Vil bruke 3D-teknologi til pasientbehandling

Second Life er en virtuell verden der man kan styre en avatar (en stedlig representant for spilleren), og kommunisere med andre spillere.

Næringslivet har fått øynene opp for Second Life og store IT-selskaper som IBM, Sun og Dell har allerede etablert seg der.

    Les også:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi har vår egen ChatPwC som kjører lokalt. Vi deler derfor ingen informasjon ut av huset

• [21.06.2013] Folk strømmer fortsatt til Second Life
• [10.07.2008] Teleporterte avatarer mellom 3D-verdener
• [11.02.2008] Statsstøtte til virtuelt bibliotek
• [11.10.2007] Nå skal 3D-internett bli en realitet
• [28.09.2007] Høgskolen i Molde skal undervise i Second Life
• [28.08.2007] Tror at Second Life blir større enn web
• [24.08.2007] IBM bemanner Second Life-kontorene
• [02.08.2007] Ekte krise i virtuelle Second Life
• [25.07.2007] Går for Second Life i undervisning

I janaur opprettet IBM en egen forretningsgruppe som skal jobbe med Second Life, og gjør satsningen kommersielt. IBM tror det virtuelle miljøet har stort potensiale innen kurs, konferanser og handel.

Men også helse og pasientbehandling kan nå få en helt ny dimensjon med Second Life-teknologi.

IBMs forskere har utviklet et helt nytt konsept for diagnose av pasienter. Ved hjelp av en tredimensjonal avatar i for eksempel Second Life kan helsepersonell visualisere pasientenes helsedata på en helt ny måte.

- Dette er helsevesenets svar på Google Earth: Et verktøy som kan vise kroppens sykdomskart slik Google Earth viser geografien ned til minste detalj, forteller kommunikasjonsdirektør Per Vassbotn til digi.no.

Ved å klikke på avatarens ulike kroppsdeler får legen øyeblikkelig opp hele sykdomshistorien i tekst sammen med laboratorieresultater og røngtenbilder.

Prototypen, kalt Anatomic Symbolic Mapper Engine (ASME), er utviklet ved IBM Zurich og kan komme til å gjøre helt om på helsevesenets rutiner ved diagnostisering og behandling av pasientdata. I dag foregår dette bare delvis med støtte fra elektroniske pasientjournaler og svært ofte basert på papirbaserte dokumentasjon eller i lukkede datasystemer.

Ved å gjøre tilgjengelig pasientens helsedata tredimensjonalt i sanntid på tvers av helseregioner, spesialister, organisasjonsenheter og land kan man få en langt raskere og sikrere diagnostisering på tvers av alle grenser.