Fikk 1,2 milliarder for å rydde opp i «spaghettien» – slik bygger de det nye offentlige gigantsystemet

BRØNNØYSUND (digi.no): Det hadde ligget i kortene en stund, men 2008 var året da varsellampene for alvor begynte å blinke i de blå og hvite lokalene på brygga i Brønnøysund. Teknologien de hadde basert virksomheten sin på – Sybase og Powerbuilder – var eldre enn MacGyver på TV. Riktig kompetanse ble stadig vanskeligere å få tak i. «End of life» nærmet seg med stormskritt. Noe måtte gjøres.

Registerdirektør Lars Peder Brekk beskrev plattformens oppbygging som «spaghetti-arkitektur». Ikke nok med det: Riksrevisjonen mente situasjonen var kritisk.

Ny plattform «to rule them all»

Etter flere år med planlegging fikk de den endelige bevilgningen over statsbudsjett i 2016. En ny plattform skulle bygges opp fra bunnen av ved hjelp av seks delleveranser over seks år. Kostnadsrammen var på svimlende 1,2 milliarder kroner. Å bygge videre på det gamle var ikke et alternativ.

– Nye oppgraderinger basert på den gamle teknologien, ble mindre og mindre fristende. Da måtte vi begynt å innkapsle det gamle, og lage grensesnitt ut mot nyere teknologi, forklarer IT-sjefen i Brønnøysundregistrene, Kjell-Arne Strøm Hansen.

Kombinasjonen av nytt og gammelt skaper ikke bare ekstraarbeid, men ville også blitt en stor potensiell feilkilde, ifølge Hansen. Selv har han 15 års erfaring fra bankbransjen, hvor han selv fikk se følgene av stor teknisk gjeld, i form av gamle stordatamaskiner og programvare skrevet i COBOL.

– Målet er å ikke ha behov for Powerbuilder-kompetanse etter seks år. Vi skal sanere det gamle. Vi kan ikke drive flere plattformer samtidig - det blir alt for dyrt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fikk kritikk fra IT-bransjen

Planene gikk ikke upåaktet hen i en IT-verden hvor ordet «prosjekt» har blitt et skjellsord. Spesielt i samme setning som «seks år», og en høy pengesum. Hos noen gikk tankene til tidligere, mislykkede, megaprosjekter.

Andre reagerte på en skisse av den nye løsningen, som illustrerte en stor plattform i midten, knyttet til en rekke mindre komponenter. Registersjefen mente på sin side at kritikerne hadde misforstått plattformens natur, og undervurderte etatens evne til å holde seg oppdatert på teknologi og arkitekturprinsipper.

Kritikk til tross: Et snaut halvår etter at planene ble presentert for det offentlige, gikk registrene i gang med arbeidet. Prosjektet kalles «Brsys» internt hos registrene, men har offisielt det fargerike navnet «Ny registerplattform».

Java, Springboot og Postgre

I dag jobber rundt halvparten av Brønnøysundregistrenes 50 utviklere med det nye systemet sammen med 30 øvrige fagpersoner og 20 innleide konsulenter. Målet er å øke dette antallet ved hjelp av 25 nye internt ansatte. Disse skal i hovedsak være systemutviklere med Java-kompetanse. De er langt fra de eneste som ønsker å tiltrekke seg denne arbeidsgruppen. Etaten lønner sine systemutviklere mellom 474 300 og 848 400 kroner i året. Gjennomsnittslønnen hos dem er 606 480 pr år.

Til sammenligning er snittlønnen for de 1103 Java-utviklerne som har tatt vår lønnskalkulator på 741 500 kroner i året. Her må man riktignok huske at brorparten av disse jobber i langt større byer enn Brønnøysund, hvor kostnads- og lønnsnivå er høyere.

– Hvorfor valgte dere Java fremfor .NET?

– Vi hadde en lang diskusjon på dette, men fant ut at vi ikke ville binde oss til én leverandør, altså Microsoft. Når det er sagt sitter det en rekke .NET-utviklere og jobber med Altinn, forklarer Hansen.

Java er språket og databaseløsningen er postgreSQL. Resten av teknologivalgene – deriblant Elasticsearch og Springboot – står listet opp i faktaboksen.

– I dag drifter vi våre egne servere. Strategien per nå er at vi skal fortsette med dette. Men som statsforvalter er vi pålagt å vurdere bruken av skytjenester.

– Vi ser til enhver tid på kostnadseffektive alternativer til dagens utvikling og driftsoppsett, ved bruk av eventuell skyløsninger vil alle relevante tjenestetilbydere være aktuelle. Som f.eks. Green Mountain på Rennesøy

– Vil det bli aktuelt å sette ut til utenlandske skyleverandører?

– Det tror jeg i alle fall ikke vi kan, i og med at vi er et skjermingsverdig objekt i henhold til sikkerhetsloven, slår han fast.

Slik jobber de

Prosjektet er delt opp i seks ulike leveranser. Hver leveranse består av ulike forretningstjenester. Et eksempel på en slik tjeneste kan være at man registrerer et foretak i foretaksregisteret. Totalt består prosjektet av 24 slike tjenester.

I tillegg kommer fellesmodulene, som skal kunne brukes av flere tjenester. Et eksempel på dette kan være en brukerregistrering. Er du registrert som bruker hos registrene, skal denne være tilgjengelig for ulike forretningstjenester.

– Vi vurderer hele tiden størrelsen og kompleksiteten i mikrotjenestearkitekturen. Det kan være at noen av mikrotjenestene transformeres til større objektenheter, som blant annet Gartner definerer som minitjenester, forklarer Hansen.

Som en rekke andre offentlige virksomheter, benytter de seg av moderne arbeidsmetodikk. Under en samtale med prosjekteier – og smørblid bergenser – Petter Møller, ble ordet «smidig» nevnt tretten ganger. Det ble også «devops», «Scrum» og deres egenutviklede konsept: «Brum».

Brum er en «moderne systemutviklingsmetodikk basert på smidig utvikling». Konseptet er basert på IT Project Professional (ITPP), som er en populær sertifisering her til lands. I Brum gjenbruker de metodikk som har fungert godt i offentlige etater som NAV, Skatteetaten og Statens Pensjonskasse. Les mer om Brum i faktaboksen.

Under kan du se hvordan systemet er bygget opp, og hvordan det kommuniserer med andre offentlige instanser. Trykk på bildet for en større versjon, eller last ned originalfilen ved å trykke på denne lenken (stor fil). Artikkelen fortsetter under bildet.

Prosjektets første delleveranse ble utført så sent som i slutten av august. Denne inneholdt syv felleskomponenter og én forretningstjeneste. IT-sjefen har som mål at de skal rekke å levere innen den planlagte tidsrammen. Likevel har utviklingen gått saktere enn man skulle ønske.

– Som i alle store prosjekter har det vært noen utfordringer, spesielt i starten. Vi bygger en softwarefabrikk, og det har vært en del forsinkelser for å få samlebåndet til å gå.

–I oppstarten så vi at det var behov for ulike typer av informasjon og arkitekturer som ikke var helt modellert ferdig i forprosjektfasen. Slike informasjonsobjekter vil for eksempel være artefakter systemutviklerne og arkitektene trenger for å få gjennomført utviklingen i fabrikken.

En annen utfordring har vært bemanning. Ikke bare hos dem selv, men også ute hos konsulenthusene de benytter seg av.

– Vi har ennå ikke fått på plass alle konstruksjonsteamene. Vi trenger Java-utviklere og arkitekter, akkurat som alle andre. Markedet er ekstremt pressa, forklarer han.