Onsdagens digi-reportasje om IT-næringens samstemte protest mot dagens opsjonsbeskatning har satt ny fart i debatten omkring ordningen. Under regjeringens rådsmøte i Kristiansand tirsdag kom det fram at det spesielt er IT-industrien som rammes av denne høyst spesielle beskatningsformen, og stadig fler spør seg nå om Stortinget egentlig var klar over hva opsjonsavtaler egentlig innebærer for bedrifter og ansatte da skatt på opsjoner ble vedtatt.
I et brev finansdirektør Morten Løfsnæs i Dolphin Interconnect Solutions sendte til stortingsrepresentant og nestleder i Finanskomitéen, Per Kristian Foss (H) så tidlig som i april, går det fram hvordan dagens skatteregler på opsjoner virker i praksis. Brevet bekrefter digis artikkel om at det spesielt er IT-industrien som rammes av ordningen.
I brevet beskriver Løfsnæs hvordan Dolphin har opplevd reglene om opsjonsbeskatning etter at selskapet høsten 1995 gjennomførte en aksjeemisjon som tilførte selskapet cirka 300 millioner kroner. Som en del av den emisjonen ble det utarbeidet et program for tildeling av aksjeopsjoner til samtlige ansatte og andre nøkkelpersoner.
"Som kjent er det stor konkurranse om kvalifiserte ingeniører i informasjonsteknologi-industrien. Hos mange av de aktørene som ligger i forkant av den teknologiske utviklingen er kunnskapene og erfaringene hos de ansatte å regne som selskapets viktigste aktiva. Samtidig overbyr bedrifter hverandre for å få tak i de dyktigste personene. Da er det om å gjøre å finne midler som gjør det mindre fristende for den enkelte ansatte å skifte beite, uten at personalkostnadene blir for høye. Det er i slike tilfelle opsjonsordninger er en interessant løsning for arbeidstaker så vel som arbeidsgiver", skriver Løfsnæs i brevet, og legger til at det for Dolphins vedkommende i tillegg var et moment at de som var med i de første årene og tok den betydelige risiko forbundet med å starte et utviklingsselskap, skulle få en påskjønnelse hvis markedsverdien på selskapets aksjer ble slik man håper på.
De fleste av Dolphins ansatte inngikk sine opsjonsavtaler i 1995, altså før forskriften om skattlegging av opsjonsavtaler trådte i kraft. De som ansettes etter 1. januar 1996 vil imidlertid ikke kunne inngå noen opsjonsavtale med selskapet, i og med at den nye skatteordningen gjør dette økonomisk uinteressant.
"Dette betyr igjen en urettferdighet i forhold til nye og gamle ansatte og i mellom de som er ansatt i Norge og de som er ansatt i USA", påpeker Løfsnæs, som uttrykker svært liten forståelse for den nye skatteforskriften.
"Det er vel den eneste situasjonen i norsk skatterett hvor skatteplikt oppstår før noen form for gevinst eller fortjeneste er realisert. Hvis Stortinget ønsker å stoppe den type ordninger hvor kun selskapets ledelse sikrer seg ekstrafortjeneste gjennom gunstige opsjonsavtaler, kan vi ha en viss forståelse for dette. Men at Stortinget ønsker å frata arbeidstakere i IT-industrien og for såvidt også i mange andre virksomheter, muligheten til en ekstraordinær honorering hvis selskapet utvikler seg positivt, er uforståelig", tordner Dolphin-direktøren.
"Dersom det er et politisk ønske om å satse på IT-industri, burde det også være ønskelig å legge rammebetingelsene best mulig til rette slik at hverken bedrifter eller ansatte finner det interessant å flagge ut", poengterer Løfsnæs. Han viser til at det fra mange hold er uttrykt ønske om å stimulere til at flere eier aksjer i den bedrift de er ansatt, for derved å kunne få sin del av en eventuell verdistigning i selskapet. Aksjeopsjoner er et rettferdig, enkelt og lite ressurskrevende middel til å oppnå alt dette, mener Dolphin-direktøren.
Brevet avsluttes med en oppfordring til Per Kristian Foss og Finanskomiteen om å foreslå å endre "Forskrift om Skattlegging av Opsjoner i Arbeidsforhold" slik at den ikke gjøres gjeldende i de tilfeller hvor samtlige ansatte får tilbud om en opsjonsavtale.
