Thales var en av våre første filosofer. En natt han var opptatt med å utforske stjernehimmelen, falt han plutselig ned i en dyp grøft. Mens han ropte på hjelp, tittet en gammel kone over kanten og sa: "Hvordan kan du forvente å lære av himmelhvelvingen, når du ikke engang kan se hva som befinner seg foran deg?" Med disse visdomsordene i tankene gikk vi i gang med planleggingen av det som skulle bli "Villa Thales".
Dersom eksisterende teknologi ikke kunne hjelpe oss, ville vi få designet tilpassede kommunikasjonsløsninger. Løsningene skulle være en integrert del av huset og i så måte bli en del av en felles familiekultur. Målet vårt var at informasjon skulle kunne kjøpes, selges og kommuniseres fra alle husets hjørner, og at vi som bodde der skulle konvergere med all teknologien - den skulle bli en del av oss.
Min samboer Maria ønsket seg at bruk av IT i hjemmet skulle øke tryggheten både for oss og for våre fremtidige barn. Jeg hadde mine ønsker i form av at teknologien skulle være tilgjengelig og mobil. Vi satte begge opp en ønskeliste over hvilke egenskaper huset skulle ha og hvordan teknologien sømløst kunne konvergere med oss som skulle bo der.
Det var viktig for oss at teknologien skulle være et verktøy som kunne hjelpe oss med de arbeidsoppgavene vi hver dag utfører. Maria minte meg på at dette faktisk hadde konsekvenser for våre venner og ekstern familie - de var jo våre viktigste kommunikasjonspartnere.
Nok en utfordring. Plutselig var det ikke bare oss og huset, men vi måtte tenke på våre venner og øvrig familie som en del av "Villa Thales". Jeg ble svett av tanken - var dette i det hele tatt mulig å gjennomføre? Hva med naboene, skulle vi ta hensyn til dem også?
Vi lot denne problemstillingen ligge, til fordel for å kartlegge hvilke teknologier som var tilgjengelige og hva vi så på som en selvfølge for huset vårt. "Villa Thales" skulle være miljøvennlig. Huset skulle ikke støye, ikke bruke unødvendig energi og mest mulig skulle være gjenbrukbart. Utfordringene sto i kø.
Vi hadde lest om kjøleskap med strekkodeleser, kjøleskap i garasjen som hver dag ble fylt opp av mat fra nærmeste landhandel - man håpet på at logistikken skulle komme i orden. Strykejern, brødrister, mikrobølgeovn, fryser, bassengrenseanlegg - alt med IP-nummer som gir mulighet for fjernstyring.
I tillegg hadde vi hørt om WAP, tredje og fjerde generasjons mobilt Internett, UMTS, GPRS, EDGE, posisjonering, lokalisering og HSCSD.
Maria ropte; - Ikke glem Blåtann!
- Blåtann, sa jeg spørrende. - Hva mener du?
- Bluetooth vel!
Maria så belærende på meg. - Har du ikke hørt om Bluetooth? Det er det som er fremtiden, vet du!
Maria la ut om alle mulighetene med Blåtann- teknologien. - Du kan ha en propp i øret og mobilen i sekken - dødspraktisk! Eller når vi spiller Playstation, så kan vi spille mot hverandre over hele huset...
Dette var teknologier vi hadde lest om. Vi husket plutselig på historien om Thales, og valgte å fokusere på løsninger i vår umiddelbare nærhet, samt å være realistiske og konkrete.
Teknologier vi kjente til og som lot seg integrere, var pustende hus, computerstyrt klimaanlegg, lydkontrollert lysanlegg både ute og inne og sentralstøvsuger. Internett- tilknytning med løsninger levert av Bredbåndsfabrikken eller ADSL fra Telenor.
Vi ville være trådløse, men jeg stolte samtidig ikke på at trådløs teknologi kunne gi oss 100Mbit/s, så jeg la inn et ønske om å kable hele huset med kategori VII kabel. Dette skulle være "Villa Thales" sitt "backbone".
I tillegg til 100Mb fysisk kabel, ønsket vi trådløs kommunikasjon mellom enkelte terminaler opptil 11 Mbit/s inntil 30 meter. Her ønsket jeg å bruke Compaq sine teknologier som støtter "roaming". I tillegg tilfredstiller Compaq den sikkerheten jeg ønsker meg. Compaqs trådløse teknologi støtter dessuten 128 Bit kryptering. Jeg ønsket meg et svitsjet nettverk og tidligere erfaringer med Cisco gjorde valg av leverandør enkel.
Maria ønsket seg dessuten videoovervåking av barneværelset fra alle rom i huset. Dette innebar selvfølgelig at alle rom måtte ha en TV-skjerm eller lignende. Maria er dessuten opptatt av hva hun spiser. Høy kvalitet på mat og vann er ting som opptar henne. - Jeg ønsker en teknologi som kan fortelle meg hva vannet inneholder, sa hun. Sånn som i høst, da vi ikke kunne drikke vannet på en uke - Gud vet hvor lenge det egentlig var forurenset.
Jeg liker å tro at jeg er praktisk anlagt. Jeg liker å visualisere løsninger. Det neste naturlige skritt, var å plassere meg midt i det fremtidige virtuelle "Villa Thales" som foreløpig bare eksisterte i mitt og Marias hode.
Sammen med DARK arkitektbyrå visualiserte vi "Ville Thales" ved hjelp av en teknologi som lenge har vært brukt av interiørdesignere, en form for Virtual Reality.
Jeg hadde som mål å alltid ha muligheten til å være online - uavhengig av romplassering. Dette krever fleksible løsninger. På badet måtte teknologien beskyttes mot fuktighet og vannsprut. Samtidig måtte terminalen være trådløs og flyttbar. Digital-TV var et "must". Men hva hvis man ønsket å aksessere Internett uten å forstyrre andre som så TV?
Så var det soverom, kjøkken og andre oppholdsrom. Hva med boden, badstuen, atelieret, garasjen og hagen?
- Ikke glem å vaske bilen, ropte Maria på vei ut.
Bilen? Selvfølgelig, den måtte snakke direkte med husets database. Det var i den sentrale databasen at all musikken vår lå, samt DivX komprimert underholdning for baksetet...
I entréen ønsket jeg meg en stor touchscreen-basert flatskjerm, som skulle minne om den gammeldagse oppslagstavlen. Her skulle husets alarmsystem og rapporteringssystem aksesseres og programmeres fra. Hvis blomstene manglet vann, var dette den skjermen jeg ønsket at skulle formidle meg den informasjonen.
Plutselig slo deg meg hva min tante alltid hadde mast om når det gjaldt sittestilling. Tante er fysioterapeut og hadde lenge før alle andre (på 70-tallet) formanet om at riktig sittestilling er variert sittestilling. Det samme gjelder simultant mediebruk og konvergens av apparater. Bruken varierer og er behovavhengig. Det finnes ingen terminal som er mer riktig enn andre terminaler.
For våre små så vi et behov for å kunne bevege stasjonære veggbaserte skjermer i ansiktshøyde - vi trengte en avansert utgave av den blå plastkrakken for barn fra IKEA. Jeg orket ikke tanken på et hus fullt av små blå plastkrakker - jeg ønsket at teknologien skulle tilpasse seg oss og ikke omvendt. Vi gikk til anskaffelse av stemmestyrte MicroVinsjer levert av IKEA, som med en kommando kunne senke og heve de veggbaserte skjermen.
Kjøkkenet var allerede ferdig utformet av Maria. Hun hadde vært helt klar. Hun ønsket seg en stor flatskjerm og et kamera sentralt på veggen.
- Hva skal du med det, spurte jeg interessert.
- Det er dette nettstedet, sa hun.
- Hvilket "nettstedet"?
- Cookingtogetherdotnet, vel.
- Mener du www.cookingtogether.net/?
- Har du ikke hørt om det, sa Maria.
Forretningsideèn til Cookingtogether er felles matlaging. I stedet for å legge oppskrifter ut på WWW, hadde de nå tatt i bruk X-Internett eller Xcuteable Internett. WWW-versjonen til CoockingTogether var bare et shopping-vindu for applikasjonen "FoodParty".
CookingTogether arrangerte internasjonale X-Internett-baserte matlagingskurs ved hjelp av FoodParty. Når "venner" av oss går mann av huse og betaler 3000-4000 kroner for å lære å koke ris på basmatisk vis, kunne kanskje denne forretningsidéen forsvares - det er lenge siden det å servere kjøttkaker i brun saus ga deg noen ekstra venner eller spennende middagsgjester.
