Ber borettslagene droppe lange avtaler

Forbrukerrådet gikk for to uker siden ut og kritiserte konkurransen i bredbåndsmarkedet, blant annet fordi kabelselskapene tvinger kunder til å kjøpe TV-pakker når de egentlig bare vil ha Internett.

Ikke overraskende møtte vi motbør fra bransjen, som mener at konkurransen fungerer som den skal, ikke minst når det kommer til borettslag.

Dette strider mot både statistikk og tilbakemeldinger vi får fra forbrukere og styrer i borettslag. Vi skal gi to eksempler som vi dessverre tror er mer illustrerende for virkeligheten, enn det kabelselskapene vil ha oss til å tro:

Et borettslag fikk installert bredbånd i 2000, og fikk nylig tilbud fra samme aktør om å fortsette avtalen i ytterligere fem år. Dette til tross for at nettet for lengst er nedbetalt. Hver beboer må i praksis ut med mer enn 800 kroner for TV-grunnpakken og Internett med en hastighet på 20 Mbit/s.

Et annet borettslag hadde de to store kabel-TV-aktørene på besøk på årsmøtet. En av beboerne tok opp tvunget koblingssalg og at Forbrukerombudet hadde sagt at det nå var ulovlig. Ingen av selskapene ville opplyse om hva som vil skje med de langsiktige avtalene de nettopp hadde blitt forelagt, når koblingssalget ble avviklet.

Til informasjon så har Canal digital allerede annonsert at vil avvikle praksisen i 2016, og vi venter at Get vil følge etter.

Tre av fire har ikke noe valg

En rapport om bredbåndsdekningen i Norge for 2015 viser at 74 prosent av norske husstander bare kan velge én leverandør av høyhastighetsbredbånd (50 Mbit/s eller mer). Historiene fra borettslag og enkeltforbrukere, kombinert med tilgjengelig statistikk, danner et ganske klart bilde av maktubalanse mellom forbrukerne og kabelselskapene.

Et tilleggspoeng er også den relativt høye prisen folk i praksis må betale for et nødvendighetsgode som Internett som en følge av det tvungne koblingssalget.

Regjeringens egne tall viser at prisen kan være opptil 2,5 høyere i Norge enn i Sverige. Dette slår spesielt dårlig ut for forbrukere i sårbare situasjoner med begrensete ressurser.

Kutt ut lange avtaler, be om rabatt og krev informasjon

Slik vi ser det, er det tre ting boligsammenslutninger bør være spesielt oppmerksomme på når de fremover vurderer nye fellesavtaler på TV og bredbånd:

1. Det kan virke som at kabelselskapene forsøker å binde sameier i lange avtaler, selv om både Get og Canal digital mest sannsynlig vil avvikle det tvungne koblingssalget neste år.
2. Kabelselskapene foreslår avtaler uten å gi avslag på pris der infrastrukturen for lengst er nedbetalt, og opplyser lite om hvilke kostnader som faktisk går til nedbetaling av infrastruktur og når den faktisk er nedbetalt.
3. Kabelselskapene opplyser ikke i tilfredsstillende grad de som inngår langtidskontrakter i dag, hvorvidt de får muligheten til å benytte seg av de nye tilbudene som kommer.

Forbrukerrådet har også utarbeidet en liste med generelle bredbånds- og TV-tips for borettslag.

Vårt råd til boligsammenslutninger er å unngå kontrakter som er lengre enn ett år akkurat nå. Vent heller å se hvordan markedet utvikler seg før dere binder dere.

Samtidig vil vi utfordre Get og Canal digital til å offentlig informere hva som skjer med fellesavtaler som varer frem til 2017-2020. Er kundene bundet av begrensninger og koblingssalg, eller vil de kunne reforhandle og selv velge det tilbudet de ønsker?