Gir Snowden oss mer utenlandsfiber?

I september meldte Inside Telecom at ingen av de store teleaktørene planlegger fiber til kontinentet. Samtidig skal Statnett bygge både strømkabler og gassrørledninger for å eksportere norsk energi både sørover mot Tyskland og til Storbritannia. Lyse Teles Toril Nag og IKT-Norges Per Morten Hoff mente den gang at det ville være en god idé å instruere monopolisten Statnett om å ta med fiberkabler i sine prosjekter, noe Telenor var skeptisk til.

Personvern og industri i tospann

I dagens utgave av Dagens næringsliv fokuseres det på at svært mye av norsk tele- og datatrafikk til utlandet går via Sverige, et land som i lovs form har gitt forsvarets etterretningstjeneste tillatelse til å overvåke all tele- og datatrafikk som går gjennom ledninger i landet, den såkalte FRA-loven. Strengt tatt gjelder loven trafikk som krysser grensen, men mye av kritikken mot loven i Sverige støtter seg på eksperter som sier det er umulig å skille utlendingers trafikk fra svenske borgeres trafikk.

Internasjonalt er det vanligere at man tillater overvåkning av trafikken i andre land enn sitt eget – også kalt spionasje. At etterretningsinformasjonen deretter selges eller byttes mellom hysjtjenestene over grensene i et åpenbart større omfang enn offentligheten tidligere har vært klar over, er tydelig etter Snowdens avsløringer av NSA.

Som Inside Telecom har omtalt tidligere, var blant annet høye priser på nettleie og dårlige forbindelser noe av årsaken til at det ikke ble noe gigantisk datasenter fra Cern i Norge. Også i andre datasenterprosjekter har mangelen på godt utbygd høyhastighetsfibernett vært en utfordring.

Etter Edward Snowdens avsløringer av internasjonal overvåkning fra NSA og, ikke minst, delingen av overvåkningsdata over landegrensene, er man blitt mer oppmerksom på behovet for kontrollerte, trygge nett. Ikke av industrielle motiver, men av hensyn til vern av informasjonen vi som privatpersoner eller bedrifter deler med hverandre.

Bygg flere linjer

I et av verdens best utbygde bredbåndsland er det sparsomt med alternativer til Sverige når vi skal utveksle data med det store utland. Mye av denne fiberen via Sverige eies av Telenor. Det er da litt ekstra morsomt å peke på at Telenor Norges sjef, Berit Svendsen, i begynnelsen av Snowden-lekkasjene brukte oppmerksomheten rundt tapping av data fra USA-baserte selskaper til å slå et slag for at dette representerer en forretningsmulighet: Dataene i skyen overvåkes i USA, legg skybasert databehandling i Europa.

Godt tenkt, men utviklingen seinere i Snowden-saken viser at det ikke er nok. Ikke når svenskene kan tappe mesteparten av informasjonen og mer enn gjerne ser ut til å dele med andre lands skyggevirksomhet.

I Dagens næringsliv i dag, tirsdag, sier informasjonssjef Kristin Tønnesen i Telenor at det ikke finnes noen restriksjoner fra norske myndigheter knyttet til ruting av trafikk via Sverige. Hun peker på at mangelen på alternative ruter henger sammen med vurdering av tekniske og forretningsmessige kriterier som robusthet og lav rettetid. Hun kunne like gjerne sagt at Telenor bygde videre på nettet de kjøpte fra Utfors og Bredbandsbolaget og ikke trengte mer – ut fra kriteriene før Snowden.

En god idé

Men hun åpner for å vurdere samarbeidsforslag med Statnett om felles sjøkabel til kontinentet. Telenor vil vurdere alle slike samarbeidsforslag, sier Tønnesen.

Det er en god idé. Her bør regjeringen legge bort frykten for å styre statsselskaper, og vektlegge beskyttelse av egne innbyggere. Få fiber langs alt av gassrørledninger og strømkabler ut av landet.

Er det noe som er rimelig sikkert, er at behovet for kapasitet kommer til å øke. Flere fibrer gir bedre og billigere transportkapasitet for de mange tjenestene vi ser og ikke ser komme i årene foran oss.

Sånn sett er bonusen av et slikt sikkerhetsmessig motivert tiltak godt for business, og det må jo klinge godt hos de blåblå.