De siste årene har Den Polytekniske Høgskolen (DPH) gjennomført en lønnsundersøkelse blant alle som har fullført utdannelsen. Av IT-kandidater (to årig grunnutdannelse, 40 vekttall) var det mellom 120 og 125 stykker som fullførte eksamen i 1998. 30 studenter fullførte diplomstudiet (to pluss ett år, 60 vekttall).
- IT-kandidat-tittelen er en ikke-beskyttet tittel og benyttes i dag av flere undervisningsinstitusjoner for relativt ulike IT-studier. IT-kandidat studiet ved DPH er et toårig vekttallgivende høgskolestudium med eksamensrett fra departementet (KUF), forklarer Steffen Bang, som er markedssjef ved DPH.
- Det er umulig å finne ut av hvilke titler kandidatene får når de entrer arbeidslivet. Det vanligste er kanskje systemkonsulent eller IT-konsulent. De uteksaminerte kandidatene kan utvikle IT-systemer. De er kompetente på programmering, systemering og databaser. En IT-konsulent kan gjøre alt fra å være med å drifte enkle systemer, til å ha ansvar for utvikling av nye systemer, sier Bang videre.
- De kan nesten være alt, så lenge de jobber med IT. Vi har ikke klart å sortere dette. Vi gir opp. Klarer det ikke, innrømmer han.
Et spørsmål som "Jeg er IT-konsulent. Hva kan jeg tjene?", er derfor umulig å svare på ifølge Bang.
- Helt umulig. De kan tjene alt fra 150.000 til 500.000 kroner i året.
Lønnsundersøkelsen fra DPH i 1998 viser følgende:
95 prosent av diplom-kandidatene og 66 prosent av IT-kandidatene har jobbtilbud før de har avsluttet studiene. Det er fem prosent arbeidsledighet for begge kategorier tre måneder etter uteksaminering.
- Jeg våger å påstå at at det ikke er en reell arbeidsløshet på fem prosent blant de som har to-tre år lang høgskoleutdanning innen IT i dag, sier Bang.
- Her ligger det nok andre grunner bak. Enten at man stiller urealistiske høye og spesielle krav til jobbene man søker, eller at man sysler med tanken på å starte for seg selv og i mellomtiden er lite opptatt av ledige jobber.
Diplomkandidater går inn i følgende stillinger: 47 prosent blir konsulent, 18 prosent blir systemkonsulent, 18 prosent blir stipendiat, seks prosent blir IT-ansvarlig, og elleve prosent går inn i annen stilling. Av IT-kandidatene blir 34 prosent konsulent, 51 prosent systemkonsulent, tre prosent blir prosjektleder og 12 prosent går inn i annen stilling.
Begynnerlønn før frynsegoder og bonus i 1998 var 259.000 for diplomkandidater og 247.000 for IT-kandidater.
Det er flest diplomkandidater som begynner å arbeide i offentlig sektor (27 prosent). Elleve prosent av IT-kandidatene begynner i det offentlige. Resten begynner i privat næringsliv.
"Annen stilling" er for eksempel nettverksadministrator, dataingeniør, IT-prosjektleder, eller ......-konsulent (man kan putte konsulent bak hva som helst.)
De siste to årene har kvinner har fått høyere begynnerlønn enn menn. Det kan komme av to ting, mener Bang.
- IT-bransjen er fortsatt mannsdominert. Mange arbeidsgivere ønsker å få flere kvinner inn i avdelingene. Ikke bare på grunn av det sosiale, men også fordi kvinner viser seg å være flinkere med kombinasjonen menneske - maskin. Integrasjon - ikke bare teknisk programmering. Arbeidsgiverne ser viktigheten av balanse.
DPH har en høy kvinneandel på IT-studier. Uten kvoteopptak er det 40 prosent kvinner.
- Det ser ut til å tiltale kvinner at vi ikke har matematikk i det toårige grunnstudiet, sier Bang.
Sertifisering er "hypet opp". Folk vet ikke lenger hva de har bruk for. Kursene gir ikke grunnutdanning. På en høyskole lærer studentene å bygge systemer, mens de på diverse kurs lærer å bruke dem, mener Bang.
Markedssjef ved IT-Akademiet, Per Henning Laingen, er imidlertid ikke enig. Han tror sertifiseringen blir viktigere og viktigere for arbeidsgiverne.
- Anerkjente internasjonale sertifikater stiller krav, og verdien av utdannelsen blir høyere, mener han.
