I februar 2002 sto den norske oppfinneren Geir Ove Skjærvik fram i digi.no for å fortelle om en ny måte å håndtere digitalt lagrede diagrammer på: Shadow Diagram Editor. Skjærvik hadde nettopp søkt patent på sin oppfinnelse, en måte å beskrive kompliserte diagrammer slik at man kan skille den underliggende logikken fra framstillingen av selve tegningen.
Les også:
- [08.02.2002] Norsk oppfinner revolusjonerer all skjematenking
(Artikkellenken ovenfor inneholder en nærmere beskrivelse av selve teknologien, samt videre lenker til store illustrasjoner av Shadow Diagram Editor. Se også lenken til Skjærviks selskap Objective Software Solutions.)
Med underliggende logikk menes alle inn- og utgående relasjoner mellom alle objektene i diagrammet. Skjærviks tegnealgoritme kan gå gjennom alle objektene og relasjonene dem i mellom og framstille tegningen på dataskjermen – og derfra til utskrift – i nøyaktig den skalaen man ønsker. Det er spesielle prosedyrer som verner mot kryssende forbindelser, og for å gjøre diagrammet så lettlest som mulig. Da blir diagrammet helt likt ethvert annet hensiktsmessig utført helhetsdiagram.
Begrepet «shadow diagram» henviser til den muligheten Skjærviks teknologi gir for å få framstilt detaljer fra et svært komplisert diagram, for eksempel alle utgående relasjoner fra et bestemt objekt, eller en gruppe objekter. Du velger objektene, velger hvilke relasjonstyper du er interessert i, og du får opp et deldiagram som tegner nøyaktig det som opptar deg. Du får for eksempel straks oversikt over alle objektene som er avhengige av et bestemt objekt, og på hvilken måte, uten frykt for å følge feil forbindelse fra en ende av diagrammet til neste, og uten frykt for at en skjemaforenklingsalgoritme overser noe vesentlig.
– Det handler om hvordan datateknologi kan brukes til å mestre komplekse diagrammer, sier Skjærvik når digi.no treffer ham igjen i august 2004. – Et diagram er komplekst når det krever flere skjermbilder for å vises. Dette er et utbredt problem, og selskaper som Rational og Nokia har utgitt beskrivelser og skisser til løsninger. Men ingen har kommet med det samme prinsippet som det jeg legger til grunn.
Skjærvik understreker at hans produkt, Shadow Diagram Editor, er laget for å vise relasjoner, og ikke først og fremst helheten.
– Det går alltid an å generere et «shadow diagram» fra et standard diagram. Du vil aldri få kryssende forbindelser, relaterte elementer vil alltid være nær hverandre, og diagrammet vil alltid være lett å tolke.
Skjærviks prototyp kan brukes til å tegne diagrammer, redigere dem, og analysere dem.
– Jeg har konsentrert meg om patentprosessen den seinere tida. Jeg har henvendt meg til flere instanser, og fått positive tilbakemeldinger. Jeg har blant annet søkt patent i USA, og er lovet svar om 15 til 16 måneder. Jeg vet at jeg stadig er alene om ideen som ligger til grunn for teknologien.
Skrall helse har lagt en demper på Skjærviks arbeidsinnsats de siste årene.
– Jeg leter aktivt etter et selskap som kan kjøpe patentrettighetene. Mitt selskap, Objective Software Solutions (OSS) har for tiden to internasjonale selskaper som evaluerer konseptet.
Skjærvik mener teknologien innebærer en revolusjon innen diagramhåndtering.
– Det er ikke bare ingeniører innen programvare eller elektronikk som daglig må forholde seg til komplekse diagrammer. Andre som trenger hjelpemidler for å utforske uoversiktlige relasjoner er for eksempel politi og etterforskere. Et «shadow diagram» kan framstilles med utgangspunkt i enhver database. Det krever selvfølgelig at man setter seg inn i konseptet. Det tilbyr ny innsikt for alle som opplever problemer med å få innsikt i vanskelige relasjoner.
Selv om dagens diagrammer stort sett tegnes på data, kunne de like godt være begrenset til papir, mener Skjærvik.
– Det er i dag ingenting som skiller diagramtegninger på data fra diagramtegninger på papir. De er like uhåndterlige og umulige å skalere. Her trer «shadow diagram» som en reddende engel. Du slipper å ty til heuristiske algoritmer for å fjerne informasjon. Det holder å tegne på en annen måte.
Skjærvik utfordrer store bedrifter til å se potensialet til «shadow diagram» innenfor deres forretningsområde.
– Jeg er helt overbevist om at de første som tar det i bruk vil tjene store penger. Jeg utfordrer spesielt norske avdelinger til store internasjonale selskap til å studere konseptet, for eksempel IBM, Microsoft og Autodesk. For Microsoft vil «shadow diagram» være en sensasjonell forbedring av Visio. For IBM vil det kunne brukes til alt inn programvare- og databasediagrammer. Og Autodesk lever jo av diagrammer.
Andre som Skjærvik vil utfordre er Oracle, Sybase, Borland – som har kjøpt annen skjemateknologi – og BEA, samt ABB, Siemens, Nokia og Sony Ericsson.
– Nokia har allerede kjørt et prosjekt for å fjerne kompleksitet fra UML-diagrammer. Her kan de få en prinsipielt bedre løsning. Jeg vil understreke at «shadow diagram» ikke er noe luftig prosjekt, men et snart patentert produkt, med god sikkerhet for investor.
