Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

– De fleste 'smarte' systemer er knapt nok 'lure'

Del

– Mange av de som snakker om smarte løsninger i dag har nok en litt for bred oppfatning av hva de egentlig omtaler, sier Thomas Sjøberg i Atea. Han har jobbet med ta begrepet 'smart' til et nytt nivå, enten det gjelder en by eller et bygg, og ser at begrepet strøs rundt uten å egentlig tilføre noe nytt til produktene eller debatten.

 
 

– Ta smarte lyspærer som et eksempel. De siste årene har de kommet inn i mange hjem landet rundt, og blitt markedsført som en 'smart løsning'. Når løsningene settes opp viser det seg at de ofte ikke fremstår som veldig smarte. Stort sett reagerer de på kommandoer, og følger veldig enkle regler som 'slå på stuelampe om kvelden'.

– For meg så er disse løsningene lure. For å gå fra en lur løsning til en smart løsning, må man legge til en faktor: intelligens. Det gjelder like mye for en by som for et bygg.

Det Sjøberg peker på er en reaktiv løsning på et problem, og definitivt en komponent i det som kan bli et smart bygg. Smart er det ikke – for å kunne kalles smart må komponenten settes inn i et system.

Fra lure til smarte løsninger

Sjøberg viser til intelligens i en utvidet betydning: Å tilføre og behandle informasjon fortløpende.

 
 

For eksempel: Når du tar kontroll over elementer i et smart bygg – la oss si lysene – og så blander inn informasjon fra adgangssystemet, og får inn en maskinlæringsfaktor, skjer det spennende ting. En som jobber sent slipper å plutselig befinne seg i mørket, eller veive med armene for å aktivere lyset i etasjen siden lysene 'vet' at hun eller han er der.  Dermed er standarden for en smart løsning satt: Det skal ikke bare reagere og handle, det skal reagere, analysere og handle på dataene som løsningen selv genererer.

– Det tenner en liten aha-lyspære i hodet på mange. De ser hvilke muligheter det kan gi dem i økonomisk innsparing, ekstrainntekter ved å bruke bygget smartere, og tidsbesparelser, sier Sjøberg.

– Lyktestolpene som kan forandre Norge

Med Sjøbergs spesialfelt på brede, smarte løsninger som springbrett, ser han mot fremtidens smarte byer. Der er det spesielt én innretning han liker å fremheve.

– Det er den beskjedne lyktestolpen. Dersom vi klarer å utnytte dem riktig, har de muligheten til å forandre Norge og infrastrukturen.

Så hva legger han i det? Hva gjør en lyktestolpe unikt posisjonert til å gjøre en hel by smartere?

– Først og fremst, de er overalt. Både i byene og på veiene, de er der man har behov for å hente inn informasjon. Dernest har de strøm tilknyttet allerede, så det problemet er løst. Utover det er de eleverte, og gir sensorer gode muligheter til å reagere på miljøet. Ikke bare på toppen, men hele veien opp dit også, sier Sjøberg.

Når sensorene er plassert kan data sendes trådløst eller gjennom el-kablene, og kobles til IT-systemer som kan reagere og analysere dem.

Kameraet fôrer AI

 
 

– En veldig opplagt funksjon er å spare strøm ved å kun lyse opp strekninger som er i bruk. Da har man kanskje et kamera på en stolpe som 'ser' en kilometer i hver retning på en motorvei. Når det kameraet først er der, uten behov for å sette opp en dedikert stolpe, kan alle mulige etater henge seg på: trafikkanalyse, miljøanalyse, fareanalyse av veiforholdene. Det er bare fantasien som setter grenser.

– Det kan for eksempel være at et kamera fanger opp utrykningskjøretøyene som er på vei eller har ankommet et ulykkessted og sørger for ekstra godt med lys på stedet, eller varsler kjørende om trafikkfarer ved dimme eller heve lysene.

Mulighetene som Sjøberg ser med den beskjedne lyktestolpen er nærmest uendelige.

Vis mer

– Jeg har bare såvidt begynt! Man vil til en fremtid der miljøet er i fokus, der man kan spare inn tid og penger ved å anvende ressurser smartere for menneskets velferd. Foreløpig har vi bare vært innom hva som kan gjøres med lyktestolper på motorveier, men vi har dem jo i byene også.

Luftsensorer, lydsensorer og WiFi-punkter er bare noe av det som ligger i Sjøbergs visjon av hvordan den smarte byen ser ut på gatenivå.

– Det er en rekke byer som har én eller flere av disse funksjonene satt opp på sine lyktestolper i dag, men veldig få som klarer å utnytte funksjonene deres. Tenk deg en lydsensor på toppen som er stilt inn for å utelate menneskelige samtaler, men heller overvåker trafikkstøy og kanskje varsler politiet når det registreres unormale, skarpe lyder. Det er realitet i et par byer i USA, og med smart triangulering kan man finne ut hvor lyden kom fra.

En annen svært viktig faktor for innbyggerne i norske byer, luftkvaliteten, er også godt egnet til å måles fra lyktestolper. Med sensorer i flere høyder kan den måles på bakkenivå og i høyden, på svært mange steder for å gi et meget detaljert bilde av situasjonen. I dag er sensorene utplassert i små konteinere langs hovedfartsårer og gir bare et begrenset bilde av luftkvaliteten.

– Med enkle luftsensorer i kanskje hver tiende lyktestolpe, vil du få et svært, svært detaljert bilde av luftkvaliteten, og kan handle deretter, sier Sjøberg.

Smart på bakkenivå også

Det er ikke bare i høyden man ser for seg at stolpene kan gjøre nytte for seg. Sjøberg har gode ideer til hvordan de kan anvendes på bakkenivå også.

Man vil til en fremtid der miljøet er i fokus, der man kan spare inn tid og penger ved å anvende ressurser smartere for menneskets velferd.

Thomas Sjøberg

– Noe som er svært aktuelt i Norge er ladestasjoner for elbiler i lyktestolpen. Allerede nå ser vi at flere selskaper lager infrastruktur for dette, og koblet sammen med smart måling av strøm slipper vi kanskje å grave veldig mye mer for å lage kommunale ladestasjoner.

Samtidig kan stolpene tilby automatisering av parkeringstjenester, kanskje samtidig som elbilen lader der.

Når lyktestolpene så settes i et system, med støtte fra maskinlæring og kan gi de som styrer byen aktiv tilbakemelding på tilstanden, har man ankommen til en smart by.

– Nå har vi nevnt veldig mye om én gjenstand innen infrastrukturen, lyktestolpen. Men jeg synes den er et fantastisk utgangspunkt for alle mulighetene som byr seg når man først tenker 'hvor er det vi vil hen?'. Vi vil til en fremtid der miljøet er i fokus, der man kan spare inn penger ved å anvende ressursene smartere, og gjøre hverdagen tryggere og enklere. Da kan vi like godt ta utgangspunkt i en del av byen som allerede er der, avslutter han.

Les flere artikler fra Atea