skolen skal spill ha faglig verdi og støtte læring, sier hun.
Digitale utfordringer
Men selv om digitaliseringen av skolen gir muligheter, har det også skapt utfordringer.
– Særlig knyttet til personvern, reklame og manipulerende design, påpeker førsteamanuensis Niamh Ní Bhroin.
– Noen apper samler inn personopplysninger og viser reklame basert på elevenes adferd. De bruker også design som gjør det vanskelig å slutte, som varsler og belønninger. Selv om det er bred enighet om at barn ikke skal utsettes for slik reklame, er det vanskelig for skoler å hindre det.
Ní Bhroin er spesialist på barn og unges skjermbruk og har vært med i det regjeringsoppnevnte Skjermbrukutvalget, som leverte en rapport med råd om barn og skjermbruk i november 2024.
Utvalget peker på tre utfordringer som påvirker elevene:
– Det handler om at lærere har ulik digital kunnskap, kommuner har forskjellige muligheter til å sjekke kvaliteten på digitale verktøy, og det finnes lite kontroll med selskapene som lager disse verktøyene for skolen, sier Ní Bhroin.
I sin kronikk i boka etterlyser hun et sterkere samarbeid mellom kommuner og med EU for å sikre at digitalisering i skolen fremmer læring, lik tilgang og personvern for alle elever:
– Forordningen om digitale tjenester i EU kom i 2022. Den forbyr manipulerende design og adferdsbasert reklame rettet mot barn. Men denne er ennå ikke innført i Norge. Derfor er norske elever mer utsatt, selv om et lovforslag er varslet før sommeren 2025, sier forskeren.
Artikkelen ble først publisert på UiA.no
Vil ha 15 års aldersgrense på sosiale medier – prøver å overtale EU
