Datatilsynet er bekymret for at bilder fra video-overvåkning blir lagt ut på Internett og at personvernet dermed blir svekket. I siste nummer av Datatilsynets magasin Spor, blir problemstillingen tatt opp for unngå at slike bilder blir lettere tilgjengelig gjennom Internett.
- Bakgrunnen for at vi tar opp dette er av generell karakter. Vi får stadig flere henvendelser knyttet til internettbruk, ikke bare utlevering av opplysninger, men også formidling av bilder fra videokameraer man se på Internett. Noe av dette kan være lovlig, blant annet om det ikke er personovervåkning det er snakk om. Et eksempel er når det gjelder trafikkovervåkning i et veikryss der formålet er å skape oversikt over trafikken, hvor kameraer tar bilder sporadisk, ikke fast eller vedvarende, understreker Knut Kaspersen, som er sjef for juridisk seksjon i Datatilsynet.
- Vi bruker også å si at vi ikke liker at man plasserer ut kameraer der folk kan gå forbi og si "tjo og hei". I dag er det i utgangspunktet bare politiet som kan få tilgang til informasjon utover den som har kameraet. Da blir det kunstig at man legger ut de samme bildene på Internett. Man har ingen oversikt over hvem som klikker på bildet. Derfor prøver vi å etablere en Vær Varsom-plakat knyttet til dette. Hvis man vil posisjonere et kamera mot noe, må man gjøre det på en måte hvor det ikke blir personfokusering, sier Kaspersen.
_logo.svg.png){kind=logo}
De ny-utplasserte overvåkningskameraene på Jernbanetorget tror han vil være lovlig, selv om disse visstnok kan zoome kraftig inn, uten at det er offentliggjort akkurat hvor mye.
- Selv kameraer plassert kilometervis unna kan fokusere ned på én person, det gir et skremmende perspektiv. Man kan stille spørsmål om hvor i all verden man skal sette opp skilt for å informere om overvåkningskameraer. Vi prøver med dette å rope noen varsku, og være med i debatten om hvor man vil, sier Kaspersen.
Han forteller at Datatilsynet har fått flere henvendelser og klager over flere overvåkningskameraer i Norge.
- Vi har helt klart fått mange henvendelser om dette, blant annet når det gjelder overvåkningskameraer på Aker Brygge og i VG-passasjen, sier han.
- Den nye personopplysningsloven om personvern skal opp til senvinteren i Stortinget. Vi mener at det ikke er gitt at enhver bruk av Internett skal reguleres av lovgivning, sier Kaspersen, og håper ved det å kanskje unngå at det blir svenske tilstander. .
- Et eksempel på unødig overvåkning er om et hotell overvåker toaletter eller at en klesbutikk overvåker omkledningsrommet. I slike tilfeller vil vi si at det ikke er saklig grunn å foreta overvåking. Noen plasser bør være beskyttet i forhold til integritet og man vil aldri ha et saklig behov for å overvåke, sier han.
Reguleringen av Internett har tatt litt av i Sverige, og man bør prøve å unngå at det samme skjer i Norge, mener Kaspersen.
I Sverige ble Person Uppgifts Lagen (PUL) innført den 24. oktober 1998. I denne loven ble det ulovlig å nevne navn på tredjepersoner på hjemmesider eller i e-post uten dennes samtykke, noe som skapte hodebry for det svenske rettsvesenet, og massive protester fra nettbrukere.
- I Sverige gikk de for langt. Vi vil unngå svenske tilstander. De prøvde jo blant annet å regulere sidene til Carl Bildt, noe som i beste fall var dumt, sier Kaspersen.
