En krets med 17 memristorer. Hver memristor er satt sammen av to lag med titandioksid, som er plassert mellom to ledere. (Bilde: HP)

Vil erstatte flashminne innen 18 måneder

HP lover at memristor-teknologien snart vil komme på markedet.

Det kjempes en innbitt kamp mellom ulike teknologiselskaper om å gjøre nye teknologier for lagring av data kommersielt tilgjengelige. I benytter de fleste elektroniske enheter enten harddisker eller flashminne for å lagre overskrivbare data over tid, men en rekke alternative løsninger er under utvikling. En del av disse er omtalt i denne artikkelen.

Hvilke av de kommende teknologiene for ikke-flyktig minne som vil komme først på markedet, har lenge vært et åpent spørsmål. Men under International Electronics Forum 2011 som ble arrangert i Sevilla i forrige uke, kom HP Labs-forsker R. Stanley Williams med helt konkrete løfter om når selskapet vil komme med kommersielt tilgjengelige produkter basert på memristorer.

Memristoren er den nyeste av de fire passive kretskomponentene. De øvrige er motstanden, kondensatoren og induksjonsspolen. Memristoren («memory+resistor») ble første gang beskrevet i 1971, men først våren 2008 greide man å lage en. Det ble av en gruppe ved HP som ledes av Williams.

Memristorer kan ta vare på data også når strømmen skrus av. Dataene skal også kunne leses og skrives svært raskt, noe som gjør det aktuelt å bruke memristorer også som alternativ til DRAM og SRAM. Flere detaljer om memristoren finnes i denne artikkelen.

Bilde: HP

– Vi planlegger å komme på markedet med en brikke som kan erstatte flash innen halvannet år, og vi har også til hensikt å komme med en SSD-erstatning innen halvannet år, sa Williams ifølge ElectronicsWeekly.com.

– I 2014, muligens, eller helt sikkert innen 2015, vil vi ha en konkurrent til DRAM, og deretter vil vi erstatte SRAM. Flash er allerede unnagjort, nå går vi etter DRAM, og vi mener at vi kan forbedre svitsjeenergien per bit med to størrelsesordener, sa Williams.

Med HPs 5 nanometers tynnfilm-teknologi skal det ifølge Williams være mulig å stable et vilkårlig antall lag, hver med 500 milliarder memristorer, på toppen av CPU- og GPU-brikker. Dersom man kan lagre én bit per memristor, tilsvarer et slikt memristorlag 62,5 gigabyte med minne – som er integrert i selve prosessorbrikken. Det gir kortere avstand mellom minnet og prosesseringskretsene, noe som normalt vil bidra til både økt ytelse og redusert bruk av strøm.

– Vi putter det ikke-flyktige minnet rett på toppen av prosessorbrikken, og fordi vi ikke sender dataene ut av brikken, får det det samme som 20 år med ytelsesøkning i henhold til Moores lov, hevdet Williams.

Ifølge Williams har HP allerede laget hundrevis av wafere (silisiumskiver) med memristorer.

– Vi ligger langt foran det vi trodde vi ville være på dette tidspunktet, sa Williams.

HP har ingen planer om å produsere memristorbrikkene selv. I stedet vil selskapet lisensiere ut teknologien.

– Planen er å lisensiere denne teknologien til alle som ønsker den, og vi vil lære dem hvordan de kan lage dette. Men du må stille deg i kø, noe mange allerede har gjort, sa Williams.

HP kunngjorde allerede i fjor et samarbeid med Hynix om produksjon av memristorbaserte brikker.

Til toppen