Tim Berners-Lee er i dag sjef i World Wide Web Consortium.

Weben er 20

I mars 1989 presenterte Tim Berners-Lee en av verdens viktigste oppfinnelser.

WWW, weben, verdensveven eller hva man nå velger å kalle den, må regnes som en av de største oppfinnelser i det forrige århundret. Det første utkastet til det som senere ble til World Wide Web, ble skrevet av fysiskeren Tim Berners-Lee ved kjernefysikklaboratoriet CERN i mars 1989.

Hensikten med dokumentet var å overbevise CERN-ledelsen om at et globalt, hypertekstbasert system ville være i CERNs interesse. Berners-Lee presenterte det for CERN-ledelsen den 13. mars 1989.

Hypertekst er det nå velkjente systemet for å peke og klikke for å navigere gjennom informasjon.

I dokumentet kaller Berners-Lee systemet for «Mesh». Først i da han skrev systemkoden i 1990, bestemte han seg for navnet «WorldWideWeb». Da hadde han også fått med seg systemingeniøren Robert Cailliau, som etter hvert skulle bli den første i verden som surfet på weben.

De to laget og satte i drift verdens første webserver i 1990. Denne serveren kjørte på en NeXT-maskin ved CERN og hadde adressen http://info.cern.ch. Det skal ikke finnes noen kopi av den første websiden, men en versjon fra 1992 er tilgjengelig her.

Slik skisserte Tim Berners-Lee det som etter hvert skulle bli World Wide Web.
Slik skisserte Tim Berners-Lee det som etter hvert skulle bli World Wide Web.

I løpet av våren 1991 ble en universell, linjebasert nettleser tilgjengelig. Denne kunne kunne kjøres på enhver datamaskin eller terminal. Den støttet kun tekst og var designet for at brukeren skulle skrive inn kommandoer til den.

Det samme året skal fire finske studenter ha utviklet en nettleser, «Erwise», med grafisk brukergrensesnitt og støtte for musbasert pek og klikk. Et fersk intervju med tre av studentene finnes her.

Derimot var det nettleseren Mosaic som har blitt ansett som nettleseren som fikk fart på bruken av weben. Den ble utviklet for National Center for Supercomputing Applications (NCSA) ved University of Illinois i Urbana-Champaign av Marc Andreessen og Eric Bina, men den ble først lansert i februar 1993. Den var den mest populære nettleseren inntil Andreessen startet sitt eget selskap og lanserte nettleseren Netscape i desember 1994.

NCSA var villig til å lisensiere ut Mosaic-teknologien. Blant dem som lisensierte teknologien, var Spyglass, som etter hvert lanserte sin egen nettleser. I 1995 lisensierte Microsoft Spyglass Mosaic, modifiserte den og døpte den om til Internet Explorer.

Weben ville selvfølgelig ikke blitt noen global suksess dersom CERN-serveren hadde forblitt den eneste. I løpet av 1991 dukket det opp webservere ved andre europeiske institusjoner. Den første webserveren i en annen verdensdel ble installert ved Stanford Linear Accelerator Center i USA. I november 1992 fantes det 26 webservere i verden. Dette antallet hadde økt til over 200 bare elleve måneder sernere.

Den 30. april 1993 besluttet CERN at weben skulle få leve sitt eget liv. CERN fraskrev seg derfor alle rettigheter til teknologien. Dermed ble weben et system som andre, uten risiko, kunne basere sine oppfinnelser på. Dette er også en dato som blitt feiret.

Tim Berners-Lee er i dag sjef i World Wide Web Consortium.
Tim Berners-Lee er i dag sjef i World Wide Web Consortium.

Men Tim Berners-Lee har også i ettertid hatt stor betydning for den videre utviklingen av weben. I 1994 forlot han CERN for å danne World Wide Web Consortium (W3C). Denne organisasjonen skulle samle industrien om åpne standarder og sørge for at weben ville forbli en åpen plattform for innovasjon.

Det har W3C under vekslende hell lykkes med. I mange år var det nettleserprodusenter som valgte å innføre egne, proprietære teknologier i stedet for å ta i bruk åpne standarder. Flere av nettleserne inkluderte også feilaktige implementeringer av flere av W3Cs standarder. I dag er situasjonen i ferd med å lysne, men fortsatt er det mye som gjenstår før man kan si at alle websider og nettlesere er basert på og følger W3Cs standarder.

Etter først og fremst å ha blitt brukt til å vise statiske dokumenter på pc-er og arbeidsstasjoner, tilbyr websider i dag både bilder og dynamisk innhold, og er også tilgjengelig fra en rekke andre enheter, inkludert små apparater som mobiltelefoner.

Helt i mål med det Berners-Lee beskrev, har man nok ennå ikke kommet. Han forestilte seg et system som var tilgjengelig for alle, også mennesker med funksjonshemminger. Selv om dette er fullt mulig i dag, vektlegges dette tilsynelatende i liten grad av mange av dem som utgir innhold på weben.

Berners-Lee beskrev også en web som inneholdt beskrivelser av ting som ikke er på nettet. For eksempel foreslo han en metode for å beskrive de kompliserte maskinene ved CERN-anlegget, og sammenhengene mellom dem. I de senere årene har han viet mye av oppmerksomheten sin til slike problemstillinger, en idé som har fått navnet «Semantic Web».

W3C feirer 20-årsjubileet i dag med et omfattende program.

    Les også:

Kilder: W3C, CERN, Wikipedia, Computas AS

Til toppen