Vil løfte treningen din til nye høyder med teknologi

Med avanserte algoritmer og spillifisering vil gründerne i Alphatek gjøre styrketreningen din smartere, morsommere og mer effektiv.

Vil løfte treningen din til nye høyder med teknologi
Når du gjør knebøy, får du motiverende ord på skjermen som skal pushe deg til å holde riktig tempo i hvert løft. Om tempoet synker, blir det grønne «trafikk-lyset» på skjermen rødt, og serien er ferdig. Slik stoppes brukeren ved riktig grad av utmattelse. Foto: Alphatek

For noen er styrketrening med frivekter rutinepreget og litt kjedelig. Du kjører kanskje likt antall serier og repetisjoner i knebøy hver uke, med dine faste kilo på vektstanga. Målet er å bli sterkere, men du tenker ikke videre over hvilket tempo du løfter i eller hvorfor de samme vektene føles lette én dag og blytunge neste økt.

Etter flere års arbeid har en kompisgjeng i Stavanger utviklet systemet AlphaPWR, som de mener vil kunne revolusjonere styrketrening både for mosjonister og idrettsutøvere. Kort fortalt er AlphaPWR en kraftplate du står på når du løfter, som via algoritmer og kunstig intelligens gir deg tilbakemelding om treningsbelastningen din på en skjerm foran deg i sanntid. Kombinert med avanserte hastighetsmålinger er det nøkkelen til at systemet skal kunne guide brukeren til økt utbytte uansett dagsform.

Fra racing til trening

Det startet med at Åsmund Tveitevoll, som har master i idrettsvitenskap og master i ernæring og helse, kontaktet Erik Vassøy Olsen, som er maskiningeniør fra UiS og har studert materialteknologi ved NTNU. Tveitevoll ønsket seg en kraftplate til vektløfting og ville spørre ingeniørkompisen om de ikke kunne lage og programmere sin egen versjon – med bedre funksjonalitet enn de som fantes på markedet fra før. Vassøy Olsen tente på ideen. 

Gjennom Universitetet i Stavangers Ion Racing hadde han nylig bygget en elektrisk racerbil sammen med over 40 andre studenter fra ulike ingeniørfag.

– Etter å ha holdt på med det prosjektet en stund, vet du også hvem du vil jobbe med videre. Da Åsmund ringte meg, var det lett å vite hvem jeg ville spørre om hjelp til å realisere ideen. Alle ingeniørene vi har i dag, var med på Ion racing-teamet i 2015, sier Vassøy Olsen, som er daglig leder (CEO) i Alphatek.

Alphatek har seks ansatte. Fra venstre Åsmund Tveitevoll (master i idrettsvitenskap), John Hauge (markedsføring), Ola Næss Kaldestad (software-ingeniør), Olav Risa (elektroingeniør), CEO Erik Vassøy Olsen (maskiningeniør og materialteknologi) og Aleksander Ferkingstad (sivilingeniør, elektro). Foto: Alphatek

I 2017 startet de selskapet, og de har fått støtte fra Innovasjon Norge i flere omganger. Et par investorer, Validé og Eppus, har også kommet på banen. Nå har de fått et showroom ved SiS Sportssenter i Stavanger og installert ett system hos treningssenteret Bergen PT. Under VM i styrkeløft på hjemmebane i november sto folk i kø for å få teste systemet.

Selvbygget intelligens

Kraftplater eller -plattformer er ikke noe nytt i seg selv. Det er i praksis en vekt du står på som ved hjelp av strekklapp-baserte lastceller måler strekk, kompresjon og trykk mot platen. 

– Kraftplattformer er gullstandarden for målinger av kinetiske verdier og brukes mye til styrke- og spensttester, sier Gøran Paulsen, som er fagkonsulent i kraft/styrke-avdelingen ved Olympiatoppen og professor ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole (NIH). Han understreker at de ikke har testet AlphaPWR ennå.

Siden kraft x tid er hele basisen for å regne ut hva som skjer med systemet, er algoritmene avgjørende

Gøran Paulsen, professor, Norges idrettshøgskole

Sensorene i Alphateks plate er hyllevare, men de har bygget hele systemet selv og forsøkt mange testoppsett før de har kommet dit de er i dag. Ikke minst har de gått mange runder for å gjøre algoritmene så raske og presise som mulig.

– Vi har laget alt fra elektronikken og firmwaren i platen til algoritmene og front-end-koden. Det vi gjør er trivielt for et menneske som ser på datasettet, men det blir avansert når det skal gjøres lynraskt og automatisk av en datamaskin. Det blir enda mer komplisert når det må utvikles egne algoritmer for forskjellige øvelser, kunstig intelligens som kjenner igjen spesifikke punkter i datasettet og systemer som fjerner drift automatisk. Alle data sendes direkte til vår sky for umiddelbar prosessering – og vises på skjerm så raskt at du får det i sanntid for hver eneste repetisjon du tar, sier Aleksander Ferkingstad, som sivilingeniør i elektro.

Stopper deg i tide

Sensoren måler kraft, som er massen din ganger akselerasjon. Derfor er det første brukeren gjør, å gå på sensoren for å få finne den statiske massen. Når akselerasjonen integreres i algoritmen, beregner systemet hastigheten du løfter i automatisk. 

Alle knebøy skal gjøres så raskt og eksplosivt som mulig. En ishockeyspiller vil for eksempel trene for en kombinasjon av styrke og eksplosivitet, som betyr en hastighetssone rundt 0,7 m/s. Når du starter med knebøy, får du beskjed om å legge på mer vekter om hastigheten er høyere – og ta av vekter om hastigheten er lavere – enn 0,7 m/s. Deretter skal det løftes til hastigheten dropper med 20 prosent. På skjermen ser brukeren et trafikklys som endrer farge fra grønt til rødt om løftehastigheten blir for lav. Ved rødt lys er serien slutt, uavhengig av antall repetisjoner.

– Dette handler om å trene smart. Vi mener systemet gjør at du kan bli dobbelt så sterk med halvparten så mye trening, fordi våre algoritmer gir brukeren mulighet til å regulere økten etter dagsform – ettersom treningen er hastighetsstyrt og du stoppes ved riktig grad av utmattelse. I tillegg kan vi, fordi vi måler hastigheten i brukerens massesenter, gi tilbakemelding på om personen går dypt nok ned i knebøy og om balansen og bevegelsen i tyngdepunktet er teknisk riktig, sier Erik Vassøy Olsen.

– Det unike med vårt system er at det er myntet direkte på sluttbruker, med et veldig sexy brukergrensesnitt som gir deg umiddelbar analyse av treningen din. Teknisk er hastighetsmålingen det mest unike. Vi kjenner ikke til andre systemer med lignende teknologi, legger Åsmund Tveitevoll til.

Trenger studier

I forskning gjøres hastighetsmålinger i styrketrening vanligvis enten med IMU-er (akselerometre) eller lineære enkodere, hvor en snor trekkes fra en snelle på bakken og festes til vektstangen. Spinnet inni snellen måler kraften i det du flytter på.

Nord universitetet i Levanger forsker mye på styrketrening. Der sammenligner de nå validiteten til AlphaPWR med de seks mest brukte lineære enkoderne og IMU-ene på markedet.

– Alphatek viser signifikant lavere hastigheter og forflytning gjennom knebøy enn de andre systemene, som alle gir tilnærmet like resultater. Vi er ikke ferdige, men foreløpig er det tydelig at resultatene er så forskjellige at vi ikke kan sammenligne dem med resultater fra de andre systemene, sier professor Roland van den Tillaar og understreker at de i denne studien kun har sett på validitet, ikke reliabilitet.

– Normalt kommer overkroppen høyere opp med lineære målere festet til vekstangen, mens kraftplattformer kun måler massesenter og kraftutvikling mot platen. Det er godt mulig Alphatek kan få gode resultater i mer omfattende studier mot sammenlignbare teknologier, sier van den Tillaar. 

– Viser det seg at målingene utført på AlphaPWR gir gode prediksjoner av dagsform, kan den potensielt være et nyttig verktøy i treningen for folk flest, men vi kan ikke konkludere før vi har gjort analysene, sier Stian Larsen, som er involvert i prosjektet.

Effektiv tilbakemelding

Ved Norges idrettshøgskole har professor Gøran Paulsen en student som skriver masteroppgave om nøyaktigheten i kraftplattformer nå. Han forteller at det så langt er tydelig at den store forskjellen ligger i programvaren. 

– Siden kraft x tid er hele basisen for å regne ut hva som skjer med systemet, er algoritmene avgjørende. Om det er usikkerheter rundt for eksempel start- og stopptid, kan det raskt gi store avvik i målinger. Du kan ikke sammenligne på tvers av teknologier, derfor må resultater fra slike målinger alltid sammenstilles med annen informasjon. Ved Olympiatoppen bruker vi alltid flere ulike teknologier for å måle utvikling i styrke, på samme måte som man ikke bare måler puls, men også laktat og O2-opptak i utholdenhetsidretter. Men om du bruker den samme kraftplaten hver gang, og den måler nøyaktig, kan det likevel være et godt hjelpemiddel for monitorering av form fra dag til dag. I en studie hvor halvparten av deltakerne fikk hastighetsmålinger mens de trente styrke, så vi at de som fikk tilbakemelding, pushet hardere og sånn sett økte effektiviteten i treningen, så funksjonen med tilbakemeldinger i sanntid kan helt klart gi effekt. Vi ser frem til å få teste både nøyaktigheten og brukervennligheten til Alphateks system, sier Paulsen.

Stavanger-selskapet har bakt inn elementer av spillifisering i programvaren for å øke motivasjonen og gjøre dataene enkle å forstå for alle. Løfter du statisk markløft med de integrerte festene i platen, kan du more deg med en skala som gir deg svar på om du er like sterk som en hund, bjørn eller gorilla. Under knebøy får du motiverende ord på skjermen som skal pushe deg til å holde riktig tempo i hvert løft og unngå rødt lys.

– Neste steg blir en app med Strava-lignende funksjonalitet, hvor du kan lagre dine data og få statistikk over progresjonen din. Vi jobber også med algoritmer for flere øvelser enn de vi allerede har i lukket, kinetisk kjede – og så har vi søkt om patent på målemetoden vår, sier Erik Vassøy Olsen.

Denne artikkelen ble først publisert i Tu-magasinet, nr. 11/2021

Les også

;