EU vil dele helseopplysninger mellom land – leger frykter datamisbruk

Den danske helseministeren Sophie Løhde (V) har nå lagt til rette for at danske helseopplysninger kan deles på tvers av EU.

Med en forskrift som trådte i kraft 1. april, har Sundhedsdatastyrelsen i Danmark fått mulighet til å dele helseopplysninger via IT-plattformen MyHealthEU – en europeisk parallell til den danske helsetjenesten Sundhed.dk.

(Red.anm.: Helsedirektoratet og Norsk Helsenett SF samarbeider på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å innføre MyHealthEU i Norge. Det første prosjektet startet i 2023 og vil vare til utgangen av 2025.)

Målet er i første omgang å gjøre det mulig å hente ut resepter i utlandet, samt å gi helsepersonell i andre land digital tilgang til et oversatt sammendrag av pasientjournalen.

Visjonen er å gjøre det enklere for EU-borgere å få helsehjelp på tvers av landegrenser. Med andre ord skal det bli lettere for danske statsborgere å oppsøke lege i for eksempel Romania – og omvendt.

Tviler på nytteverdien

Både Dansk Selskab for Almen Medicin (DSAM) og Lægeforeningen retter kraftig kritikk mot planene i sine høringssvar til forskriften.

Først og fremst stiller de spørsmål ved hvor relevant ordningen egentlig er for danske pasienter.

– Som lege ser jeg ikke noe stort behov. Selv når jeg får tilgang til utenlandske helseopplysninger, kan jeg sjelden bruke dem på samme måte som danske data. Det er ofte problemer med kvaliteten. Selv blodprøver kan være vanskelige å tolke, sier Thomas Birk, medisinsk rådgiver i DSAM og privatpraktiserende lege.

Han ser heller ikke et stort behov for at danske resepter skal være digitalt tilgjengelige i utlandet, ettersom man uansett kan ta dem med på papir når man reiser.

Også Lægeforeningens leder, Camilla Rathcke, stiller seg tvilende til nytteverdien:

– For en dansk pasient som primært får behandling i Danmark, vil det nok være begrenset hvor stor gevinst dette gir. Kanskje synes en italiensk pasient det er nyttig å kunne slå opp opplysninger i utlandet, men jeg vet ikke hvor mye en dansk pasient faktisk vil bruke det, sier hun.

Sundhedsdatastyrelsen opplyser til Version 2 at MyHealthEU etter planen skal lanseres i november. Dataene skal lagres på servere hos Statens IT.

Frykter snoking i journalene

Begge organisasjonene peker på risikoen for misbruk av helseopplysninger – både i behandlingssystemet og for kommersielle formål. Det har allerede vært flere tilfeller av snoking i danske pasientjournaler. Dette etterlater mange ubesvarte spørsmål.

– Hvordan er reglene for taushetsplikt i andre land? Hva om man får tilgang til helseopplysninger i et annet land med mer lempelige formål? Hva skjer hvis helsepersonell snoker i journaler på tvers av landegrenser? Vil man følge opp det, hvis det ikke går ut over egne borgere? spør Thomas Birk.

Camilla Rathcke er også bekymret:

– Selvfølgelig kan det være nyttig å ha tilgang til journaler hvis man blir akutt syk i utlandet, men det vil naturligvis være en viss skepsis til hvem som får tilgang til opplysningene dine, sier hun.

Begge legene mener Danmark fortsatt er i ferd med å bygge opp en moden kultur for loggføring og tilgangskontroll i det digitale helsesystemet.

– Før hadde vi papirjournaler, nå har vi digitale – og det begynner faktisk å fungere ganske bra. Jeg tror ikke snoking er et stort problem, men det finnes, og folk er bekymret for det. Det må vi ta på alvor, sier Thomas Birk.

– Det er mange bekymringer – særlig rundt hvem som har tilgang til dataene og hva som skjer når helsepersonell i utlandet får innsyn, supplerer Camilla Rathcke.

Uklare rammer for databruk

Pilotprosjektet MyHealthEU skal bane vei for implementeringen av EUs helsedataforordning, European Health Data Space, som nettopp har trådt i kraft og skal være fullt implementert sommeren 2027.

Ifølge nettsiden til European Health Data Space kan helseopplysninger også brukes til helseteknologisk innovasjon – som kunstig intelligens. Lægeforeningen mener det er en sentral del av EUs ambisjoner at data også skal kunne brukes til forskning og kommersielle formål.

– Jeg ville vært bekymret, for jeg aner ikke hvor grensen mellom helsemessig bruk og forskning går i andre land – eller mot kommersiell bruk. Jeg ville ikke likt at mine data ble brukt til noe jeg ikke visste om, sier Camilla Rathcke.

Ifølge DSAM vil pasientdata automatisk havne på plattformen og deles på tvers av grenser.

– Vi mener man bør kunne reservere seg mot deling via MyHealthEU. Hvis man aldri reiser og kun bruker det danske helsevesenet, har det ingen hensikt – og da bør heller ikke dataene ligge der, sier Thomas Birk.

Lederen for Lægeforeningen peker også på problemer med tolkning og deling av helseopplysninger:

– Hvem skal oversette alle disse journaldataene, og hvordan? Har vi samme forståelse og definisjon av tilstander og sykdommer i alle land? Er for eksempel «røyking» det samme overalt? Hvordan sikrer vi at tolkningen og verdien av dataene blir lik? spør hun.

– Et stjernekrigsprosjekt

Camilla Rathcke forteller at Lægeforeningen har jobbet med problemstillingen i to år, og advarer mot å sette befolkningens tillit til det digitale helsevesenet på spill.

– I Danmark har vi stor tillit til at helseopplysninger brukes av relevante fagfolk i det konkrete sykdomsforløpet, basert på informert samtykke. Den tilliten må vi ikke undergrave med noe som minner om et stjernekrigsprosjekt, sier hun, med henvisning til det amerikanske militære forskningsprogrammet for rombaserte våpensystemer.

Både DSAM og Lægeforeningen etterlyser grundige analyser, tydeligere lovverk og politisk involvering før helseopplysninger gjøres tilgjengelige i et grensekryssende digitalt system.

– Det er mange ubesvarte spørsmål som må avklares før pasientdata kan flyte fritt over landegrensene. Dette må ikke implementeres i blinde, sier Thomas Birk.

– Tillit og sikkerhet er avgjørende

Helseminister i Danmark, Sophie Løhde, er i Paris denne uken og har derfor ikke hatt anledning til intervju. Det danske Helseministeriet har i stedet sendt et lengre skriftlig svar.

Først og fremst understreker ministeriet at tillit og sikkerhet er grunnleggende forutsetninger for å dele opplysninger om innbyggernes helse.

– Det vil derfor være et krav til medlemslandene i pilotprosjektet at de har samme eller tilsvarende regler for helsepersonells tilgang til data, at helsepersonell må identifisere seg ved hvert oppslag og at de er underlagt taushetsplikt, skriver ministeriet.

Ministeriet mener også at pilotprosjektet ivaretar hensynet til at data ikke nødvendigvis skal være tilgjengelige for innsyn i andre EU-land, selv om dataene i utgangspunktet deles.

– Den enkelte borger kan velge å sperre sine resepter, sitt pasientresymé – eller begge deler – for innsyn fra andre EU-land som deltar i prosjektet.

Videre opplyses det at all tilgang til helseopplysninger gjennom MyHealth@EU vil bli loggført. Loggen blir tilgjengelig på helseportalen sundhed.dk, slik at innbyggeren får innsyn og mulighet til å klage over urettmessig tilgang.

Ministeriet legger til at det finnes tekniske tiltak som hindrer helsepersonell i deltakerland fra å slå opp data om flere borgere på kort tid. I slike tilfeller blir brukeren teknisk sperret fra systemet.

– Sundhedsdatastyrelsen har alltid fokus på å forhindre urettmessig tilgang til pasientopplysninger – og det vil de være særlig oppmerksomme på her, ettersom dette er et pilotprosjekt som skal gi styrelsen og Danmark erfaring med sikker utveksling av helseopplysninger, slik at pasienter kan få bedre behandling på tvers av Europa.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.