Venstre ber om plan for full bredbåndsdekning innen 2025

Bredbåndsutbygginga har hittil i hovedsak vært finansiert av markedet, men for å øke dekningsgraden opp mot det som skal til for å sikre full bredbåndsdekning, kreves det større bidrag fra det offentlige, sier stortingsrepresentant for Venstre, Alfred Bjørlo i en melding Venstre har sendt ut i forbindelse med et representantforslag om plan for full bredbåndekning som partiet torsdag la fram i Stortinget.

I forslaget som han la fram sammen med partikollega Guri Melby, ber han om at regjeringen utarbeider en plan for hvordan Norge kan få full bredbåndsdekning innen 2025. I forslaget er full bredbåndsdekning definert som at 95 prosent av norske husstander har tilgang til bredbånd på en gigabit per sekund og de siste fem prosentene har tilgang på 100 megabit per sekund.

De foreslår i tillegg at regjeringen lager en plan for hvordan man kan ta ut størst mulige samfunns- og klimagevinster av full bredbåndsdekning gjennom økt effektivisering av offentlig sektor, og økt verdiskapning og større klimakutt i offentlig- og privat sektor.

Rapporter: Milliarder å spare

– Bredbånd over hele landet er mulig innen 2025, og er det beste og mest konkrete tiltaket for å løfte verdiskapninga over hele landet, og vil ha høyere samfunnsmessig avkastning enn de fleste andre investeringer staten gjør, sier Bjørlo.

Han viser til rapporten NHO, KS, Abelia og Nelfo nylig la fram, med beregninger som viser at å framskynde gigabitbredbåndsmålet fra 2035 til 2025 kan gi en mervekst i verdiskapningen i fastlandsøkonomien på 75 milliarder kroner.

Administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide, er fornøyd med at konklusjonene i rapporten deres nå blir løftet fram politisk.

– Vi er veldig glad for at Venstre ser samfunnsnytten av raskere bredbåndsutbygging og har fremmet dette forslaget i Stortinget. Norge har ikke råd til å sakke akterut på digitaliseringen, og vi håper og forventer at også de andre partiene ser behovet for å satse mer på digital infrastruktur, sier han i en epost til Inside Telecom.

Det offentlige må ta en tredel

Alfred Bjørlo trekker også fram en rapport utarbeidet av analyseselskapet Menon, som viser at potensialet for databasert verdiskapning kan være så høyt som 300 milliarder kroner innen 2030.

– Digitalisering kan blant annet bidra til å redusere behovet for persontransport, effektivisere varetransporten og redusere forbruket av varer og tjenester med høye klimaavtrykk, sier Bjørlo.

De siste Nkom-tallene fra oktober 2021 viser at 86,5 prosent av norske husstander hadde tilgang på bredbånd med 1 Gbps, og analyser utført i forbindelse med NHO/KS/Abelia/Nelfo-rapporten anslår at det trengs 12 milliarder kroner i private og offentlige investeringer for å nå gigabit-bredbåndsmålet. Bjørlo tror at rundt en tredel av dette må dekkes av offentlige midler, nå som man nærmer seg slutten på den delen av bredbåndsutbygginga som er kommersielt lønnsom.

– Anslagene tilsier at man må se for seg et statlig bidrag på rundt fire milliarder kroner fram mot 2025, men det er viktig at regjeringen gjør sine egne, selvstendige vurderinger rundt dette, sier Bjørlo til Inside Telecom.

Forslaget skal komitébehandles før det kommer opp til votering i Stortinget, og Bjørlo opplyser at vanlig tidsplan for den prosessen tilsier at forslaget blir behandlet om en til halvannen måned.