Europeisk alternativ til Microsoft er på vei – men problemene står i kø

Det må umiddelbart gjøres noe med det offentliges massive avhengighet av amerikanske teknologigiganter som Microsoft.

Den beskjeden gjentas gang på gang og i flere land – fra både politikere og eksperter. Blant dem er Danmarks digitaliseringsminister Caroline Stage, som tidligere har gitt uttrykk for ambisjoner om frigjøring fra teknologigigantenes jerngrep.

En rekke eksperter, blant dem IT-gründer David Heinemeier Hansson, har nylig kritisert den danske staten for ikke å kutte båndene en gang for alle. Og da landet tidligere i år kunngjorde et milliardanbud som binder den til Microsoft de neste fem årene, reagerte professor Mikkel Flyverholm ved Copenhagen Business School sterkt.

Midt i den glovarme debatten dukker det nå opp et nytt europeisk prosjekt som vil utvikle et felles europeisk operativsystem – et uavhengig alternativ til for eksempel Windows og Microsoft. Prosjektet har fått navnet EU OS, og systemet bygger på en tilpasset versjon av Fedora Linux med KDE Plasma som brukergrensesnitt.

Prosjektet ledes av Robert Riemann, som er leder for digital transformasjon i den europeiske datatilsynsmyndigheten (EDPS) og en erfaren aktør innen åpen kildekode-løsninger for offentlig sektor.

Initiativet har imidlertid ikke oppstått i EU-regi og er foreløpig ikke et offisielt EU-prosjekt, opplyser Riemann. I dag drives det av et fellesskap av frivillige og teknologientusiaster. Håpet er likevel at det på sikt vil bli en del av EU-samarbeidet.

Fordelene er mange, men…

Initiativet ønskes velkommen av Mirko Presser, som er førsteamanuensis og forskningsleder ved Institutt for forretningsutvikling og teknologi ved Aarhus Universitet. Han har i flere tiår forsket på digitale teknologier, systemteknikk og digital forretningsutvikling.

– Det er gledelig å se et så konkret prosjekt som dette, som forsøker å tilby et alternativ til amerikansk big tech. Det er veldig interessant og kan gi mange verdifulle erfaringer, men det er mye som må lykkes før det kan bli en realitet, sier han og understreker at han ikke kjenner detaljene i prosjektet.

Prosjektet er fortsatt i en svært tidlig fase og kan ennå ikke regnes som en ferdig Linux-distribusjon. EU OS har likevel en offisiell hjemmeside som beskriver mulige funksjoner, implementeringsstrategier og brukerstyring – og ifølge Presser er prosjektet særlig interessant fordi det er gjennomarbeidet og konkret.

Hvis prosjektet lykkes, er fordelene mange, mener Presser, som i likhet med mange andre ønsker seg flere alternativer til amerikanske teknologigiganter. Han trekker særlig fram digital suverenitet, uavhengighet og datasikkerhet som de viktigste grunnene.

– Det vil være enormt om man klarer å bryte det reelle monopolet som vi selv har vært med på å skape. Det vil ikke bare bidra til et mer rettferdig marked, men også gi oss medbestemmelse over datasikkerhet og i større grad sikre at vi betaler for et system som er i tråd med våre verdier og behov, sier han.

På et mer konkret nivå vil prosjektet også gi langt bedre innsikt i hvordan man faktisk kan bytte operativsystem i stor skala i offentlig sektor. I tillegg er en av de største fordelene at Linux styres på en annen måte og dermed åpner for mer konkurranse. Det betyr at Linux ikke bare vil erstatte Microsoft som enerådende aktør, men at konkurransen også kan bidra til å dempe prisøkninger, sier Presser.

Suksess er ikke opplagt

Utfordringene står imidlertid i kø. Den største er at EU OS ennå ikke er klart for bred distribusjon, siden prosjektet foreløpig kun er et «proof of concept». Og selv om det var klart, er det ikke sikkert at det ville bli en suksess, ifølge Presser.

Han peker blant annet på at brukergrensesnittet – KDE Plasma i dette prosjektet – kan være for komplekst og mindre brukervennlig i offentlig sektor.

– Det er veldig langt igjen før vi har et alternativ med samme brukervennlighet som for eksempel Microsoft og Windows – og spørsmålet er om vi noen gang får det. Ærlig talt tror jeg ikke det, med mindre vi også jobber med regulering og ikke bare finansierer forskning og innovasjon, men også vedlikehold og kanskje til og med kostnadene ved å bytte, sier Presser.

Problemet er at alle kjenner til løsningene og systemene fra de store teknologigigantene – de er enkle og bekvemme fordi folk har brukt dem i årevis. Å sette seg inn i et nytt system krever både tid og ressurser, og det er ikke sikkert at brukerne er klare for en slik endring, mener han.

– Spørsmålet er om sluttbrukerne faktisk er modne for et alternativ. Jeg har tro på det, men vi er vanedyr, og hvis vi ikke forstår oss på et nytt system, går vi tilbake til det gamle, fordi vi vet hva vi får for pengene der. Sånn er virkeligheten.

Systemene snakker ikke sammen

En annen utfordring ved å bytte til for eksempel Linux – men også til andre systemer – er kompatibilitet. Dette er spesielt viktig i offentlig sektor, hvor data utveksles og rapporteres på tvers av systemer som må være forenlige med det nye alternativet. Her kan det raskt oppstå problemer, siden Linux og Microsoft-systemer ikke er kompatible.

– Linux-distribusjonen kan være en interessant vei videre, men det kan oppstå svært mange problemer – ikke bare i overgangsfasen, men også på lengre sikt, fordi Linux og Microsoft ikke er kompatible, sier han og peker på at utfordringene særlig vil oppstå på tvers av offentlige systemer som er bygget på ulike applikasjoner.

I realiteten er det imidlertid ikke operativsystemet som er det viktigste, ifølge Presser. Det er snarere applikasjonene og programmene som brukes, som er avgjørende for datasikkerhet og selvbestemmelse.

– Jeg tror vi må se litt dypere enn det og heller fokusere på databaser, programmeringsspråk, programpakker og hvordan vi styrer programvaren, sier han og viser til for eksempel åpen kildekode-programvare.

Og nettopp åpen kildekode, der kildekoden er fritt tilgjengelig og kan endres og distribueres av andre, kan være veien videre når det gjelder å utvikle alternativer, mener Presser.

Amerikansk base vekker undring

Nok en utfordring med EU OS-prosjektet er at det heller ikke har klart å rive seg løs fra det amerikanske jerngrepet. EU OS er nemlig basert på Fedora Linux – en distribusjon utviklet av det amerikanske programvareselskapet Red Hat.

Man bør derfor, ifølge Presser, være forsiktig så man ikke havner i samme knipe som i dag, dersom man utvikler et system som er tett knyttet til Fedora.

– Det kan veldig godt hende at vi ender opp på samme sted som vi er i dag, og da har vi ikke kommet noe lenger. Jeg tror likevel det vil være bedre enn dagens situasjon, sier han og peker på at selve grunnlaget i Linux ikke er amerikansk og i større grad åpner for applikasjoner basert på åpen kildekode – noe som fremmer konkurranse.

Spørsmålet er om det i det hele er tatt mulig å slippe unna det amerikanske jerngrepet.

Presser er ikke i tvil: Han kan ikke forestille seg en fremtid uten løsninger fra de store teknologigigantene.

– Vi har altfor lenge latt det totale vanviddet råde på vårt digitale marked, som i dag verken er åpent eller rettferdig. De store teknologiselskapene har sementert sin posisjon og blitt så gode på så mange områder at jeg ikke kan se at det vil endre seg, sier han.

Flere europeiske forsøk

Det er ikke første gang man forsøker å etablere en europeisk løsning for offentlige myndigheter. EU OS-prosjektet bygger på erfaringer fra tidligere initiativer, blant annet det franske politiet, som gikk over til GendBuntu (en spesialtilpasset versjon av Ubuntu), de sveitsiske domstolene som i 2001 tok i bruk operativsystemet Solaris utviklet av daværende Sun Microsystems, samt delstaten Schleswig-Holstein, som har eksperimentert med prosjektet Linux Plus 1.

Et mer mislykket eksempel er det beryktede LiMux-prosjektet i München, som startet i 2004, men der man etter omfattende kritikk gikk tilbake fra Linux til Microsoft i 2017.

Før EU OS kan bli en realitet, gjenstår det altså mange utfordringer – og det er fortsatt usikkert om prosjektet faktisk vil bli et offisielt EU-operativsystem.

Ifølge Thomas Regnier, som er talsperson for Europakommisjonens avdeling for teknologisk suverenitet, er åpen kildekode likevel «avgjørende for å fremme en sikker, teknologisk suveren og innovativ digital økonomi».

– Selv om Kommisjonen ikke er involvert i dette spesifikke prosjektet, har den i mange år vært forpliktet til å støtte åpen kildekode, med betydelige fremskritt siden 2005, opplyser han i et skriftlig svar til oss.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.