Det kan endelig gå mot digitalt helsekort for gravide

− Mulig, og sannsynligvis samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det konkluderer Direktoratet for e-helse med etter å ha utredet muligheten for å gjøre helsekortet for gravide digitalt. Utredningen direktoratet har gjort, bygger på den forrige utredningen om temaet, fra 2016. Oppdraget ble gitt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Direktoratet tror fortsatt på både økt sikkerhet og mer effektivt samarbeid med en digital løsning fremfor dagens papirlapp.

Kostnad? Et sted mellom 110 og 187 millioner kroner.

Utredet i årevis

− Mange gravide stiller seg uforstående til at de i dagens digitale samfunn må gå rundt med et papirark i veska, skriver direktoratet i rapporten.

Det bør ikke være overraskende. Å gjøre helsekortet for gravide digitalt har stått på agendaen i en årrekke og har blitt utredet i flere omganger.

Sist i 2016 ble prosjektet behandlet i Digitaliseringsrådet, Digitaliseringsdirektoratets rådgivningstjeneste for prosjekter i offentlig sektor.

Prosjektet ble likevel stanset før det kom på plass noen løsning. Heller ikke arbeidet med å beskrive en minimumsløsning for elektronisk helsekort for gravide i 2018 ga konkrete resultater.

Sentral nasjonal løsning

Denne gangen anbefaler direktoratet å gå videre med en løsning de har kalt «sentral nasjonal løsning», med felles lagring for alle aktørene som skal bruke informasjonen i helsekortet.

To andre konsepter, ett som legger opp til utveksling av opplysninger mellom ulike lokale journaler og ett som legger opp til at den gravide fortsatt har ansvar for kortet, men i en digital løsning som for eksempel helsenorge.no, har blitt beskrevet, men ikke anbefalt.

At den gravide selv har ansvaret, ble sett på som den rimeligste og raskeste veien til mål. Konseptet er estimert til å koste godt under en tredjedel av det foretrukne alternativet, og det krever ingen regelverksendringer. Direktoratet for e-helse mener imidlertid at løsningen ikke ville gi like gode gevinster for helsepersonell som de andre alternativene.

Dermed blir også løsningen mer kompleks og dyrere.

− Et digitalt helsekort for gravide vil kreve en forskriftsendring, og løsningen vil måtte sees i sammenheng med og koordineres opp mot andre pågående prosjekter, som for eksempel pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar og dokumentdeling, heter det i rapporten.

En endring i forskriften for kjernejournal kan ta tid, og konkurransen om penger og ressurser er skarp mellom løpende prosjekter i e-helsesektoren.

Legges inn i Akson-etterfølger

Da Akson i 2021 ble erklært historie og delt i to, skulle Felles kommunal journal sikre at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon – kan jobbe i samme journalløsning. Mens Program digital samhandling skal tilrettelegge for at den felles journalløsningen kan snakke med andre digitale løsninger i helsesektoren.

Direktoratet anbefaler nå å legge arbeidet med digitalt helsekort for gravide inn i arbeidet med Digital samhandling.

− Det vil gi den nødvendige koordineringen og prioriteringen av løpende leveranser, skriver de i rapporten.

Det kan bli krevende. Det er allerede rift om midlene, og i høst foreslo regjeringen å skrinlegge den sentrale tilnærmingen til felles journal.

Direktoratet har selv satt manglende finansiering som første punkt i risikovurderingen, og de vurderer både sannsynlighet og konsekvens av manglende finansiering som høy.

Kan starte utvikling i 2025

Midler til et eventuelt forprosjekt for året må komme på revidert nasjonalbudsjett for 2023. Kommer midlene, er det mulig for Direktoratet for e-helse å utrede videre og levere et såkalt satsingsforslag høsten 2023. Satsingsforslaget blir så innspill til budsjettarbeidet for statsbudsjettet 2025.

Dersom utredningen direktoratet nå har levert, skulle vise seg å bli den som faktisk fører til slutten på papirarket i veska, er det altså uansett nesten to år til selve utviklingen starter.