Når prinsipper står mot hverandre

Telenor har vært under sterkt press fra en rekke aktører for å stoppe salget av Telenor Myanmar, og mange ønsker at vi blir i landet. Etter slutten på militærstyret i 2011 var tilgang til rimelige telekommunikasjonstjenester viktig for videreutviklingen av samfunnet. Oppbyggingen av Telenor Myanmar fra 2014 er noe alle i Telenor er stolte over og var sterkt støttet av norske politikere. Selskapet utviklet seg til en meget lønnsom virksomhet, så rent finansielt hadde vi tjent godt på å bli værende i Myanmar. Det finansielle har imidlertid ikke vært viktig for de vurderingene som ble gjort og som resulterte i salg. Helt andre forhold har vært avgjørende.

Myanmar er et land i borgerkrigslignende tilstander. I en slik situasjon gjelder ikke vanlige lover og regler, og internasjonal fordømmelse har liten effekt. Personer fengsles uten legitime grunner, det verserer historier om tortur og henrettelser uten rettergang – det er geværets makt som råder. Over tid vil opprettholdelse av virksomheten i en slik situasjon medføre brudd på norske og internasjonale lover samt sanksjoner og menneskerettigheter – fortsatt drift på en bærekraftig måte er umulig.

Vanskelige dilemmaer

Telenors styre har i mange møter diskutert hva som er riktig løsning og beste vei videre. Det ble tidlig klart at det ikke var mulig å finne en løsning som imøtekom Telenors prinsipper om god forretningsdrift, moral og etikk. Vi har stått i svært vanskelige dilemmaer og valg mellom dårlige alternativ. I en slik situasjon blir prinsipper viktige.

Jeg lærte tidlig at prinsipp har en pris. Det er først når det virkelig røyner på at prinsipper blir mer enn flotte ord – prinsipper koster. Et viktig prinsipp er at ingen ansatte skal være nødt til å ofre liv eller helse.

Et annet viktig prinsipp er at kundenes sikkerhet skal ivaretas. Et tredje prinsipp er at Telenor skal drive virksomheten på en bærekraftig måte basert på god moral, etikk og integritet. Og unødvendig å si – lover og regler i de markedene vi opererer – og norske og internasjonale skal overholdes. Men hva gjør man når prinsippene står mot hverandre og ikke alle kan etterleves fullt ut?

Geværets brutale logikk

Selv nå som salget av Telenor Myanmar er gjennomført, er det avveininger vi fortsatt ikke kan være åpne om. Rett og slett fordi vi frykter represalier mot 730 ansatte som fortsatt arbeider i Myanmar og som ikke har mulighet til å forlate landet.

Det overordnede prinsippet ble å ivareta ansattes sikkerhet. Ingen medarbeider i Telenor skal måtte ofre livet. Så hva med kundenes sikkerhet? Enkelte har argumentert at Telenor, for å unngå risiko for sine ansatte, har satt kundene i fare. Det brutale, men sanne svaret er at ingen telekomoperatør i Myanmar kan opprettholde internasjonale standarder og ivareta kundenes rettigheter under disse omstendighetene. Forutsetningen for å unngå represalier og svært alvorlige hendelser for ansatte er at direkte ordre fra militærregimet følges.

Historiske kundedata er lagret dels digitalt og dels fysisk (på disk). Sletting av data i denne størrelsesorden er tidkrevende og vil med stor sannsynlighet bli oppdaget mens det pågår. I tillegg lar slettede data seg gjenopprette. Mobilkunder i Myanmar har siden kuppet vært nødt til å forholde seg til økt risiko og mange har brukt krypterte kommunikasjonskanaler. Telenors vurdering har hele tiden vært at det som innebærer størst risiko for kundene er utstyret som gir mulighet for avlytting og lokalisering av samtaler mens de pågår. Dette avlyttingsutstyret har ikke vært skrudd på hos Telenor Myanmar til nå, men dersom ansatte hadde blitt truet så ville det skjedd. Slik fungerer geværets brutale logikk.

Den skremmende sannhet

Det sier seg selv at det ikke er mange kjøpere av selv lønnsomme virksomheter i Myanmar, og Telenor mener avtalen med M1 som ble gjennomført i forrige uke er det minst dårlige alternativet. Det er et stort behov for telekomtjenester i landet, kanskje spesielt nå. Vi registrerer at M1 har solgt en del av virksomheten videre til et lokalt selskap for å imøtekomme krav fra lokale myndigheter.

Den skremmende sannhet er at dersom et regime er villig til å bruke makt for å få tilgang til historiske kundedata eller bruke avlyttingsutstyr, så vil det skje uansett eier. Selv en arbeidsgiver som krever at ansatte motsetter seg pålegg og gjennom det risikere liv og helse, kan ikke hindre at militæret bryter seg inn og gjennomfører det de ønsker.

Så brutalt er konsekvensene av militærregimet. Slike konsekvenser kan ingen virksomheter løse individuelt og på egenhånd.

(Denne kronikken ble først publisert på Aftenposten. Inside Telecom publiserer den med tillatelse fra Telenor.)