Vil bruke kunstig intelligens for et grønnere mobilnett

Direktør for kunstig intelligens i Telenor, Astrid Undheim, leder en gruppe i selskapet som har jobbet med temaet, blant annet i Danmark. De valgte å levere inn en beskrivelse av utfordringen til mobilorganisasjonen GSMAs «Global AI Challenge 2019». Telenors forslag til utfordring for kunstig intelligens, er ett av fire som ble antatt og som forskere og studenter ved The Alan Turing Institute i London skal kaste sine akademiske krefter på fra mandag 2. til fredag 6. september. Resultatene blir presentert på GSMAs konferanse MWC i Los Angeles i oktober.

– Temaet kommer fra et prosjekt vi har jobbet med internt i en seks måneders tid. Årsaken til at vi ønsker å være med på GSMA-utfordringen er at vi gjerne henter gode ideer og løsninger fra andre ved å eksponere det vi holder på med eksternt. Turing-instituttet har et veldig profesjonelt opplegg og vi er opptatt av å se hvordan de får til samspill mellom industri og akademia innenfor kunstig intelligens, sier Undheim på telefon fra Sør-Italia, der hun er på ferie.

Kun fokus på radio

Undheim understreker at prosjektet – og GSMA-utfordringen – kun dreier seg om radioaksess delen av mobilnettet. Utgangspunktet er at radionettet står påslått og bruker strøm, selv om det ikke er kunder tilknyttet basestasjonen.

– Det vi ønsker å få til, er å forutsi belastningen, trafikken, på en basestasjon en dag eller kortere tidsintervaller fram i tid. Hvis vi kan forutse når trafikken vil være lav, kan vi skru av noe av kapasiteten og spare strøm. Poenget er selvsagt å finne ut hvordan vi kan gjøre dette uten at det gir negative konsekvenser for kundene, sier Undheim.

For mobiloperatører er strømsparing det samme som lavere driftsutgifter. Kraft er en vesentlig del av driftskostnadene ved å drive mobilnett, i størrelsesorden 50-100 millioner kroner i året for Telenors operasjoner i Norden.

– Vi håper at kunstig intelligens, maskinlæring og andre analyseverktøy vil fortelle oss hvor konservative vi skal være når vi skrur av kapasiteten i mobilnettet, sier Undheim.

Penger i nord, dekning i sør

Forskningsdirektør Bjørn Taale Sandberg i Telenor Group sier til Inside Telecom at mens strømsparingsprosjektet handler om penger og miljø i Norden, kan det bety bedre mobildekning i fattige deler av verden.

– I Danmark og Norge kommer strømmen fra vann og vind, men i land som Pakistan og Bangladesh står basestasjonene ofte på steder der det ikke er noe strømnett. Det benyttes solceller og diesel. Om vi kan benytte kunstig intelligens og maskinlæring til å få disse basestasjonene til å fungere bedre, er det kjempebra, sier Sandberg, som roser GSMA for sitt initiativ, ettersom IKT-industrien står for store deler av verdens CO2-utslipp i form av kraftforbruk.

Undheim sier det er en rekke geografiske områder som er kandidater til strømsparing fra mobilnettet, og nevner ferieområder, der det i lange perioder vil være lite folk i mobilnettet. Et annet eksempel er områder med mange bedrifter, som har lite trafikk mellom 16.00 og 08.00.

Aldri helt avslått

– Vi vil alltid ha basis konnektivitet på plass. Når det kommer kunder inn i nettet, er det allerede funksjoner i nettverket som skrur opp kapasiteten. Det er å skru av når det kan gjøres, som er utfordringen, sier Undheim, som har et mål om opp mot 20 prosent reduksjon av strømforbruket bare fra radiodelen av mobilnettet.

En annen stor kraftsluker i mobilnett er datasentrene, som med 5G sannsynligvis vil bli distribuert i form av mange mindre datasentre i ytterkantene av nettverket. Her foregår det kontinuerlig et arbeid av aktører som Google for å få ned både utgifter og miljøbelastningen fra serverparkene. Google hevder selv på sine nettsider at de har oppnådd å bli 50 prosent mer effektive i bruk av strøm, sett i forhold til «andre» aktører i datasenterindustrien.

Les mer om GSMAs «Global AI Challenge 2019» på disse lenkene:

GSMA Global Artificial Intelligence Challenge 2019

De fire prosjektene som er valgt ut

The Alan Turing Institute om utfordringen fra GSMA til forskere og studenter

Denne artikkelen ble først publisert på bransjenettstedet Inside Telecom