"We offer a broad spectre of services", sto det på den nylanserte nettsiden. Og de engelskspråklige leserne humret nok godt, ettersom ordet "spectre" faktisk betyr spøkelse. Ordet den norske forfatteren var ute etter var nok heller "spectrum", som betyr spekter. Men antagelig ville det være mer elegant med noe helt annet, for eksempel "a broad range".
Dette er bare en av svært mange feil som oppstår når nordmenn skriver engelsk. Og på nett så gjør vi jo ofte det.
Fordelen med nettet som medium er at man når hele verden. Ulempen er at man ikke nødvendigvis oppnår noe med det. Spesielt ikke når man bedriver det motsatte av å skape tillit og bygge merkevare, på grunn av ubehjelpelig språkføring.
Du har sikkert opplevd det selv. Kanskje har du lest en bruksanvisning oversatt fra japansk, eller du har funnet oppslaget "not cook on the room" på hotellveggen et sted i fjellheimen. Uansett har det slått deg at de egentlig må tenke helt annerledes, for eksempel i Asia. Hvordan kan de ellers komme opp med produktnavn som "Eternal Happiness Shoes" eller "Golden Lotus and Butterfly Soap"?
Sistnevnte illustrerer forøvrig også et annet poeng: At både rettskrivning og grammatikk kan være helt korrekt, men at inntrykket likevel kan bli helt feil.
Språk er nemlig et lunefullt dyr, og det er faktisk ikke alltid innholdet som avgjør hvordan budskapet blir mottatt. Veltalenhet kan skape troverdighet, akkurat som en klønete framstilling kan diskreditere det meste. Sagt på en annen måte: Behersker du ikke mottagerens språk, hjelper det dessverre ikke hvor mye spennende du har å si. I verste fall er du totalt uforståelig, i beste fall sjarmerende keitete. Uansett inspirerer du neppe til å gjøre business.
På den globale markedsplassen blir dette veldig synlig. Når norske selskaper ikke alltid evner å nå fram, kanskje på tross av både gode produkter og konkurransedyktige priser, er det gjerne presentasjonsformen det er noe i veien med. God kommunikasjon på overbevisende, idiomatisk korrekt engelsk, er med noen få unntak nesten umulig for en etnisk nordmann å prestere. Ikke bare fordi vi skriver feil, men fordi språk er så mye mer enn rettskrivning.
Hos oss har vi bare funnet en eneste måte å løse dette problemet tilfredsstillende: Vi har en egen gruppe journalister med engelsk som morsmål. Dermed oppnår kundene at de engelskspråklige versjonene blir like troverdige som de norske, enten det er i børsmeldinger, på web eller i andre medier.
Tror du ikke det spiller så stor rolle? - Fortell det til den svenske markedssjefen i IKEA som kjøpte seg bannerplass på et kanadisk ishockeystadion med følgende sensasjonelle budskap:
"Prikk. Now in three meter lengths!"
* * *
For de som trenger en forklaring: "Prikk" er navnet på et gardinstoff de selger på IKEA. På engelsk lyder det mistenkelig likt ordet "prick", som gjerne refererer til det mannlige kjønnsorgan. Og likevel mener noen at det ikke er størrelsen det kommer an på...