Visst vil digitaliseringsminister Nikolai Astrup dele data, men da må forutsetningene være de rette.
Visst vil digitaliseringsminister Nikolai Astrup dele data, men da må forutsetningene være de rette. (Foto: Varog Kervarec)
EKSTRA

Vil ikke tviholde på norske data

Digitaliseringsministeren sier Norge kan dele for eksempel helsedata med de store nettgigantene. – Det gjelder bare å finne den rette modellen, mener Astrup.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Regjeringen skal utarbeide en nasjonal strategi for kunstig intelligens.

– Kunstig intelligens er en teknologi som kan få stor betydning for samfunnsutviklingen. Det kan gi oss helt nye verktøy for å løse samfunnsutfordringer, forbedre offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

Han sier arbeidet med strategien starter nå, og at den skal stå ferdig i løpet av 2019.

Trenger mye data

Alle som har hørt et foredrag eller to om maskinlæring og kunstig intelligens, vet at det trengs veldig mye data for å gjøre maskinene smarte. Og at noen typer data er mer verdt enn andre.

I Norge har vi for eksempel tilgang til usedvanlig mye helsedata. Disse dataene kan være gull verdt i de rette hendene. Til gjengjeld kan gullet glippe hvis det i stedet havner i feil hender. De norske dataene er arvegods, hevdes det, og arv er ikke noe man skal skusle bort sånn helt uten videre.

Vi skal ikke være redd for å ta i bruk teknologi som er laget av andre

Nikolai Astrup

Astrup er derimot ikke redd for å dele arven med andre, bare modellene er riktige.

– Jeg tenker vi ikke skal være redd for å ta i bruk teknologi som er laget av andre, eller lage kommersielle produkter basert på en grunnstamme andre har utviklet. Dette trenger ikke å være et problem; det kommer an på hvordan man gir fra seg data eller gir tilgang til data. Det vil variere fra tilfelle til tilfelle hvordan det best gjøres. For oss vil det være viktig at personvernet og sikkerheten er ivaretatt på best mulig vis. Men det er ingenting i veien for å utnytte data vi har tilgjengelig enda bedre, uten at det går på bekostning av personvern eller sikkerhetshensyn, sier Astrup til Inside Telecom.

Han har nylig vært på visitt til USA. Der så han hvordan restmateriale fra kreftbehandling og kreftforskning skrotes etter fem år. Til sammenligning har vi i Norge svulstprøver som går tilbake til før krigen. Vi har rett og slett helseregistre som er ulike nesten alle land i verden.

Et femte våpen

Ved Oslo Cancer Cluster brukes kunstig intelligens til å stille kreftdiagnoser.

Prosjektet benytter seg av IBMs mye omtalte Watson-teknologi.

Kunstig intelligens har i denne sammenhengen blitt omtalt som «det femte våpenet» mot sykdommen, et virkemiddel som kommer i tillegg til kirurgi, cellegift, stråling og immunterapi i kampen mot kreft.

– Forutsetningen for maskinlæring er at du har tilgang på denne typen lange tidsserier. Jeg snakket med en norsk utvikler hos Google i San Fransisco som fortalte hvor krevende det var å jobbe med dette i USA, nettopp fordi de ikke har den samme datatilgangen som vi har i Norge, forteller Astrup.

Ikke lenge etter USA-turen besøkte han Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Radiumhospitalet. Der fikk han presentert fyrtårnprosjektet "Do More" hvor de bruker kunstig intelligens til å stille kreftdiagnoser.

– Nå er de to og et halvt år inne i prosjektet, og vi ser allerede konturene av at maskinen stiller betydelig mer presise diagnoser enn det mennesket klarer å gjøre. I hvert fall for den mellomkategorien av kreftpasienter som enten får underbehandling eller overbehandling fordi det er vanskelig å fastslå hvilken type behandling som virker best, forklarer Astrup.

Vil bryte ned siloer

På spørsmål om hva det offentliges bidrag bør være i utviklingen av kunstig intelligens i Norge, ramser digitaliseringsministeren opp flere punkter som nok vil bli å finne igjen i den ferdige strategien. Ikke minst at det må legges til rette for utdanning, forskning og innovasjon på området.

– Strategien skal ta for seg de grunnleggende forutsetningene for at vi skal kunne ta i bruk kunstig intelligens i stor skala, knyttet for eksempel til infrastruktur, utrulling av 5G, bredbåndstjenester og tingenes Internett. Videre vil den ta for seg de kommersielle mulighetene som ligger her for næringslivet, og muligheten til å forbedre offentlige tjenester. Den må også ta for seg de etiske problemstillingene som kunstig intelligens kan innebære, understreker han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nedfrossede prøver fra pasienter med lungekreft på Radiumhospitalet i Oslo. Norge har prøver av kreftsvulster datert før krigen. Foto: Åserud, Lise

– Hva med offentlig finansiering av forskning på og utvikling av kunstig intelligens?

– Det bidrar vi med allerede i dag. Arbeidet i Institutt for kreftgenetikk og informatikk er for eksempel finansiert av Forskningsrådet med 60 millioner kroner over fem år, svarer Astrup.

Han har også rukket å besøke Norwegian Open AI Lab i Trondheim. Der lot han seg imponere av hvordan det som opprinnelig var et initiativ fra Telenor har utviklet seg til å omfatte også DNB, Equinor, Kongsberggruppen og DNV GL – i tillegg til de akademiske partnerne NTNU og Sintef.

Astrup ser dette som et utmerket eksempel på hvordan siloer kan brytes ned i næringslivet.

– Vi snakker ofte om siloer i offentlig sektor, men disse finnes i like stor grad i privat næringsliv. Dette er et eksempel på at siloer brytes ned og at man samarbeider på tvers – det tror jeg må til for å utløse potensialet i kunstig intelligens, sier Astrup.

Dermed er han langt på vei på linje med Telenors konsernsjef, Sigve Brekke, og hans kongstanke om gjenbruk av den norske dugnadsånden gjennom samarbeid mellom næringslivet, myndighetene og forskningsinstitusjoner for å få tingenes Internett til å blomstre i Norge.

Det skrytes av de norske dataene, men det er ikke ofte vi hører at de faktisk tas i bruk. Kan du love at dette vil skje og at dataene vil virke til fellesskapets beste?

– Det må vi absolutt ha ambisjon om, svarer Astrup.

Griper inn i alt

Abelia, IKT-Norge og mange andre jublet da Erna Solberg utvidet regjeringen og, til manges overraskelse, presenterte Norges første digitaliseringsminister. Nå er spørsmålet hva rollen skal fylles med.

Helsedataprogrammet

Norge har mange helseregistre og andre kilder til helseopplysninger forskningen kan ha nytte av. Et komplisert regelverk, mange registerforvaltere og tungvinte prosesser for å søke om datatilgang gjør det tidkrevende og vanskelig å få tilgang til dataene.

Helsedataprogrammet skal bedre på dette. Programmet ble etablert i mars 2017, og løper ut 2020.

Du finner mer informasjon om arbeidet på Ehelse.no.

– Mitt mål er å tilføre merverdi til det store prosjektet som digitaliseringen av Norge er. Jeg tror det er et godt grep av statsministeren at vi har en statsråd i regjeringen som har et koordinerende ansvar. Hun er opptatt av dette feltet selv, og leder for eksempel regjeringens digitaliseringsutvalg. Hun er en pådriver internt i regjeringen for at statsrådene skal gjøre mer på området. Ikke minst fordi hun ser at det kan gi betydelig bedre, offentlige tjenester for folk flest i hverdagen. Tiden er inne for å se på hvordan vi ikke bare kan forbedre oss skrittvis, men hvordan vi kan oppnå radikal innovasjon, sier Astrup.

– Trengs det rolleavklaringer mellom deg, samfunnssikkerhetsministeren og de øvrige statsrådene, eller er grenselinjene tydelige nok?

– Jeg synes ikke dette er komplisert. Jeg får overført seksjonen fra Samferdselsdepartementet som jobber med infrastrukturen, hvilket er utgangspunktet for digitaliseringen. Og så får jeg ansvaret for avdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet som jobber med digitaliseringen av offentlig sektor og samordning av denne politikken på tvers av sektorer, samt det næringsrettede digitaliseringsarbeidet fra Næringsdepartementet, svarer han.

– I tillegg må jeg engasjere meg i digitaliseringsarbeid som foregår i de øvrige departementene, se for eksempel på det spennende arbeidet i Helse- og omsorgsdepartementet. Det som skjer i Samferdselsdepartementet rundt smart transport er også noe som i høyeste grad angår mitt felt, tilskynder han.

– Bør denne nye statsrådsposten bli fast?

– Det er statsministeren som bestemmer hvilke poster regjeringen har, spørsmålet burde derfor vært stilt til henne. Men jeg er glad for at denne posten ble opprettet, svarer Astrup.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen