digitalisering og offentlig it
Dette er finalistene til Digitaliseringsprisen
Neste uke skal årets digitale suksesshistorie i offentlig sektor kåres. Finalistene er automatisert helsesertifikat til fisk, enklere og bedre pensjon og samling av alle digitale ungdomstjenester på ett sted.
Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) deler neste uke ut en utmerkelse til årets digital suksesshistorie i offentlig sektor.
Direktoratet har nå offentliggjort de tre finalistene til prisen: Prosjektene «OTP» (Skatteetaten m.fl.), «DigiUng» (Helsedirektoratet, Bufdir m.fl.) og «Eksportløsning» (Mattilsynet).
– Disse tre offentlige foregangsprosjekter bygger ned siloer og bruker fellesløsninger for å skape bedre tjenester for både innbyggere og næringsliv. Uansett hvem som vinner, så vil det være svært fortjent, sier Olav Skarsbø i Digitaliseringsdirektoratet på vegne av juryen i en pressemelding.
De tre prosjektene er blitt plukket ut av en jury bestående av juryformann Skarsbø, Liv Dingsør i DigitalNorway, Ingvild Berlin Kalleberg i Den norske dataforening, Øystein Eriksen Søreide i Abelia, Øyvind Husby i IKT-Norge og Kristin Weidemann Wieland i KS.
Vinneren kåres av deltakerne på Digitaliseringskonferansen onsdag 31. mai på Clarion Hotel The Hub i Oslo.
For å få prisen må prosjektet blant annet bidra til å realisere regjeringens
digitaliseringsstrategi, sette brukeren i sentrum, dele og bruke data, benytte
nasjonale fellesløsninger og kunne vise til klare gevinster eller et høyt
gevinstpotensial, opplyser direktoratet.
Blant tidligere års vinnere er TISK IKT, Folkehelseinstituttet, NAV, DSOP-
samarbeidet og Deichmanske bibliotek Tøyen.
Finalist 1: Mattilsynets «Eksportløsning»
Den ene finalisten er et en sertifiseringsløsning for fersk fisk, som ble rullet ut i mai i fjor.
Når fisk eksporteres må det følge med et helsesertifikat som garanterer at den er trygg å spise. For bare ett år siden ble alle søknader om helsesertifikat fremdeles behandlet manuelt.
Sertifikatene ble skrevet ut på spesialpapir, stemplet og signert, og deretter utlevert til eksportører og speditører over disk i ett av 20 kontorsteder i Norge. Ikke sjelden ble sertifikater mistet, skadet eller stjålet på vei til importlandet, skriver direktoratet.
Først gjorde Mattilsynet et stort stykke arbeid med å forenkle saksbehandling og klargjøre regelverk. Deretter ble selve sertifiseringsprosessen automatisert og strømlinjeformet, skriver de i begrunnelsen.
I løpet av ett år har 42 500 sertifikater blitt behandlet automatisk, som er 50 prosent av det totale volumet. Målet er at den automatiserte andelen skal øke til 80 prosent over de neste årene. Ifølge sjømatnæringens egne anslag vil bransjen spare mellom 21 og 42 millioner kroner
årlig som følge av automatiseringen, skriver Digdir.
Finalist 2: «DigiUng» fra Helsedirektoratet, Bufdir med flere
Dette prosjektet har gitt ungdom mellom 13 og 20 år én inngangsport til kvalitetssikret informasjon, digitale hjelpetjenester og svar på viktige spørsmål på Ung.no. Tilgjengeligheten til digitale tilbud for ungdom har tidligere vært for dårlig, med fragmenterte tjenester og konkurrerende informasjonskilder som gjør terkselen høy for mange unge for å bruke dem, ifølge Digdir.
«Ideen bak DigiUng startet med en beskjeden papirtegning på et kontor i Helsedirektoratet i 2014. Siden har det ballet på seg, og et engasjert prosjektteam har jobbet på tvers av virksomheter, sektorer og fagområder med å koble sammen løsninger, plattformer og tilbud hos mer enn 70 virksomheter fra statlig, kommunal, privat og frivillig sektor. Et eget ungdomspanel har testet ut løsninger og kommet med innspill underveis, noe som har vært helt avgjørende for at prosjektet ble en suksess i målgruppen», skriver Digir i begrunnelsen.
I fjor var 60 000 ungdommer innom ung.no hver dag. Nettsiden genererte 35 000 unike chatsamtaler med rundt 50 organisasjoner, mens et tverrfaglig ekspertpanel har svart på 109 000 spørsmål om alt fra helse og kropp til utdanning og rettigheter, opplyser de.
Finalist 3: «OTP» fra Skatteetaten med flere
Den tredje finalisten er en pensjonsløsning som gjenbruker og deler opplysninger om inntekt og arbeid mellom offentlige fellesløsninger, pensjonsbransjen og den enkelte arbeidsgiver.
I 2006 kom loven som pålegger de fleste arbeidsgivere å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. 12 år senere kunne SSB likevel konstatere at opptil 90 000 arbeidstakere stod uten den OTP-sparingen de har krav på. Samtidig klaget pensjonsbransjen og næringslivet over tungvinte og forvirrende løsninger, skriver Digdir.
Sommeren 2021 fikk Skatteetaten jobben med å lage løsningen, som ble lansert ved inngangen til 2023. Den gir transparens, effektivisering og trygghet for alle parter, og sparer arbeidstakere og pensjonsselskapene til sammen over 800 millioner kroner årlig, ifølge en beregning fra Finans Norge.
NAV, SSB, Finanstilsynet, Finans Norge, BITS samt en rekke pensjonstilbydere er koblet på prosjektet.