Uma — helt på sporet

Min påstand: Å tilby mobiltelefoni fra tilfeldige WLAN-soner er en teknologi for mobiloperatører som er i en angrepsposisjon som minoriteter i markedet, og - mindre viktig – er det en teknologi for å levere mobile datatjenester billigere for alle operatører.

John Strand har i en årrekke lovprist det norske duopolet innen mobiltelefoni, som har skapt levedyktige og lønnsomme selskaper – til beste for kundene. Langt på vei har det vært grunn til å være enig med Strand i dette synet. Uten en passende miksav samarbeid og litt konkurranse ville særlig ikke den norske suksessen på tekstmeldinger blitt den pengemaskinen det ble.

Samarbeidet De høye marginene som det åpenbare (og alltid benektede) prissamarbeidet mellom NetCom og Telenor skapte, banet også vei for en flora av tjenesteleverandører i deres nett. Enkelte av forretningsmodellene var vellykkede både for kunder og gründere, som i Idar Vollviks eksempel. Andre forretningsmodeller har vært mindre heldige, men til sammen har det skapt et dynamisk marked som med innblandingen av IP-telefoni og bredbånd og kombinasjonen i WLAN gir et høyst dynamisk telemarked for tiden.

Telebransjen er et merkelig marked som kjennetegnes av opportunisme – aktørene mener det er helt naturlig å argumentere mot det de er for i et annet marked eller land. Ett eksempel er Telenors innbitte krig mot å tillate virtuelle operatører å plassere svitsjer i eget nett – i Norge, samtidig som Telenor krevde den samme retten som utfordrer i Sverige. Denne striden førte den første versjonen – Trygve Tamburstuens versjon - av Sense Communication til skifteretten. Nå er dette god latin også her i landet.

For utfordrerne Noe av det samme gjelder for UMA – ulisensiert mobil aksess – det vil si systemer som gir operatørene mulighet til å tilby mobil IP-telefoni fra ulisensierte nett – WLAN/Bluetooth etc. Dette er en teknologi i første omgang for utfordrere av de dominerende teleoperatørene.

Pioneren med UMA er BT i Storbritannia. Deres utgangspunkt var at selskapet manglet en mobiloperasjon etter at de ble tvunget til å skille ut mobilvirksomheten, som i dag heter O2. Det første valget falt på å benytte Bluetooth i hjemmesonene. Foreløpig har det ikke vært noen stor suksess på grunn av at Bluetooth ikke fungerer slik det er ment å skulle gjøre ennå, og WLAN ser ut til å vinne den striden med sitt langt høyere industrielle moment.

Det er flere grunner for operatører som Telenor og TeliaSonera til å innføre mobil ip-telefoni i sine operasjoner der de er utfordrere. Den viktigste er at de blir i stand til å levere billigere mobiltelefoni og på den måten verve nye kunder. Det er også motivasjonen for nye selskaper som Hello. De har ingen dalende ARPU å forsvare, og tjener penger på hver kunde de skaffer, selv om de får mindre per hode enn de tradisjonelle mobiloperatørene. Dette vil spise markedsandeler og på sikt redusere ARPUen - inntjeningen til de store mobiloperatørene, for de må på ett eller annet tidspunkt svare på utfordringen. Enten ved å redusere prisene, eller lage et tilsvarende tilbud sjøl.

Det er dårlig strategi også for dominerende mobiloperatører å overlate nye og spennende tilbud til angriperne for lenge. Da kan det være lurt å være på banen for å redusere bortfallet av abonnenter som ønsker de nye mulighetene, som i dette tilfellet rett nok er å ringe billigere.

Det er god grunn for mobiloperatørene til å la så mye av trafikken som mulig gå gjennom ulisensierte nett via den enkeltes bredbåndforbindelse. Det er – og vil sannsynligvis alltid være – dyrere å levere samtaler via tradisjonelle mobilnett enn via bredbåndsnettene, der taletrafikken alltid vil være marginale krusninger på overflaten – belastningsmessig sett.

Barnesykdommer En annen grunn til å leke med teknologien, er at mesteparten av mobiltelefontrafikken i løpet av noen år vil gå over IP når UMTS-nettene kommer i seinere versjoner. Da blir det lettere å skape sømløs overgang mellom de ulike nett. Jeg tror Strand har rett i at de første versjonene av UMA-tilbud vil bli krevende for operatørenes kundeservice-avdelinger.

Strands fokus på batterikapasiteten ved bruk av WLAN er av samme karakter. Det er startvansker. Det produseres allerede brikker som vil gjøre neste generasjon av disse telefonene langt mindre batterispisende.