En debatt om digitale militære virkemidler er sterkt ønskelig, mener oberstløytnant Roger Johnsen i Cyberforsvaret. (Bilde: Per Ervland)

Vil ha debatt om kybervåpen

Hvorfor så mye hemmelighold? digi.no spør Cyberforsvaret.

JØRSTADMOEN LEIR (digi.no): Forsvaret har en evne til å drive offensive kyberoperasjoner. I Norge er ansvaret overlatt til E-tjenesten. Hva slags kapasitet de har på området er ukjent.

I motsetning til Norges konvensjonelle våpenarsenal og Forsvarets øvrige stridsevne, har dette heller ikke vært synlig debattert, ikke engang på Stortinget.

Under vårt besøk hos Cyberforsvaret spør vi derfor oberstløytnant Roger Johnsen, en av landets mest erfarne kyberkrigere:

Hvorfor er det så mye hemmelighet rundt offensive kybervåpen?

Det er relativt lett å lage kybervåpen hvis man har oppskriften – Akkurat nå er teknologien, våpnene og bruken av dem såpass nytt, så jeg tror man er usikker på hvilke konsekvenser det får hvis man sprer kunnskapen for mye. Det er relativt lett å lage kybervåpen hvis man har oppskriften. Man kan kopiere de. Man trenger ikke bygge og sette sammen noe mekanisk.

De fleste vil derfor innse at slike digitale militære stridsmidler og teknikker ikke er noe som bør falle i uriktige hender, mener han.

– Med tanke på at det er en usikkert rundt effekten av kyberteknikker, og konsekvensene hvis de blir spredt rundt, vil det være naturlig at man vil holde det litt for seg selv.

Cyberforsvaret ønsker å reise en bred debatt om denne nye, raskt økende krigføringsarenaen.

– Jeg vil gjerne at politikerne debatterer alle sider ved bruken av kyberkapasiteter, og spesielt hvordan man skal opptre i kyberdomenet og hvilken profil man skal velge for å etablere en defensive nasjonalstatlig ambisjon. Norge har jo en klar defensiv nasjonalstrategisk ambisjon. Noe annet vil det heller ikke være naturlig for en småstat å ha. Men for å realisere en slik ambisjon må man både bruke offensive og defensive virkemidler. Avgrenser man seg i høyintensitets operasjoner til kun defensive tiltak vil man la seg skyve lengre og lengre tilbake. En debatt rundt de militære virkemidlene tror jeg er sterkt ønskelig, sier Johnsen.

Generalmajor Roar Sundseth er sjef for Cyberforsvaret.
Generalmajor Roar Sundseth er sjef for Cyberforsvaret. Bilde: Marius Jørgenrud

Oberstløytnanten viser til at generalmajor Roar Sundseth, sjef for Cyberforsvaret, nylig holdt et foredrag i Oslo militære samfund. Det var et innlegg som nettopp kan forstås som et ønske om å få startet den debatten.

Identifikasjon

Å identifisere motstanderen eller fienden er svært krevende når slagmarken er digital. Det er kjent fra det sivile samfunnet og problemstillingen er like aktuell for forsvaret. Sporene, hvis det i det hele tatt er noen spor kan være forfalskede og peke i feil retning.

– Hvis vi avdekker noe først etter en hendelse har inntruffet har man i militær sammenheng lite eller ingenting å gå på for å bekjempe et kyberangrep. Men ved effektiv overvåkning av egne systemer vil man kunne følge fiendtlig kartlegging over tid. Dette er en del av tilnærmingen som vi bør ha, både for å kunne stadfeste at noe er i ferd med å skje og kunne iverksette effektive forsvarstiltak, men også for å kunne si noe om aktørbildet som er involvert, sier Johnsen.

– For øvrig er internasjonalt samarbeid ett av de viktigste virkemidlene for å stadfeste eller sannsynliggjøre opphavet til kyberspionasje og –angrep, sier oberstløytnanten som leder Forsvarets ingeniørhøgskole.

Dette er del 3 av en serie artikler digi.no kommer med fra vårt besøk hos Cyberforsvaret på Jørstadmoen militærleir.

    Les også:

Til toppen