Yngvar Lundh

Yngvar Lundh – internett-pionér og skaperen av den første norske datamaskinen

Yngvar Lundh er død, 88 år gammel. Her er den ukjente historien om den første norsk-produserte datamaskinen.

Den norske internett-pioneren Yngvar Lundh døde i midten av august. Her under et videointervju hos Teknisk Museum i 2019.
Den norske internett-pioneren Yngvar Lundh døde i midten av august. Her under et videointervju hos Teknisk Museum i 2019. (Foto: Teknisk Museum)

Yngvar Lundh er død, 88 år gammel. Her er den ukjente historien om den første norsk-produserte datamaskinen.

Yngvar Lundh var født 19. mars 1932 og utdannet seg til sivilingeniør ved NTH i 1956. Han var ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) fra 1957 til 1984; deretter som sjefsingeniør i Televerket til 1996. Han fikk Rosings Hederspris av Dataforeningen i 2010.

Yngvar Lundh er en av tre nordmenn (de to andre er Pål Spilling og Dag Belsnes) som er blitt anerkjent som vesentlige bidragsytere til utviklingen av Internett. En minneplakett over de 33 som har gitt sitt bidrag til Internetts utvikling, deriblant de norske, er hengt opp ved inngangen til informatikkbygningen ved Stanford University.

For Yngvars del var hans viktigste bidrag utviklingen av den sentrale kommunikasjonsprotokollen (TCP/IP) for Internett. Men samarbeidet med ARPANETT (forløperen til Internett) i 70-årene, og møtene med Larry Roberts og Bob Kahn på Televerkets Forskningsinstitutt i mai 1970, førte også til at Norge ble det andre land i verden etter USA som tok i bruk Internett (i 1973).

Mer ukjent er det at han var med på å bygge Norges første norsk-produserte datamaskin i 1962. Grunnen til at dette er så lite kjent, er at dette var en militær hemmelighet frem til mot slutten av 90-årene. Her er historien:

Les også

Norges første norsk-produserte datamaskin - Lydia

I midten av 50-årene var «den kalde krigen» på sitt kaldeste. Det var en viktig alliert oppgave å overvåke sovjetiske ubåters bevegelser i nord-områdene. Den korteste vei for strategiske fly, raketter og ubåter fra Sovjetunionen til USA gikk over - eller i nærheten av - norsk territorium. Det ga Norge en strategisk posisjon for å følge med på sovjetiske militære enheters bevegelser. Herunder ubåter. 

I samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller ble det utviklet hydrofoner som kunne registrere bevegelser i sjøområdene. Behovet oppsto for å utvikle en maskin for å registrere og analysere dataene som ble fanget opp av hydrofonene – og til å skille signaler fra ubåter fra annen støy.

Yngvar Lundh hadde sifferteknikk (det vi i dag ville kalt digitalteknikk) som NTH-diplomoppgave ved FFI i 1956. Han var fascinert av de store muligheter som denne teknikken ga. Forskningssjef Karl Holberg delte noen av disse visjonene og oppfordret Lundh til å ta et gjesteopphold ved MIT i 1958. Da han var tilbake til FFI i 1960, ble han kjent med at forskerne ved undervannsavdelingen der hadde utviklet en signalteoretisk metode for å oppdage støysignaler. Spesielt gjaldt dette et prosjekt for å oppdage undervannsbåter i nordområdene ved hjelp av passiv lytting på hydrofoner utplassert i havområdet.

Denne signalteorien kunne imidlertid ikke implementeres med programmerbare datamaskiner basert på den tids elektronikk. De var ikke hurtige nok. Lundh foreslo å bygge en maskin basert på sifferteknikk, men spesialisert for signalbehandling. Lundh samlet en gruppe på 6-8 ingeniører for å utvikle en slik maskin. Gruppen ble omtalt som Siffergruppen.

Sammen med tele-kommunikasjons-avdelingen ved FFI bygget Siffergruppen en digital signalprosessor som utførte korrelasjon og etterfølgende integrasjon av lydsignalene fra hydrofonene. På den måten kunne en skille lydsignaler fra en ubåt fra generell støy i havområdene. Maskinen ble ferdig i 1962. Da ble den plassert i all hemmelighet på en lyttestasjon i Stave på Andøya. Der ble den stående og lytte etter ubåter – for å se om det var «lyd i a» – altså ubåten. Derav navnet Lydia.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Siffergruppen anno 1962 ved sin første maskin Lydia. Den besto av fire skap fulle av elektronikk‐kort. Fra venstre: Per Bugge‐ Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk, Yngvar Lundh.
Siffergruppen anno 1962 ved sin første maskin Lydia. Den besto av fire skap fulle av elektronikk‐kort. Fra venstre: Per Bugge‐Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk, Yngvar Lundh. Ove Raffelsen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Yngvar Lundh (CC BY-SA 3.0 NO)

Historien om Lydia har vært underlagt sikkerhetsgradering helt frem til 1997. Da ble historien tildelt noen få linjer i forbindelse med utgivelsen av FFIs 30 års jubileumsbok «Kunnskap som våpen». 

Lydia ga grunnlaget for utviklingen av den første programmerbare norsk-produserte datamaskinen SAM (Simulator for Automatisk Maskineri) i 1965. SAM 1 brukte mer effektive transistorer enn Lydia. SAM 2 tok i bruk integrerte kretser, og i 1966 kom det en ny versjon SAM 3 for lesing av store mengder telemetriske data fra en satellittstasjon som hentet inn data fra satellitter i polare baner. Det siste skjedde i konkurranse med en stor amerikansk leverandør – DEC – ledet av Ken Olsen som hadde sin slekt fra Fredrikstad!

 Siffergruppen ved FFI ble arnestedet for arbeidet med å bygge datamaskiner her i landet – såkalte minimaskiner. I 1967 gikk deler av Siffergruppen sammen om å etablere Norsk Data med Yngvar Lundh, Rolf Skår, Lars Monrad-Krohn og Per Bjørge i spissen. Senere kom Mycron, Tiki Data og andre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Yngvar Lundh under et besøk ved Teknisk Museum i 2019.
Yngvar Lundh under et besøk ved Teknisk Museum i 2019, ved datamaskinen SAM, som var den første norskbygde transistorerte datamaskinen. Ifølge Teknisk Museum var den et svært viktig steg i retning av de maskindesignene som la grunnlag for dataeventyrene både i Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk. Foto: Håkon Bergseth/Norsk Teknisk Museum

Resten er historie.

Yngvar Lundh døde 15. august i Tønsberg. Hans bidrag til forskningsteknologien og den kommersielle utnyttelse av datamaskin-teknologi har vært av den største betydning. Norge var langt fremme på dette området den gangen.

 (Artikkelen er blant annet basert på samtaler jeg hadde med Yngvar Lundh i 2002 i forbindelse med skrivingen av boken om norsk datahistorie «50 år – og bare begynnelsen», som ble utgitt i forbindelse med Dataforeningens 50-års jubileum i 2003).

Arild Haraldsen

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen