KI styrker behovet for høyere utdanning

Heldigvis er høyskoler og universitet også i høst fylt av kunnskapshungrige studenter.

I høst deltok jeg i «parterapi» med digitaliseringsministeren i regi av Abelia. Der var vi enige om at leverandørindustrien og offentlig sektor står i et avhengighetsforhold til hverandre. Jeg sa at det offentlige Norges blandede signaler til oss skaper usikkerhet. Usikkerheten gjelder også i forholdet til kommende generasjoner.

Tidligere fikk unge råd om å velge utdanning ut fra interesser og jobbmuligheter. De siste par årene har mange fått råd om å velge noe som kunstig intelligens ikke kan gjøre. Heldigvis har unge trosset oppfordringen. Det betyr ikke at alt er i orden.

Nødvendig omstilling

KI utfører stadig flere oppgaver. Både bedrifter og offentlig sektor har høye ambisjoner om å øke kvalitet og produktivitet med ny teknologi. Produktivitetsøkning er helt avgjørende for å sikre fremtidig konkurransekraft i næringslivet og for å sikre velferdsstaten slik vi kjenner den.

Omfattende bruk av KI er helt nødvendig for at dagens oppgaver kan løses når tilgangen på menneskelige ressurser begrenses, kvalitet i tjenester forbedres, og tidligere uløselige oppgaver skal løses. Derfor er det gode nyheter at Regjeringen nå starter arbeidet med en ny KI-strategi.

I et slikt strategisk styringsdokument for KI-politikken skal det tas stilling til en rekke krevende dilemmaer. Et av dem er hvilken kompetanse vi trenger for å forme fremtiden. Og her håper jeg den nye KI-strategien blir helt tydelig: vi må bli bedre til å bruke hverandres kompetanse og kapasitet. Vi er partnere. Ikke motparter.

Etterspør eksperter

At offentlig sektor trenger kompetansen som finnes i næringslivet er dokumentert i Abelia-rapporten “Verdien av gode råd”. Det offentlige kjøper rådgivning blant annet for å få tilgang til spisskompetanse. Slik kompetanse utvikles over tid, gjennom daglig arbeid med relevante problemstillinger.

Flere virksomheter har gjennomført nedbemanninger fordi KI har overtatt oppgaver som tidligere ble utført av mennesker. Dermed har det også blitt vanskeligere for nyutdannede å få jobb.

Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)s kandidatundersøkelse gjennomført i fjor og publisert i år, viser at 52 prosent av nyutdannede med mastergrad synes det var vanskeligere enn ventet å få relevant jobb. For to år siden var tallet 37 prosent.

Ledigheten et halvt år etter fullført master har steget til 9,5 prosent, mot 4,5 prosent i befolkningen som helhet. Blant teknologiutdannede er den åtte prosent, blant økonomisk-administrativt utdannede 12 prosent. Det bør bekymre oss.

KI gir og tar arbeidsplasser

Internasjonalt er signalet enda tydeligere. Forskere ved Stanford Digital Economy Lab har analysert situasjonen for millioner av amerikanske arbeidstakere og finner en markant nedgang i sysselsettingen blant 22–25-åringer i de mest KI-eksponerte yrkene siden slutten av 2022. Det gjelder blant annet innen programvareutvikling.

I yrker der KI i hovedsak forsterker menneskelig arbeid, vokser sysselsettingen. Menneske og maskin er fortsatt best sammen.

Endringene i arbeidslivet ser ikke ut til å ha skremt unge i Norge fra å starte utdanning ved høyskoler og universiteter. 150 856 personer søkte høyere utdanning i år. Det er seks prosent flere enn i fjor. Heldigvis, for høyt utdannede er avgjørende for at Norge skal lykkes med nødvendig omstilling.

Økonomisk-administrative fag er nå det nest største utdanningsområdet, åtte prosent opp fra i fjor og 85 prosent opp siden 2019. Informasjonsteknologi går motsatt vei: 5 456 førstevalgssøkere, 2,5 prosent ned, og andre år på rad med nedgang.

Nødvendig samspill

Den som tar en økonomisk-administrativ utdanning i dag, utdanner seg til en yrkeskarriere i samspill med KI.

For at vi skal sikre spisskompetansen som offentlige innkjøpere ønsker seg, må vi også i fremtiden sikre at nyutdannede får relevante jobber.

Digitaliseringsminister, vi som er leverandører trenger kunder som gir unge slike arbeidsmuligheter. Staten og kommunene kjøper IT- og konsulenttjenester for flere titalls milliarder kroner årlig. Kan vi enes om at nyutdannede må etterspørres spesifikt i anbudsinvitasjoner?