Nkom vil spørre bredbåndskundene om råd

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er i gang med arbeidet for en ny regulering av bredbåndsmarkedene i Norge. Arbeidet startet for alvor med et høringsnotat 29. november 2021, men sikter ikke på en konklusjon før i første halvår 2023.

Nå har Nkom sendt på høring et dokument som drøfter hva slags geografisk marked som bør gjelde for en ny regulering. Hittil har Nkom kun forholdt seg til at Norge er ett nasjonalt bredbåndsmarked, der det kun er Telenor som har vært definert til å ha en dominerende stilling, og som dermed er pålagt forpliktelser til å slippe andre aktører inn i sitt nett.

Verden, også bredbåndsverden, er i endring. Altibox-samarbeidet har flere fiberkunder enn Telenor og vil høyst sannsynlig passere Telenor som landets største bredbåndstilbyder i løpet av året, når alle de samarbeidende selskapene i Altibox-sfæren sees under ett.

Deler landet i 22-30

Nå spør Nkom bransjen om hva slags geografisk inndeling de bør velge, og lister opp fordeler og ulemper med dem. Alt fra postnummer til landegrensene er nevnt som mulige avgrensninger for analysene av markedsforholdene innen bredbånd. Nkom slår fast at å analysere konkurranseforholdene i alle de 356 kommunene, er for detaljert og krevende, mens de 11-15 fylkene blir uhensiktsmessig store enheter å vurdere.

Valget Nkom ser ut til å favorisere, er å dele fylkene i to, slik at Norge blir delt inn i mellom 22 og 30 geografiske enheter. Det er denne geografiske inndelingen bransjen nå inviteres til å si sin mening om.

Vil spørre befolkningen

Selv om høringen handler om den geografiske inndelingen av markedet for fast bredbåndsaksess, inneholder den også en drøfting av høringen som nylig er gjennomført om hvilke teknologier som bør inngå i en eventuell regulering av bredbåndsmarkedet.

Ingen mener at kobbernettet vil ha noen betydning i årene som kommer, og Nkom sier det peker i retning av å vurdere kobbernettet som et eget marked i vedtaket som kommer i 2023. Dette er interessant å merke seg, fordi kobbernettet er en viktig årsak til at Telenor er regulert i dag.

Mer interessant er det når Nkom drøfter om det er rett å vurdere bredbånd via mobilnettet (FTB/FWA) som samme marked som bredbånd via kabel-TV-nettet og fiberoptiske nett. Eller om dette er ulike markeder.

Nkom slår fast at bransjen ikke har gitt noe klart svar:

– Høringssvarene viser at det er svært ulike oppfatninger blant tilbyderne i bredbåndsmarkedet om grad av substituerbarhet mellom fast trådløst bredbånd og fiber-/HFC-aksess, både i dag og i et framoverskuende perspektiv, skriver Nkom, og kommer til den litt overraskende konklusjonen:

– Vi spør bredbåndskundene!

Det skal derfor gjennomføres en spørreundersøkelse blant bredbåndskunder for å finne ut om de ser på bredbånd via mobilnettet som en konkurrent til bredbånd via kabel-TV-nettet og bredbånd via fibernettet.

Ønsker bransjens syn

I hele rapporten fra Nkom, understreker de at dette er foreløpige vurderinger, men at de ønsker å få bransjens syn på vurderingene underveis i arbeidet med reguleringen.

– Vi ønsker synspunkter på våre foreløpige vurderinger av metode for avgrensning av geografiske markeder for fast bredbåndsaksess, sier avdelingsdirektør i Hans Jørgen Enger i Nkom i en pressemelding. I meldingen er også lenker til høringsdokumentene i saken.

Frist for å gi innspill er 27. april 2022.

Nkom gjennomførte forrige analyse av om noen hadde sterk markedsstilling i bredbåndsmarkedet i 2018. Nå er tilsynet i gang med en ny vurdering, som skal konkludere i 2023.

Som et første steg i denne prosessen gjennomførte Nkom i perioden 29. november 2021 – 18. januar 2022 en høring om produktmarkedsavgrensning for fast bredbåndsaksess på sluttbrukernivå.