Ny karttjeneste skal dele data om all infrastruktur for bredbånd i Norge: – I dag bygges veldig mye parallelt

1. juli trådte loven om bredbåndsutbygging i kraft. Loven skal tilrettelegge for billigere og raskere bredbåndsutbygging gjennom å sikre tilgang til allerede oppført fysisk infrastruktur.

Alle nettoperatører som omfattes av loven har plikt til å gi informasjon om, tillate befaring og tilgang til passiv fysisk infrastruktur for bredbåndsutbyggere, på rettferdige og rimelige vilkår. Loven stiller også krav om samordning av bygge- og anleggsarbeider, og om tilgang til tilkoblingspunkter og fysisk infrastruktur i bygninger, opplyser Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Bedre og billigere graveprosjekter

– Den nye loven vil gi oss mer bredbånd for pengene. Det vil bli enklere å bygge bredbånd, og bredbåndsaktørene kan med loven i hånd få tilgang til master og rør som allerede finnes, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i en pressemelding.

Nkom er tilsynsmyndighet for loven, og har store forventninger til at loven skal resultere i økt utbygging av høyhastighetsnett, med tilsvarende samfunnsnytte.

– Loven skal sikre tilgang til dagens infrastruktur og informasjon om planlagte byggearbeider. Bedre koordinering av graveprosjekter vil blant annet kunne bidra til flere og mer kostnadseffektive utbyggingsprosjekter. Et redusert behov for graving vil også kunne føre til færre graveskader, sier avdelingsdirektør Per Eirik Heimdal i teknologiavdelingen i Nkom, i pressemeldingen.

Nkom opplyser om at de nå informerer om loven og forbereder aktørene på hvilke plikter og rettigheter den gir for dem.

Det har til nå ikke vært noe krav om deling av fysisk infrastruktur i Norge, forteller Camilla Broch Pedersen, seksjonssjef for nett og tjenester i avdeling for teknologi i Nkom.

– Alt i loven er veldig nytt. I dag legger bredbåndsutbyggere ofte hver sin infrastruktur parallelt. Med loven plikter de som har infrastruktur å gi informasjon og ta i mot forespørsler om informasjon når noen ønsker å få vite om eksisterende og planlagt infrastruktur, sier hun til Inside Telecom.

«Ekomportalen»

Etter loven skal Nkom tilby en «sentral informasjonstjeneste» som tilgjengeliggjør opplysninger om (1) eksisterende fysisk infrastruktur, (2) planlagte og pågående bygge- og anleggsarbeider og (3) søknads- og tillatelsesprosedyrer for bygge- og anleggsarbeider ved utbygging av høyhastighetsnett.

Informasjonstjenesten, en kartbasert nettjeneste som har fått navnet «Ekomportalen», er nå under planlegging og lanseres neste år.

Kapitlet om informasjonstjenesten trer først i kraft når tjenesten er klar.

Den nye portalen skal informere om eksisterende infrastruktur, og planlagte graveprosjekter, og gi mulighet for å henge seg på disse arbeidene. Aktørene vil da kunne dele på gravekostnadene.

Nkom håper at loven vil føre til at det bygges mer bredbånd.

– Vi håper alle vil bidra til at dette blir et gjensidig vinn-vinn prosjekt til beste for innbyggerne, sier Camilla Broch Pedersen i Nkom.

Målet er at Ekomportalen skal være mest mulig selvbetjent for aktørene og at alle som har relevant fysisk infrastruktur bidrar med informasjon når portalen er klar.

– I tillegg til de lovpålagte kravene i Bredbåndsutbyggingsloven, ønsker vi at det skal være mulig å leie ut ledig fiberkapasitet gjennom portalen, legger hun til.

Leverandør valgt

Nkom har lyst ut IT-utviklingen av Ekomportalen, og nå valgt en leverandør. Kontrakten holder på å gjennomgåes.

Leverandøren, som Nkom vil vente med å navngi, vil kun stå for selve IT-utviklingen av prosjektet. Nkom vil selv hente inn all informasjonen som skal inn i portalen.

– Det er et omfattende informasjons- og datainnhentingsarbeid vi skal i gang med nå. Vi skal ut i alle kommuner og få alle eiere av fysisk infrastruktur til å gi oss kartdatainformasjon om føringsveier så vi får det inn i et felles format for første gang, sier seksjonssjefen.

Innhentingen er planlagt å starte i løpet av høsten.

Vil minimere konflikter

Nkom skriver på sine nettsider at de ønsker å være en pådriver for god samhandling mellom bredbåndsutbyggere og nettoperatører for å oppnå formålet med loven. Nkom er tvisteløsningsorgan for loven, og skriver at de vil jobbe for å minimere omfanget av konflikter og tvister.

– Hvis en anmodning om tilgang til infrastruktur eller prosjekter ikke fører frem, vil det kunne klages inn til oss som tvisteorgan, forteller Pedersen.

Nkom har fått tilskuddsmidler til flere stillinger i forbindelse med realiseringen av Bredbåndsutbyggingsloven. To av dem følger opp IT- leverandøren, to vil jobbe med tvisteløsninger og to med datainnhenting og informasjon. I tillegg kommer innleide prosjektledere.

Mer enn bredbånd

Bredbåndsutbyggingsloven retter seg ikke bare mot tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett. Den gir tilgang til passive elementer i fysisk infrastruktur også i elektrisitetsnett, vann- og avløpsnett, infrastruktur for oppvarming og transporttjenester, herunder jernbane- og vegnett, havner og flyplasser.

Mer spesifikt er det snakk om elementer som rør, master, kabelkanaler, kulverter, brønner, kummer, kabinetter, bygninger, antenneanlegg, tårn og stolper som en finner i de ulike typene infrastruktur.

Kabler for elektronisk kommunikasjon, herunder mørk fiber, og ledninger og rør til framføring av vannforsyning og drikkevann, omfattes ikke.

Inside Telecom har omtalt Bredbåndsutbyggingsloven, som egentlig bærer navnet «Lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon» tidligere, først 6. juli 2015, dernest 6. juni 2016, 9. oktober 2018, 19. desember 2019 og sist 3. april 2020 da loven ble vedtatt. Loven er en gjennomføring av EUs direktiv for bredbåndsutbygging fra 2014.

Nkom har lagt ut en informasjonsfilm om loven og hva den betyr for eiere av infrastruktur og utbyggere av høyhastighetsnett: