Min bil, mine data? NAF: – Slik er det ikke i dag

Gjennom en serie artikler ønsker Digi.no å belyse noen sider ved moderne og tilkoblede biler som det ikke har blitt snakket så mye om, nemlig de opplysningene og dataene som bilene våre nå mer eller mindre kontinuerlig samler inn. I de tre første artiklene har vi tatt for oss hva deler av bilbransjen, samt eiere av tilkoblede biler, forteller.

I denne fjerde artikkelen har vi bedt om synpunktene til trafikantforeningen NAF, som representerer mer enn 480.000 trafikanter i Norge.

Hos NAF fikk vi kontakt med Janne Pedersen, seniorrådgiver med forbrukerrettigheter som spesialområde.

Kan du først fortelle oss kort og overordnet hvorfor NAF synes moderne, tilkoblede biler og personvern er et viktig tema?

– Tilkoblede biler kan bidra til større trafikksikkerhet og mer effektiv utnyttelse av både bilen og av veinettet. Samtidig så lagrer bilen en stor mengde data, som kan si mye om personen som bruker bilen. Det kan potensielt åpne for en stor inngripen i den personlige sfæren, og det reiser en del praktiske og prinsipielle spørsmål. Kan min kjørestil påvirke rettighetene mine når jeg vil ha en reparasjon på garantien? Og hva om bilprodusenten selger mine kjøredata til mitt forsikringsselskap? NAF kjemper for «Min bil, mine data», det vil si at du skal kunne bruke bilen fullt ut uten å måtte oppgi data til produsenten. Slik er det ikke i dag. Vi bruker hele vår moderklubb, FIA (Federation Internationale de l'Automobile), sin tyngde for å kreve bileiernes rettigheter som en europeisk standard, og vi jobber opp mot EU-kommisjonen på dette, svarer Pedersen.

Bedret sikkerhet av mer datadeling?

I sommerutgaven 2022 av NAFs medlemsblad Motor tar dere opp tematikken knyttet til «bilen som datamaskin». Der skriver dere blant annet at markedet for programvare- og tilknyttede tjenester vil vokse betraktelig i årene som kommer. Og dataene som samles inn mer eller mindre kontinuerlig. Hva tenker dere generelt er de største positive sidene ved dette? Vil dette eksempelvis kunne føre oss nærmere en nullvisjon for ulykker på veiene våre?

– Bedre sikkerhet er helt klart en positiv side ved denne utviklingen. Bilen er allerede en avansert datamaskin med sensorer som tolker omgivelsene, systemer som varsler føreren om risikable situasjoner og funksjoner som griper inn og stanser bilen, korrigerer plassering på veien ved akutt fare. Førerstøttesystemer som «lane assist» og automatisk brems er en viktig del av utviklingen fram mot bedre trafikksikkerhet. De aller fleste er enige om at det er positivt at bilen stopper av seg selv og hindrer at du kjører på barnet som løper ut i veien. Her utkonkurrerer teknologien vår menneskelige reaksjonsevne: bilen stopper raskere enn det føreren klarer. Blindsonevarsling som hindrer ulykker ved filskifte, ryggekamera og sensorer som oppdager innkommende kjøretøy bak bilen, automatiske parkeringssystemer og så videre. Alt dette er med på å redusere risikoen for kollisjoner. Det er ingen tvil om at dette er positivt både fra et samfunnsperspektiv og for den enkelte forbruker. Det er tryggere for de som sitter i bilen, og det er tryggere for de som beveger seg utenfor bilen.

Så det at bilene er tilkoblede, kan føre til bedret sikkerhet?

– Ja, det er mange positive trafikksikkerhetsmessige sider ved bilen som «connected car». Det er åpenbart en fordel når bilen kan motta data om vanskelige vær og føreforhold, trafikkulykker eller hindringer på veien som kan bidra til at du unngår farlige situasjoner eller bidra til bedre trafikkflyt. Men for å få flest og best mulig data, forutsetter det også at vi er villige til å dele data fra vår egen bil. Så her må vi både gi og ta, sier Pedersen.

Obligatorisk med «svart boks»

Hun mener også at data som registreres i bilen i forbindelse med ulykker, kan bidra til bedre forståelse av ulykker og i neste omgang til å gjennomføre tiltak som kan hindre ulykker.

– Fra 2022 har det blitt standardutstyr for nye biler med en svart boks som registrerer data og kjøreatferd i forbindelse med ulykker. Det er data om fart, nedbremsing, rattvinkel, bilens helling på veien og aktivering av trafikksikkerhetssystemer i bilen. Alt dette blir lagret i den svarte boksen. Vi ser allerede at det har blitt hentet ut data fra bilens svarte boks for å tolke ulykkessituasjoner i ettertid. Dette er data som kan bli brukt til å fastslå skyld i en straffesak eller ansvar i spørsmål om forsikring eller erstatning. Det er åpenbart at denne type harde fakta ikke alltid vil være til fordel for føreren av bilen, og det er viktig at man tar hensyn til andre faktorer som kan gi et helhetlig bilde av situasjonen som føreren står i, påpeker hun.

Storebror ser oss – også i bilen

Og de tilhørende utfordringene? Vil det kunne medføre et samfunn hvor vi i enda større grad gir fra oss data om oss selv og våre bevegelser?

– Det er ingen tvil om at vi allerede er i en situasjon der vi gir fra oss en stor mengde data som kan brukes til å kartlegge ikke bare kjøreatferden vår, men også hvor vi beveger oss geografisk, hvilke steder vi handler, hvilke aktiviteter vi foretar oss. Det er lett å tenke at dette er uproblematisk. «Jeg har jo ikke noe å skjule», kan man lett tenke, sier Pedersen.

– Samtidig har dette også en prinsipiell side. Det dreier seg om grunnleggende menneskelige rettigheter. Retten til frihet, til beskyttelse mot myndighetsmisbruk og beskyttelse av privatlivet. Vi må være våkne for risikoen som følger med en utstrakt lagring og deling av data. Det ligger et potensial for overvåkning, og i et uoversiktlig marked for videresalg av data, er det i verste fall risiko for misbruk av data. Det er i det hele tatt flere sider ved dette som er problematisk. Er det greit at data om deg, ditt bevegelsesmønster og dine preferanser selges videre? Mange ville nok ønske å ha mer informasjon om hvor dataene havner og et mer reelt valg om bruk av egne data.

Skaper ubalanse i kontraktsforholdet

Og hvorfor er det uheldig at vi ikke har god nok informasjon om dette?

– Det er kanskje lett å bli naiv i et land som Norge, der vi har stor grad av rettssikkerhet. Samtidig er det viktig å ivareta prinsipper som hindrer myndighetsmisbruk og som beskytter mot overvåkning. Eksempelvis gjennom et regelverk som setter strenge skranker for politiets og sikkerhetstjenestens anledning til avlesning og bruk av data.

Pedersen utdyper om biler og personvern:

– Forhandler eller bilprodusent kan også sitte på data om tekniske sider ved bilen eller din bruk av bilen som gir dem en fordel i forhandlinger om pris på tjenester eller om bruk av garanti og reklamasjonsrett. Det skaper en ubalanse i kontraktsforholdet mellom den profesjonelle parten og deg som forbruker. På samme måte vil kommersielle selskap kunne ha finansielle muskler til å kjøpe tilgang til dataene, mens du som forbruker ikke får den samme tilgangen. Forsikringsselskap eller verksted som skal utføre tjenester på bilen, vil kunne skaffe seg en fordel fremfor deg som forbruker.

Undersøkelsen viste manglende informasjon og mye forvirring

Dere samarbeidet i 2021 blant annet med FIA om å gjennomføre en stor spørreundersøkelse. Denne rettet seg mot forbrukere i Europa, der også en god del nordmenn svarte. Der temaet var moderne biler, data og personvern. Hva vil du si var de viktigste funnene i denne undersøkelsen, slik dere ser det?

– Svarene fra de norske forbrukerne samsvarer med opplevelsen hos andre forbrukere i Europa. Undersøkelsen viser at bileiere ikke vet hvilke data som lagres om dem og hvem de deles med. I kommentarfeltene i spørsmålet om hvem dataene deles med, var den hyppigste kommentaren «jeg vet ikke.» Bileierne er også bekymret over at de ikke har kontroll på dataene. 45,5 prosent er bekymret og 20,9 prosent svært bekymret for at de ikke har kontroll over hvilke data som lagres og deles. Over 68 prosent svarte også at de ikke fikk noen informasjon om datalagring ved bilkjøpet, mens 22 prosent svarte at de fikk informasjon, men at den var vanskelig tilgjengelig, forteller Pedersen.

– Det er stor vilje til å dele data, men først og fremst når bileieren selv får sikkerhetsmessige eller andre fordeler ved datadelingen. Det er størst vilje til å dele data for å få varsel om tekniske feil og behov for service og vedlikehold. Det er også høy vilje til å dele data for å få varsel om kommende farer, i tillegg til varsling om trafikkforhold og forslag til gode veivalg, fortsetter hun.

Må kunne gjøre informerte valg om deling av data

Hva tenker dere kan gjøres konkret for å bedre forholdene? Deriblant gjøre det enklere for oss forbrukere å finne fram til god informasjon når vi skal kjøpe bil.

– Kort sagt: Det er din bil og dine data, svarer Pedersen kontant.

– Du skal ha full kontroll over dataene, og du skal kunne gjør bevisste valg om hvordan dataene skal brukes og deles.

Her lister Pedersen opp flere sider som er problematiske i dag:

– Utfordringen er for det første at du ikke får informasjon om hvilke type data som bilen kan lagre om deg, hvordan de kan bli brukt og hvilke konkrete tredjeparter som dataene vil kunne deles med. Dette er informasjon som må være tilgjengelig på en enkel måte før du kjøper bilen, og før du samtykker til lagring og deling av data.

– For det andre så er det ikke mulig å gjøre et reelt valg når du samtykker til deling av data, fordi vilkårene er ugjennomtrengelige og vanskelige å forstå for forbruker.

– For det tredje så er det en utfordring at du ikke får utlevert informasjon om data som faktisk har blitt lagret om deg. Du har i prinsippet rett til å få utlevert dataene, men denne rettigheten blir illusorisk når du ikke vet hvor du skal henvende deg og hva du skal be om, og når du rent faktisk ikke får tilgang til dataene når du ber om å få disse utlevert. NAF vil ha en løsning i bilene der data lagres på en nøytral plattform, som du har tilgang til som forbruker, og der du kan velge hvilke tjenesteytere som skal håndtere dataene dine og få tilgang til dem».

Må gjøre det enklere å forstå hva vi sier ja eller nei til

Hvilket ansvar mener dere markedet selv har, altså produsentene og leverandørene av tilkoblede biler?

– De har først og fremst plikt til å innhente samtykke fra deg som forbruker til å lagre og bruke data. Her er det største problemet, som nevnt, at vilkårene for samtykke er kompliserte og lite gjennomsiktige. De fleste trykker bare ja på samtykke til lagring og deling av data fordi det blir for komplisert å sette seg inn i vilkårene. Og hva skjer hvis du takker nei? Risikerer du å miste sentrale funksjoner ved bilen? I så fall har du som forbruker ikke et reelt valg, sier Pedersen.

- De har også ansvar for å gi deg tilgang til data som de har lagret om deg, og til å slette data på forespørsel. Her er vår erfaring at forbruker ikke får tilgang til info om egne data når de henvender seg til forhandler eller produsent. Videre skal de sørge for at dataene behandles på en sikker måte.

Er det tiltak det er viktig at myndighetene i Norge gjennomfører, slik at det blir enklere for oss forbrukere å forstå hva vi samtykker i?

- Ja, vi skulle gjerne sett tre ting her. Vi vil ha enkle og transparente vilkår for bruk av data hos selskapene, slik at forbruker kan ta gode og informerte valg om hvilke data man ønsker å gi fra seg. Her er det viktig at selskapene ikke gis anledning til å ha vilkår som i praksis gjør det umulig å si nei til deling av data fordi det hindrer bruk av sentrale funksjoner ved bilen. Her mener vi at forbrukermyndighetene og Datatilsynet må bidra til å få på plass bedre vilkår hos selskapene.

NAF vil også ha retningslinjer til bilforhandlerne og bilprodusentene om hvilken informasjon om data og datalagring de skal gi til forbruker ved salg av bilen.

– Og videre vil vi ha klare rutiner hos bilforhandlerne eller bilprodusentenes representanter i Norge for hvordan de skal utlevere informasjon om data til forbruker, herunder at forbruker har en klar adressat som de kan henvende seg til. At vedkommende adressat har kjennskap til regelverket på området, og at vedkommende faktisk utleverer data til forbruker ved forespørsel – inkludert data om hvilke konkrete tredjepartsselskap som har fått tilgang til dataene. Her mener vi også at det er behov for å føre tilsyn med selskapenes praksis, og vi skulle gjerne sett at Datatilsynet engasjerte seg mer på dette området.

Servicehistorikk og endring av tjenester

Er det andre temaer knyttet til tilkoblede biler og personvern dere ønsker å løfte fram?

Her lister Janne opp flere ting som NAF ønsker fokus på:

– Ja, vi ser en ny utfordring ved at de som kjøper bruktbil opplever at de ikke får tilgang til tidligere servicehistorikk på bilen, fordi dette blir regnet som personlige data om forrige eier som ikke skal deles med kjøperen av bilen. Dette er en utfordring som må løses, og vi ser blant annet for oss at det kan legges inn en klausul i bruktbilkontraktene der selgeren, altså eieren av bilen, gir samtykke til å gi kjøperen tilgang til servicehistorikk på bilen.

– Det er også kjøpsrettslige spørsmål som oppstår når bilen i større grad har blitt en datamaskin. Har bilprodusenten rett til å endre programvaren i bilen slik at bilen får en annen ytelse og andre funksjoner enn den hadde når du kjøpte den? Det enkle svaret er at det vil være en mangel dersom bilen får dårligere ytelse og reduserte funksjoner, men det kan være vanskelige bevismessige spørsmål i slike saker når dette gjøres automatisk fra bilprodusentens side. Og hva skjer når underleverandører av digitale tjenester til bilen endrer sine tjenester? Våre advokater jobber med en pågående rettssak på vegne av ett av våre medlemmer, der spørsmålet er om digitale tjenester i app som er tilkoblet bilen, er en del av bilen eller ikke, for eksempel ladestatus, forvarming med mer, avslutter Pedersen.

I den siste saken i denne artikkelserien advarer Datatilsynet mot å overlate kontrollen over dataene til bilfabrikantene. Den kontrollen skal vi ha selv.