I årene fremover vil vi bli bombardert av nye systemer for underholdning og informasjon. TV-, telekom- og Internett-bransjen håper at du skal være villig til å bruke mer penger fordi du får større valgfrihet og styringsmuligheter.
I sin satsing på digitale medier som skal blande sammen tradisjonell TV-gløtting og surfing på Internett, satser bransjen milliardsummer. Men dessverre bruker bransjen metoder som hadde fått selv den sleipeste bruktbilselger til å skamme seg og som ødelegger det markedet de skal leve av fremover. De første systemene som skal frigjøre deg fra det gamle TV-systemet eller de dyre PC-ene har vært i handelen i rundt et år. Men leverandørene av Internett-på-TV-bokser og Digital Canal-systemet klør seg i hodet - salget går så alt for tregt.
Det skyldes at bransjen i utgangspunktet sliter med et troverdighetsproblem og en informasjonsutfordring som de har klart å gjøre enda verre enn strengt tatt nødvendig. For i utgangspunktet er du skeptisk - du skal investerer flere tusen kroner i en boks som kan være avleggs i morgen. I årene som kommer vil vi se mange paralleller til den videoformatkrigen som for noen år siden raste mellom VHS og Betamax.
Vanlige forbrukere har små muligheter til å gjøre reelt kvalifiserte valg, de må ta en sjanse. Men de kunne vært spart for en markedsføring som fremstiller prisen for lavt og tilbudet for godt. Disse kundene vil være svært skeptiske til å kjøpe neste generasjons utstyr. Det er rart hva folk husker hvis det er fem til ti tusen kroner inne i bildet.
Her er triksene bransjen bruker for å forvirre deg når du skal kjøpe satellitt-systemer (de samme metodene kan brukes til å forvirre kundene om fremtidens Internett-bokser):
- Hvem er hvem: Du får liten informasjon om strukturen i bransjen. Hvem lager innhold, hvem kjøper innhold, hvem lager kanaler, hvem sender og hvem er det du er kunde av? I butikken møter du gjerne en selger av en mottakerboks eller et distribusjonsselskap, men det er kun innhold du vil ha.
- Pakketilbud: Du kan ikke velge utstyr og kanalene fritt, med mindre du har lyst å betale dobbelt så mye som du behøver. Viasat og Canal Plus/Digital har begge åpenbart lagt ned et stort arbeid i å sette sammen kompliserte tilbud. Som med de verste mobiltelefon-tilbudene må du kjøpe en samlepakke med satellitt-mottaker, parabolantennen og en samling kanaler som du ikke vil ha. Dessuten forvirrer de forskjellige pakke-leverandørene deg ved å presenterer ulike lister over hvilke kanaler du får. Den totale prisen må du derfor å kalkulator for å regne ut - etter du har lest alt som finnes av liten skrift. Så kan du spørre om kortavgift, årsavgift og innmeldingsavgift. Dessuten: leier du eller eier du dekoderen?
- "Kanal": På TV vet vi hva en kanal er, men i den nye interaktive verdenen er ikke en kanal en fysisk frekvens men en samling programmer innkjøpt og merket av en distributør. Selskapene kjører gjerne barneprogrammer og filmer på samme frekvens, men kaller det to kanaler. Slik blir kanallisten lang og pen.
- Ukjente kanaler: Tilbudene er heller ikke enkle å sammenlikne, for du kjenner ikke kanalene og selgeren hjelper deg ikke. Har du hørt om Kanal 6 Action? I tillegg er det bare en av leverandørene som tilbyr norske TV2 og TV Norge. Fikk ikke TV2 en konsesjon for å lage riksdekkende kanal?
- Montering: TV-en er enkel å bruke. Plugg den til strømnettet og til bordantennen eller kabelpluggen i veggen. Satellittsystemer og Internett er vanskeligere. Utenpå min parabol-pakke sto det å lese: "Enkel å montere". Joda, jeg klarte det - etter noen timer og to telefoner på grunn av mangellfull dokumentasjon. På telefonen fikk jeg da også vite at 90 prosent av alle kundene må få den innstallert av profesjonelle...
Skal TV og Internett-bransjen selge oss nye tjenester og utstyr i årene fremover, må de være ærlige på hva de gir og hva det koster. Ellers beholder kundene bordantennen og NRK.
