debatt
Kommunenes største digitaliseringsproblem er ikke teknologien
Norske kommuner har et skrikende behov for bedre organisering og ressursutnyttelse ved bruk av teknologi.
Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.
Norsk kommuneøkonomi er under stadig større press. Sist ut er Tromsø kommune som nå er plassert på den lite flatterende Robek-listen, som nå teller 35 kommuner. Samtidig øker behovet for helse- og omsorgstjenester, mens tilgangen på arbeidskraft blir stadig knappere. Behovet for bedre organisering og ressursutnyttelse ved bruk av teknologi er skrikende.
I 2018 anslo Menon Economics at digitalisering kunne gi norske kommuner gevinster på over 100 milliarder kroner over ti år. Åtte år senere uteblir gevinstene, viser en ny rapport utarbeidet av Menon Economics på vegne av Telia.
Problemet er ikke først og fremst teknologien. Det er gjennomføringen.
Mer ut av ressursene
Kommunene står overfor et voksende gap mellom behovet for tjenester og tilgangen på arbeidskraft. SSB anslår et underskudd på nær 42 400 årsverk i helse- og omsorgstjenestene innen 2040. Samtidig økte kommunenes utgifter til helse og omsorg med 29 prosent mellom 2017 og 2025.
Selv små produktivitetsforbedringer kan frigjøre betydelige ressurser. En produktivitetsvekst på én prosent i helse- og omsorgssektoren tilsvarer om lag 2,2 milliarder kroner årlig.
Spørsmålet er derfor ikke om kommunene skal digitalisere, men om de har råd til å la være.
Verktøyene finnes
I mange år var manglende digital infrastruktur en reell barriere, særlig utenfor de største byene. I dag er situasjonen en annen. Ved utgangen av 2025 hadde 99,8 prosent av norske husstander 5G-basisdekning. Samtidig hadde 99,3 prosent tilgang til fast bredbånd med minst 100 Mbit/s, opp fra om lag 82 prosent i 2018.
Likevel oppgir bare to av ti offentlige virksomheter at de i stor eller svært stor grad har realisert de planlagte gevinstene fra digitaliseringsprosjektene sine. Andelen som arbeider systematisk med gevinstrealisering har dessuten falt siden 2019.
I mange organisasjoner stopper arbeidet når teknologien er anskaffet. Nye løsninger legges oppå eksisterende arbeidsformer, uten at prosessene endres. Pilotprosjekter gjennomføres, men blir aldri skalert. Investeringene kommer først, mens gevinstene uteblir.
Teknologien skaper først verdi når den brukes til å endre måten tjenestene organiseres og leveres på.
Konkrete resultater er mulig
Rapporten løfter frem Sykehjemsetaten i Oslo og Sporveien som eksempler på hva som er mulig når teknologi kombineres med nye arbeidsprosesser.
For kommunesektoren er erfaringene fra Sykehjemsetaten særlig relevante. Gjennom digitalt nattilsyn og sensorteknologi ved 14 institusjoner er det frigjort 96 årsverk knyttet til nattbemanning. Samtidig rapporteres det om økt trygghet for pårørende og bedre søvnkvalitet for beboerne.
Menon Economics har illustrert hva en tilsvarende omstilling kan bety nasjonalt. Dersom erfaringene fra Oslo kunne overføres til norske sykehjem generelt, ville det kunne frigjøres cirka 1 840 årsverk, tilsvarende en ressursverdi på over 1,5 milliarder kroner årlig.
Gevinstene må planlegges fra start
Kommunene trenger ikke først og fremst flere pilotprosjekter. De trenger større gjennomføringsevne.
Rapporten peker på fem forhold som er avgjørende for å lykkes: kompetanse og endringsvilje, organisering og prosessledelse, gevinststyring og skalering, finansiering og samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Det betyr at gevinstene må planlegges før teknologien anskaffes. Ledelsen må ta ansvar, ansatte må involveres tidlig, og arbeidsprosessene må endres når nye løsninger innføres. Effektene må også dokumenteres. Da blir det lettere å lære av det som fungerer, avslutte det som ikke virker, og skalere vellykkede løsninger på tvers av kommuner.
Utfordringen er ikke først og fremst å digitalisere mer. Utfordringen er å gjennomføre bedre.
Erfaringene fra Sykehjemsetaten og Sporveien viser at betydelige gevinster kan realiseres når teknologi kombineres med gode arbeidsprosesser, tydelig ledelse og vilje til å jobbe på nye måter. Samtidig må nasjonale myndigheter legge bedre til rette for finansiering og samarbeid. De minste kommunene har ikke nødvendigvis kapasitet eller økonomi til å gå foran alene.
Fremtidens kommuneøkonomi avgjøres ikke bare av hvor mye penger kommunene får over statsbudsjettet, men også av hvor godt de klarer å omsette teknologi til gevinster for innbyggere, ansatte og fellesskapet. Noen av svarene på den pressede kommuneøkonomien ligger derfor i gevinster som allerede er innen rekkevidde.