Skal utnytte restvarme i datasentre: – Hvis vi ikke finner mulighet for gjenbruk, etablerer vi oss ikke der

Datasentre bruker mye energi og er definert som kraftkrevende industri, og økende energipriser og nye myndighetskrav aktualiserer problemstillingen om gjenbruk av restvarme fra datasenterdriften. Store norske datasenteroperatører jobber nå med nye prosjekter for det og møttes nylig for å diskutere muligheter, løsninger og begrensninger under Datacenter Forum i Oslo.

85 prosent av energien som tilføres serverne i et datasenter, blir restvarme. Ved å overføre energien til annen næringsvirksomhet i nærheten av anleggene, kan strømmen bli brukt to ganger, forteller administrerende direktør Tor Kristian Gyland i Green Mountain til Inside Telecom. Selskapet har flere datasenteranlegg rundt om i Norge.

– EUs nye energieffektiviseringsdirektiv sier at man skal se på restvarme som en ressurs og oppfordrer oss til å investere for å gjenbruke det. Det samme gjør norske myndigheter, som tar det litt lenger og sier at vi må utrede gjenbruk. Så vi har lett etter mange mange muligheter å gjenbruke dette på, sier han.

Hummer og ørret

Ved planlegging av nye datasenteranlegg er det en forutsetning at det ved lokasjonen er mulig å gjenbruke restvarmen, forteller Gyland. Hvis det ikke finnes muligheter for å koble seg på eksisterende systemer, som fjernvarmeanlegg, jobber selskapet med å finne aktører som kan etablere seg på samme lokasjon for å dra nytte av varmeproduksjonen fra datasenteret.

– Hvis vi ikke finner mulighet for å gjenbruke varmen på en lokasjon, etablerer vi oss ikke der, sier han.

Green Mountain har nå tre hovedprosjekter under planlegging, der restvarmen skal brukes i henholdsvis hummeroppdrett, landbasert ørretoppdrett og drivhus.

Hima Seafood holder nå på å bygge det som ifølge Gyland skal bli verdens største landbaserte opprettsanlegg for ørret, det skal ligge på Rjukan og starte produksjon neste år.

– De bruker ferskvann fra elva ved siden av, som er for kald om vinteren, og vi varmer opp det fra vårt datasenter, sier Gyland.

Rett over sommeren settes spaden også i jorda for Norwegian Lobster Farms oppdrettsanlegg for hummer i tilknytning til et eksisterende Green Mountain-anlegg i Stavanger.

– Oppdrettsanlegget skal bygges inne på vårt område. Når du transporterer vann med en gitt temperatur, faller temperaturen jo lenger det transporteres, derfor ønsker vi å ha det så nærme som mulig, sier Gyland.

Drivhus

Green Mountain jobber også med en gruppering av aktører for å bygge datasenter i tilknytning til drivhus. Ved en av lokasjonene selskapet nå planlegger å etablere seg på i Rogaland, er det planer om parallelt å bygge en stor drivhuspark med flere titusens kvadratmeter med drivhus rett ved siden av datasentre for å kunne gjenbruke restvarmen, forteller Green Mountain-sjefen.

Selskapet håper systemet er operativt i 2024.

– Ofte ønsker vi å bygge på flatmark, men ikke på landbruksjord på grunn av matsikkerhet og annet. Og da bygger vi på fjell eller skog, men ofte er det landbruksjord i nærheten, og drivhus i dag blir i hovedsak bygget på landbruksjord, forteller Gyland.

– Da er det mulig å øke matproduksjonen vesentlig ved å bygge drivhus på dagens landbruksjord. Men i dag har drivhusene høye energikostnader, og mange vurderer å redusere produksjonen fordi prisen for energi er så høy. Da kan vi hjelpe med ved å tilføre energi.

Utfordring med fjernvarme

Datasenteranlegg kan også kobles på fjernvarmenett i nærheten. Men mens oppdrettsanleggene og drivhus kan bruke restvarmen slik den er, på på 15-20 grader, må vannet som skal brukes til fjernvarme, varmes opp før det går inn i nettet.

– Når vi har 20 graders vann, må vi øke temperaturen til 90-95 grader, og da må vi tilføre energi, som gjør at du ikke får ikke ut potensialet, sier Gyland.

Ny teknologi

Nå har det imidlertid skjedd mye på utviklingssiden innenfor kjøleteknologi i bransjen, og leverandørindustrien har bygget inn løsninger for overføring av varme fra luft til vann, noe som gir langt mer effektiv overføring av energi.

– Med neste generasjon utstyr som vi installerer, kan vi dermed få opptil 60 grader restvarme, som er omtrent samme temperatur som det er inne i varmesonen i datarommet, sier Gyland.

– Får vi 60 grader vann og skal overføre det til et oppdrettsanlegg, kan det kanskje ligge ti kilometer unna, legger han til.

Den nye teknologien implementeres i Green Mountains datasenter som er under bygging på Enebakk.

– Da er vi klar med 60 grader vann direkte inn til fjernvarmenettet i Enebakk, sier Gyland. – Levetiden på utstyret vi har i datasentre, er 20-25 år, og selskapet vil i første omgang implementere teknologien i nye anlegg. Etter hvert som gammelt utstyr er klart til å byttes ut, vil det komme også i eksisterende datasentre, forteller han.

Gyland oppfordrer andre kraftkrevende industrier til å se til datasenterbransjen og selv ta i bruk teknologiene for gjenbruk av restvarme.

– Det er et paradoks at vår industri blir utfordret på dette. Norge har en lang historie innenfor kraftkrevende industri, og mange andre industriaktører forbruker vesentlig mer strøm enn det vi gjør. Men vår bransje har blitt ledende på dette fordi vi tar ansvaret alvorlig. Vi blir utfordret av våre kunder, og vi har klare mål selv. Jeg tror fremover i tid at mange vil se etter det vi gjør og ta i bruk teknologien vi har utviklet innenfor dette området.

Vil ta seg betalt

Etter investeringskostnadene vil Hima Seafood og Norwegian Lobster Farm få restvarmen overført gratis. Men på sikt kan det bli aktuelt å ta seg betalt for varmeressursen, forteller Green Mountain-sjefen.

– Utfordringen med dette i Norge frem til et halvt år siden, var at energiprisen var veldig lav. Historisk har det vært vanskelig å ta betalt fordi det ligger store investeringer til grunn for å gjøre dette. Men når vi har restvarme som en ressurs, er det naturlig at vi får betalt. Vi legger inn i våre avtaler at vi skal ta betalt for dette over tid. Jeg tror vi vil ha høyere strømpriser fremover enn historisk, sier Gyland.

– Men vi skal ikke legge hindringer i veien ved å sette en pris på det som gjør at vi ikke kommer i gang, understreker han.

Etterlyser planlegging fra myndighetene

Bærekraftssjef Torkild Follaug i Green Mountain forteller at selskapets ambisjon er å gjenbruke all restvarme, men at det er et langt løp.

– Prosjektene vi har gående nå, blir starten på dette, og vi kommer til å bruke det til å lære hvordan vi skal gjøre det i fremtiden, sier han.

Follaug etterlyser bedre planlegging av industri fra kommunene og fylkeskommunene.

– Planmyndighetene må ta dette innover seg på en helt annen måte enn tidligere. De bør være med og tilrettelegge for at datasenteroperatører kan få en effektiv utnyttelse av spillvarmen gjennom hvordan de planlegger utbygging av næringsområder og næring generelt, sier han.

– Det er muligheter til å spare mye strøm i Norge ved å stille krav om at næringsområder og boligområder må bruke restvarme i fra datasentre og annen industri, legger Gyland til.