Norge har lansert digital ID-kontroll, uten behov for fysisk oppmøte

OSLO (digi.no): Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Nav har i samarbeid med Nets og Buypass utviklet en løsning som gjør det mulig å få elektronisk ID med høyt sikkerhetsnivå, uten fysisk oppmøte.

– Vi er veldig glade for at dette kommer på plass, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, som torsdag fikk løsningen demonstrert.

MinID Passport sørger ved lansering i dag for at flere tusen arbeidstakere fra EØS-land, som ble koronapermittert fra jobb i Norge og måtte reise hjem i mars, nå kan logge seg inn hos Nav og søke dagpengene de har krav på.

Kravet er at man må ha norsk D-nummer, maskinlesbart pass og en smartmobil med kamera.

Brukerne laster ned en mobilapp fra Nets for å identifisere seg. Det skjer ved å skanne passet, samt å ta stillbilde og video av eget ansikt, som blir sammenlignet med ditt passfoto.

4.500 timer

Biometri-løsningen er noe helt nytt, også internasjonalt. Norge er først i Norden med å ta i bruk maskinlesing av pass i kombinasjon med ansiktsgjenkjenning for å autentisere brukere på denne måten.

Det er den nye EU-forordningen eIDAS som åpner for å utstede elektronisk ID basert på fjernautentisering.

– Dette er starten på en prosess, som vil gjøre det mye enklere for næringsliv og innbyggere å slippe fysiske dokumenter, sier avdelingsdirektør Torgeir Strypet i Digdir.

Han forteller at de har jobbet tett med Nav og Nets og at det totalt har gått med 4.500 utviklingstimer over halvannen måned. Prosjektet har kostet rundt 6 millioner kroner.

– Et bevis på at offentlig sektor ikke alltid trenger de lange utredningene. Ved å jobbe like smidig og effektivt og ta erfaringene med oss inn i fremtiden, så kan vi klare å levere på like kort tid også etter pandemien, mener Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet.

Nets har som underleverandør levert mobilappen. Selve registerløsningen og det som skjer på skjermen har direktoratet laget selv, stort sett fra hjemmekontor.

Kan bli utvidet

Den interne arbeidstittelen «korona-ID» vitner om at dette prosjektet foreløpig er en del av samfunnets midlertidige krisetiltak.

Selv om permitterte utenlandske arbeidstakere i Norge er først ut, så skal erfaringene med løsningen danne grunnlag for en neste fase, hvor man ser for seg at digital ID-kontroll kan tas i bruk også i andre sammenhenger.

IT-minister Helleland var særlig fornøyd med å ha fått forsikringer om at ordningen ikke kan misbrukes.

– Det er en ordning som ivaretar vårt personvern og sikkerhet. Regjeringen har sagt at dette er en midlertidig koronaordning, men vi ønsker å se om det kan gjøres permanent og tas i bruk på andre områder, sier statsråden til digi.no.

Korona-løft

Helleland mener at koronakrisen har fremskyndet digitaliseringen i samfunnet, og MinID Passport er et godt eksempel på det.

– Det som er bra er at i Norge er offentlig sektor langt framme når det gjelder digitalisering. Og vi har offentlige etater som snakker med hverandre og med privat sektor. Det er en tillit i bunn mellom aktørene. For eksempel den fantastiske innsatsen Digitaliseringsdirektoratet gjorde med kontantstøtteordningen for bedrifter, raskt sammen med gode samarbeidspartnere. Det er mulig fordi grunnmuren, strukturer og systemer er på plass. Det offentlige ble jo satt på en prøve, og jeg mener at vi besto med glans og vel så det.

Koronasituasjonen har også ført til at enkeltmennesker er blitt mer digitale. Næringslivet er blitt mer digitale, og vi har fått en felles forståelse for mulighetene digitalisering gir for vekst, utvikling og innovasjon, som vi tidligere ikke har sett, sier IT-ministeren.

– Det momentumet må vi benytte oss av. Det handler om hvordan Norge skal løftes videre. Med så modne digitale innbyggere og vår offentlige sektor, så kan vi også yte en annen service til næringslivet enn det andre land kan. Det bidrar til at vårt næringsliv har et fortrinn, konstaterer Linda Hofstad Helleland.