Slik vil svenske myndigheter skape bredbånds-boom

De siste årene har markedet for leie av mørk fiber eksplodert både i Norge og en rekke andre steder i Europa.

Suksessen i dette markedet vises gjennom kapitalfondet EQTs oppkjøp av Infiber, daværende Hafslund Fibernett.

Svenske telemyndigheter ønsker ikke å hvile på laurbærene. På oppdrag fra regjeringen har Post- og telestyrelsen det siste halvåret sett nærmere på hvordan lagdelingen av verdikjeden for fiber kan stykkes ytterligere opp igjennom å etablere et marked for tilgang til fiberrør.

- Flere fiberoptiske forbindelser behøves for å oppfylle målene i bredbåndsstrategien. For det behøves det rør, som er den mest grunnleggende formen for bredbåndsinfrastruktur, skriver Post- och telestyrelsen i en nyhetsmelding.

De vektlegger at kostnaden til fiberutbygging kan reduseres kraftig gjennom opprettelsen av et slikt marked.

- For hver kilometer med rør som legges, muliggjøres tilkobling av 30 potensielle nye brukere. I tillegg kommer muligheten til suksessivt å legge basestasjoner for mobilt bredbånd nærmere og nærmere sluttbrukerne, og muligheten til å forbedre konkurranse på det grunnleggende infrastrukturnivået, skriver Post- och telestyrelsen.

Fem forretningsmodeller

I rapporten skisserer Post- och telestyrelsen fem ulike forretningsmodeller.

1. Infrastructure clearing house (ICH) - Det opprettes en aktør som betaler for merkostnaden ved nedlegging av rør ved annen graving. Når en teleoperatør utnytter røret til å trekke fiber, betaler operatøren en del til ICH og ytterligere en del til den som bygde røret. Utbyggeren får dermed en gevinst på å legge rør. Modellen innebærer at kun ICH tar en forretningsmessig risiko ved rørnedleggingen, men regner med å gå med gevinst over tid, basert på en antatt gjennomsnittlig utnyttelsesgrad av røret. Modellen kan være lønnsom selv med relativt få brukere og gi muligheter til 600.000 nye bredbåndsbrukere på landbygda.

2. Luftstrekk - Dette er en løsning der fiber legges i lufta sammen med ledninger for lav-/mellomspenning for kraftoverføring. Oversikten over hvilke luftstrekk som vil bli stående over tid er økende, og gjør mer aktuelt å utnytte disse luftstrekkene. Dermed kan flere ledninger graves ned i ettertid. Det finnes uutnyttet potensial på opptil 35.000 kilometer med slike linjer. Mellomspenningsnettet dekker nær 100 prosent av alle bygninger i Sverige innenfor en avstand på 500 meter.

3. Kommersiell utleie på nøytrale vilkår - Dette er en markedsdrevet løsning der investeringsfond graver ned kabler for langsiktig og stabil avkastning. Modellen innebærer at kommunikasjonsinfrastrukturen leies ut uavhengig av dagens infrastrukturselskapene og på ikke-diskriminerende vilkår.

4. Kommersiell plattform for koordinering av graveaktiviteter - Det finnes eksempel på selskap som spesialiserer seg på å utvikle og selge tjenester innen forvaltning og overvåkning av graving. Dette kan være løsninger med kundeportal for registrering og oppfølging av søknader og innmelding av graving på offentlig mark, en portal med oversikt over eksisterende nedgravde kabler eller en borgerportal med oversikt over graveaktiviteter i et gitt område. En liknende forretningsmodell kan være mulig i Sverige.

5. Utvikle egnede IT-plattformer - I dag gir Ledningskollen, som drives av Post- och telestyrelsen, og Cesar, som drives av Svenska Stadsnätforeningen. Dette er ikke rendyrkede markedsplasser for rør, men kan på ulikt vis utvikles til å ta denne rollen.

Flere hindre

I rapporten trekkes det frem flere hindre som må overvinnes for at disse forretningsmodellene skal slå ut i full blomst. Dette gjelder ulike planleggingshoristoner mellom energi og teleaktører og ulikt syn på partenes ansvar og kostnadsfordeling ved samarbeid.

Infrastrukturleverandøren Stokab, som leier ut svart fiber på like vilkår i Stockholmsområdet, mener det bør legges begrensninger på hvem som får tilgang til rørene, for å unngå et fremtidig duopol. De ønsker at tilgang kun skal gis til infrastrukturselskap, som dem selv, og at disse igjen skal leie ut mørk fiber på likeverdige vilkår, skriver Telekom Online.

Den svenske regjeringens Bredbandsforums arbeidsgruppe om temaet, som ledes av Telenors Georgi Ganev, har lansert en egen rapport, der de ber myndighetene pålegge nedlegging av rør i forbindelse med graving. De ber også om at regjeringen utreder tilgangen på jord for å grave ned ledningene. Andre forslag er standardisering av hvordan rørene graves ned og en kommunal bredbåndsindex for å skape konkurranse mellom kommunene.