Flere skal samarbeide om å lage et dokument. Et dokument behøver ikke nødvendigvis være skapt i bare et tekstverktøy, et regneark eller et presentasjonsprogram.

Vil sende Microsoft Office på museum

Lotus-prosjektet «Beyond Office» hever seg langt over det man forbinder med dagens kontorpakker.

ORLANDO (digi.no) - Lotus-avdelingen til IBM kunngjorde i januar i fjor prosjektet «Beyond Office», der poenget var å skissere nye typer applikasjoner for kontoret. På årets kunde- og partnersamling Lotusphere har foredrag og demonstrasjoner gitt deltakerne innblikk i noen av de spennende tankene og produktskissene som prosjektet arbeider med.

Sentrale temaer i Beyond Office er at moderne kontorarbeid er lagarbeid, og at tankegangen der en bestemt dokumenttype er direkte tilknyttet én bestemt applikasjon må forkastes til fordel for et nytt prinsipp der verktøy trekkes inn i bearbeidelsen og skaping av innhold etter behov.

Jeanette Barlow, ansvarlig for kontorpakken Lotus Symphony, sier det slik:

– Beyond Office er en strategi for å bytte fra en dokumentsentrert modell til en innholdssentrert modell.

Innhold skal ifølge denne tankegangen ikke lenger fanges i atskilte dokumenter som tekstdokumenter eller presentasjoner, hver knyttet til sin spesielle applikasjon, men bestå av mer eller mindre dynamiske komponenter med muligheter for gjenbruk.

Verken Barlow eller hennes partner Michael Karasick, som leder IBMs utviklingslaboratorier i Kina, bruker betegnelsen objektorientert om denne tilnærmingen. Men det er klart at det er nettopp det dette dreier seg om: De betrakter innhold som kjeder av potensielt gjenbrukbare objekter.

Utfordringen er å lage verktøy som tar hensyn til at slike kjeder lages av flere folk, at et dokument kan inneholde nye og gamle innholdsobjekter, og at objekter som gjenbrukes, kan være dynamiske. Tekstbehandlere, regneark og presentasjonsverktøy kan tas for gitt: Det er ikke der behovet for fornyelse er akutt. Det som trengs er løsninger for å finne gjenbrukbare objekter, og effektivisere arbeidsflyten når flere skal samarbeide om å framstille innhold.

Tre eksempler på nye verktøy fra gruppene til Barlow og Karasick viser hver sin side av denne tilnærmingen: Gjenbruksverktøyet «Slide River» for presentasjoner, prosjektverktøyet «Dandelion» («løvetann») for å styre kreativt lagarbeid, og «Tater Wiki» for å legge semantiske tagger inn i et dokument.

– I miljøer der det arbeides mye med å lage presentasjoner, er plagiat en nødvendighet, sier Karasick. – Derfor er det hensiktsmessig å ha et verktøy som ikke bare hjelper til med å finne de lysbildene man trenger, men som også kan varsle når det man har funnet og kopiert endres av opphavet, og sørge for at plagiatet endres tilsvarende.

Slide River tilbyr derfor et miljø med tilgang til et korpus – «repository» – av eksisterende presentasjoner, søkeredskap for å orientere seg i korpuset, og en lettvint måte – «dra og slipp» – å kopiere lysbilder over i en ny presentasjon. Slide River er realisert både som webgrensesnitt og som pluginn til Lotus Symphony.

Dandelion er mer komplisert. Slik Barlow og Karasick demonstrerte det, starter en prosess eller et prosjekt i Dandelion ved at en leder krever at det framstilles noe, for eksempel en «rapport». «Rapport» er ikke et dokument, men et «docseed», altså et dokumentemne.

Lederen bestemmer at «rapport» skal omfatte delemnene «finans», «marked» og «konkurranse», og tildeler ansvaret for hver av disse delene til navngitte medarbeidere. Det oppdager disse medarbeiderne straks de ser på sin versjon av Dandelion: Der får de et varsel om den nye oppgaven, med beskrivelse og frist. Man godtar oppgaven og fristen, og delemnets status endres til «under arbeid». Om nødvendig kan et delemne deles opp, og delansvaret delegeres videre.

Dandelion inneholder elementer av sosiale nettverk, for eksempel funksjoner for meldinger knyttet til arbeidet med delemnene. Disse meldingene er inngår i den kontinuerlige sporingen av det pågående arbeidet.

Når delemner meldes «ferdig» har lederen anledning til å redigere. Alle hennes endringer spores av verktøyet.

Flere skal samarbeide om å lage et dokument. Et dokument behøver ikke nødvendigvis være skapt i bare et tekstverktøy, et regneark eller et presentasjonsprogram.
Flere skal samarbeide om å lage et dokument. Et dokument behøver ikke nødvendigvis være skapt i bare et tekstverktøy, et regneark eller et presentasjonsprogram.

Delemnene behøver ikke bestå av bare tekst. De kan inneholde presentasjoner, regneark, dynamisk grafikk, multimedia komponenter med mer.

– Det er ikke lenger snakk om dokumenter i tradisjonell forstand, understreker Karasick. – Det er heller snakk om en kontainer, der man betrakter komponentene, fragmentene av dokumentet, som gjenbrukbare.

Foreløpig slutter Dandelion her. Men ideen om at et dokument kan være en kontainer, strekker seg langt videre.

Karasick peker for eksempel på at ved å trekke inn web 2.0-teknologi som widgets, kan man gradvis viske ut skillet mellom innhold og applikasjon.

Det tredje eksemplet er «Tater Wiki». «Tater» er her en forkortelse for «annotater», altså den som legger inn notater, eller, i dette tilfellet, tagger som kan tilføre datastruktur til et dokument.

– Tater Wiki bygger på en Oasis-standard for strukturerte dokumentelementer, kalt «Darwin Information Typing Architecture» eller DITA, forklarer Barlow. – Hensikten er å kunne framstille dokumenter som kan tilpasses ulike formål uten å måtte redigeres.

Demonstrasjonen er et dokument som blant annet inneholder informasjon om ulike lands skatteregler. «Metaversjonen» av dette dokumentet kan inneholde alle lands regler. Siden det er unødvendig å belaste alle potensielle mottakere med informasjon om alle lands regler, er skatteinformasjon tagget slik at man løpende kan framstille versjoner med bare det som er relevant for den aktuelle mottakeren.

– Det som går igjen i tankegangen bak Tater Wiki, Dandelion og Slide River, er at dokumenter kan oppfattes som levende. Det man «ser» på et visst tidspunkt eller til et visst formål, er en avbildning, et snapshot, av dokumentet. Avbildningen kan gjengis i åpne formater som ODF eller PDF. Dokumentet lever fordi det kan gjenbrukes og tilpasses, sier Karasick.

Han framhever disse trekkene som typiske for det arbeidet i prosjektet Beyond Office:

  • Dokumenter gjenbrukes, helt eller delvis, og bruk og redigering spores
  • Dokumenter bearbeides i fellesskap. Det man ønsker å spore lagres i selve dokumentet. Man kan bevege seg fram og tilbake i tid.
  • Det skal være systemer for å vurdere, tagge, søke, dele og gjenbruke fragmenter av dokumenter. Man skal anvende en sosial tankegang på prosessor som har med innhold å gjøre.
  • Semantisk tagging knyttes til bruk, til roller, til arbeidsflyt. Et semantisk lag i dokumentet gir informasjon om hva det er, hvem det er beregnet på og i hvilken kontekst det ble skap.

    Les også:

Til toppen