Ordfører raser mot regjeringens datasentergrep: – En total skivebom

Ordføreren legger ikke skjul på at nyheten kom som et sjokk. Kommunen har ikke blitt involvert eller hørt i forkant av beslutningen.

– Dette er første gang vi hører om dette. Vi har ikke hørt et ord på forhånd. Det er en helt spesiell måte å gå frem på, sier Kvello (Sp) på telefon med Digi.

Han sikter til pressemeldingen som kom onsdag, der regjeringen varslet at strøm til datasentre ikke lenger skal defineres som «alminnelig forsyning».

– Jeg føler dette er et populistisk utspill som overhodet ikke kommer til å stoppe datasenterplanene i distriktene. Det er en total skivebom hvis målet er å begrense datasentre, sier Jens Arne Kvello.

Oppklarer misforståelse

En sentral del av kritikken fra ordføreren handler om en grunnleggende misforståelse i debatten om konsesjonskraft. Mange tror at kommunen selger den billige kraften direkte til datasenteret, men Kvello avviser dette kontant.

– Vi selger ingen kraft til datasenteret. Vi har ikke lov til det engang. Det er her alle misforstår. Vi har ingen avtaler med datasenteret i det hele tatt. De kjøper strømmen sin på det åpne markedet, og vi selger vår konsesjonskraft på det åpne markedet til markedspris, forklarer han.

Poenget med konsesjonskraften er at kommunen har rett til å ta ut 10 prosent av produsert kraft til kostpris så lenge det lokale forbruket («alminnelig forsyning») er høyt nok.

Ved å ha et datasenter i kommunen, øker det totale forbruket slik at Tydal får rett til å hente ut mer av denne rimelige kraften fra kraftverkene, som de deretter selger videre på børsen for å finansiere kommunale tjenester.

Nå spøker det alvorlig for både utvikling og tjenester i Tydal, som en følge av det ordføreren ser på som distriktsfiendtlig politikk fra Støre-regjeringen.

En økonomisk trussel mot tjenestetilbudet

For en kommune med drøyt 700 innbyggere er tallene dramatiske. Kvello bekrefter at det i år og neste år er snakk om store summer som nå står på spill.

– Det er inntekter for 17 millioner kroner i året det er snakk om. Kraften for 2026 og 2027 er allerede solgt på fastpris. Hvis denne inntekten faller bort, må vi ha store innsparinger. Datasenteret skaffer oss 100 arbeidsplasser, boligbygging og utvikling. Nå blir utviklingen av kommunen rammet, og vi blir nødt til å se på kutt i tjenestetilbudet. Vi styrer ikke konsekvensene her. Det er det staten som gjør, konstaterer Kvello.

Mener datasentrene kan tjene på grepet

Kvello tror regjeringen har oversett de juridiske og økonomiske realitetene for datasenternæringen.

Han spår at bransjen nå vil kjempe for de samme fordelene som annen kraftkrevende industri.

– Datasentrene kommer til å etablere seg i kommunene uansett. De kommer faktisk til å komme styrket ut av dette. Jeg vil tro datasenterbransjen vil gå til ESA og kreve nedsatt el-avgift, slik annen kraftkrevende industri har. Da vil staten tape flere hundre millioner kroner i året. Jeg vet ikke hvor gjennomtenkt dette er fra regjeringens side, sier han.

Ordføreren er nå i tett dialog med Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og andre ordførere. Han ser for seg å samle kraftkommunene til motstand.

– Jeg snakket nettopp med ordføreren i (kraftkommunen) Røyrvik, som er på vei til Stortinget nå. Alle kommunene er like opprørske. Du bremser ikke noe datasenteretablering med dette, det er en misforståelse.

– Politikerne tror vi selger billig strøm til datasentrene, men det gjør vi ikke. Selskapene etablerer seg her på grunn av strømtilgang, klima og infrastruktur, ikke på grunn av konsesjonskraften, avslutter Kvello.

Ingen betydning for «Google-kommunen»

Googles datasenterutbygging på Gromstul i Skien har i dag tilsagn om 240 MW. Ved en fremtidig utvidelse til 860 MW vil anlegget potensielt beslaglegge fem prosent av landets totale kraftforbruk.

Regjeringen har varslet at strøm til datasentre ikke lenger skal regnes som «alminnelig forsyning». Dette påvirker kommunenes rett til billig konsesjonskraft, men næringssjef i Skien, Stein Birger Johnsen, forklarer at endringen ikke får betydning for dem:

– Skien kommune har ikke mye slik konsesjonskraft. Vi har allerede et alminnelig forbruk i kommunen som langt overstiger de 10 prosentene av konsesjonskraften som Skien kommune kan kjøpe til produksjonskostnad, sier Johnsen til Digi.

Han påpeker at grepet kun rammer kommuner som har forsøkt å øke forbruket for å få ut mer billig kraft til videresalg.

– Denne presiseringen får bare betydning for de kommunene som i dag ikke får «brukt» opp sine muligheter til å kjøpe kraften. Tanken for mange har selvsagt vært at man ved å øke forbruket via for eksempel datasenter, så kan man kjøpe mer strøm for videresalg innen kommunen med fortjeneste.

Ifølge næringssjefen er det kommuner som Vinje og Tinn som sitter på de store mengdene konsesjonskraft i Telemark.