Det viktige skjemaet er fortsatt papirlapp: Derfor er det så vanskelig

− Hvis det hadde vært enkelt å få det til, hadde dette vært løst for lenge siden, sier Trine Pettersen, prosjektleder i Direktoratet for e-helse.

Digi møter henne sammen med Lucie Aunan, som er direktør for divisjon samhandling i direktoratet, og avdelingsdirektør for arkitektur Erik Hedlund. Nylig leverte de, sammen med Helsedirektoratet, en ny utredning av digitalt helsekort for gravide, blant annet basert på en ganske omfattende utredning fra 2016.

Et enkelt skjema, med kun strukturerte data. Likevel, få eller ingen andre land har lyktes i å få på plass en digital løsning.

Hvorfor er det så vanskelig?

17.000 aktører

Helsekortet for gravide ble i sin tid laget for å hjelpe helsepersonell med å fange opp risiko-graviditet.

Fortsatt bærer gravide kvinner det med seg i veska.

− Helsekortet er en papirlapp, men det er også et samhandlingsverktøy på tvers av veldig mange aktører i helsesektoren, sier Aunan.

Fastlege, jordmor, helsestasjon, sykehus og private helsetjenester. En gravid treffer mange ulike instanser i løpet av kort tid.

− Vi gjentar dette veldig ofte, men det er 17.000 aktører i helsesektoren, sier Aunan.

Alle disse aktørene er selvstendige juridiske enheter med selvstendig beslutningsmyndighet, som velger sine egne IT-løsninger. De ulike aktørene eier sin del av informasjonen, i sine journalsystemer.

Et mylder av journalsystemer

En gjennomsnittskommune har mellom fem og åtte journalsystemer som løser ulike behov. Et gjennomsnittssykehus har veldig mange flere, noen ganger over 20, anslår Aunan.

Mylderet av ulike journalløsninger må likevel kunne kobles på et digitalt helsekort for gravide. Dermed krever prosjektet også endringer i svært mange IT-systemer, både i primær- og spesialhelsetjenesten.

− For å kunne dele digitalt den informasjonen de trenger, må de ha oppgraderinger. Alle løsningene må være oppe og gå samtidig, og alle løsningene må være like digitale, sier Aunan.

Samarbeidet med leverandørene har ikke begynt ennå, og det kan nok komme med nye lag av kompleksitet.

Digitalt kort ikke et mål i seg selv

Likevel: Papirlappen er heller ikke integrert med noen av de andre journalløsningene.

− Hvorfor kan man ikke bare bruke en app, av typen som allerede finnes på markedet og brukes av flere gravide?

− Du må jo ha både helsepersonell og gravide på en sånn type løsning, svarer Pettersen og fortsetter:

− Også vil man ikke få det integrert med de andre journalene. Det er jo noe av poenget.

For selv om det å få kortet digitalt nok kan oppleves som en verdi i seg selv for pasienten, er det ikke et mål for helsevesenet.

Målet er å gi trygg og god helsehjelp til gravide. Med et helsekort på en egen løsning, isolert fra andre journalløsninger, vil ikke legen eller jordmora se hele bildet av pasienten.

− Helsekortet forteller bare noe om graviditeten din, det forteller ikke noe om den totale helsetilstanden din, det ligger i de andre journalene, sier Aunan.

Frister lite med nok et system

Allerede nå sliter sektoren med et mylder av påloggingsløsninger og systemer som ikke deler data og krever stadige nye manuelle registreringer.

Nok et frikoblet system frister lite. Derfor har selv helsepersonell vært skeptiske til å digitalisere helsekortet.

− Kortet gir veldig god oversikt når det er fylt ut riktig, og det er ingen innloggingsproblemer, sier Pettersen.

Nærmere i dag enn i 2016

Målet må være å få løsningen inn i den arbeidsflaten helsepersonellet allerede bruker, konkluderte direktoratet i sin utredning. Det krever en sentral løsning, med et API, eller teknisk grensesnitt, som andre systemer kan koble seg på. Derfor anbefaler direktoratet å bruke Kjernejournal som utgangspunkt.

Da problemet ble utredet i 2016, viste det seg å være mer komplekst enn først antatt. Mange utfordringer måtte løses samtidig for å lykkes. Det manglet både sikker pålogging og infrastruktur for datadeling.

− Det er bedre forutsetninger for å få til dette nå enn i 2016. Vi har fått på plass noen sentrale byggeklosser, som e-resept og kjernejournal, og har flyttet oss nærmere målet, sier Hedlund.

− Det er nå vi kan begynne å høste fruktene av de store investeringene.

Konkurrerer mot flere prosjekter

Nå ligger ballen hos Helse- og omsorgsdepartementet. Selv om utredningen har skapt engasjement og mange i sektoren er utålmodige, må det konkurrere mot andre utviklingstiltak om tid og penger.

− Det er lett å skape begeistring før man må velge mellom ting, sier Aunan.

Departementet må prioritere tiltaket opp mot andre planlagte og pågående prosjekter.

− Det er også et spørsmål om hva helsesektoren klarer å absorbere av nye løsninger. Og det vil være et spørsmål om leverandørene av journalløsninger er klare til å ta det imot, sier Aunan.

Blir prosjektet prioritert, er neste steg å teste ut om løsningskonseptet fungerer – i liten skala.