Halverte turnoveren på ett år

− Det føles som en lekk balje, vi får aldri nok egne ansatte, sa Endre Grøtnes, hovedtillitsvalgt i Tekna i Skatteetaten, til Digi for ganske nøyaktig ett år siden.

I 2022 ansatte IT-divisjonen i Skatteetaten 120, i samme periode sluttet 72. Turnoveren, andelen ansatte som sluttet i divisjonen hvert år, var på mellom elleve og tolv prosent. Samtidig vokste oppgavene. Konsekvensen var økt press på de ansatte som var igjen, utsettelser eller økt bruk av innleie, mente fagforeningen.

Nå er tonen en annen.

− Nå ser verden mye lysere ut, sier Grøtnes i dag.

Han gir nye lokasjoner og hyppigere bruk av lønnsjusteringer mye av æren.

Nede i fem prosent

Andreas Strømberg, senior HR-rådgiver i Skatteetaten, bekrefter at nedgangen er betydelig.

− Det jeg kan si er at i 2023 var turnoveren på fem prosent, det er inkludert naturlig avgang, som utgjør cirka halvparten, sier han.

I tillegg til å lykkes med å rekruttere flere, også nyutdannede, klarer etaten å holde på dem lenger. Nå har IT-divisjonen den laveste turnoveren i etaten.

− Det gir mindre arbeidspress på den enkelte ansatte, bedre balanse mellom eksterne og interne i prosjektene og mindre overtid, forteller Grøtnes.

Han mener et avgjørende grep har vært å se utenfor hovedstaden.

− Alt må ikke være i Oslo

Skatteetaten har etablert to nye IT-lokasjoner. Én i Trondheim og én i Bergen.

− Vi måtte se på hvor vi kunne rekruttere flest, samtidig som det passer inn i vår organisering. I Trondheim har de skoler som utdanner IT-folk, og et litt annet arbeidsmarked enn i Oslo, sier Grøtnes.

Divisjon innkreving ligger i Trondheim, og har ansvar for det største pågående IT-prosjektet i offentlig sektor, Fremtidens innkreving. Prosjektet bruker folk og kompetanse fra flere lokasjoner. I Trondheim har divisjon IT vokst til 60 ansatte.

Også i Bergen, der divisjon brukerdialog har sine kontorer, har det kommet et nytt IT-kontor, med mellom 15 og 20 ansatte.

− Vi prøver å komme nærmere forretningssiden for å levere det de faktisk trenger. Alt må ikke være i Oslo, sier Strømberg.

Etaten jobber også med å styrke de eksisterende IT-miljøene.

− Vi må ha robuste IT-miljøer på alle lokasjoner. Det handler ikke bare om hoder, det handler om fagmiljøer og ha en størrelse som kan håndtere prosjekter, sier Strømberg.

Det er litt mindre rift om IT-folket i Bergen og Trondheim enn i Oslo.

− Det er ikke å stikke under en stol at det er i Oslo det er størst press. Det er så stor tilstedeværelse både privat og offentlig sektor i Oslo, sier Strømberg.

− Har du inntrykk av at det er lavere turnover i Trondheim enn i Oslo?

− Min subjektive vurdering er nok at ja, det er lavere turnover i Trondheim. Jeg tror det å være med å skape noe nytt, gjør at folk gjerne blir litt lenger, svarer Strømberg.

Lønn viktig driver

En rapport fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet våren 2024, pekte på flere utfordringer staten har med rekruttering. Spesielt IT-folk ser ikke på staten som den mest attraktive arbeidsgiveren.

Det kjenner ikke Skatteetaten seg igjen i, og mener de har lykkes i å etablere seg som en attraktiv arbeidsgiver for IT-folk. Men lønnsforventningene IT-folk har, er et gjentagende tema. Staten er ikke lønnsledende, men Skatteetaten har funnet virkemidler som fungerer, mener Grøtnes.

Nito og Tekna har sammen med Skatteetaten kommet frem til en egen IT-modell, som legger mer av ansvaret for forsvarlig lønnsutvikling for IT-ansatte på lederne i IT-divisjonen, forteller fagforeningen.

I stedet for at fagforeningen argumenterer for høyere lønn for enkeltansatte, må arbeidsgiveren nå forklare hvorfor noen ikke skal få det. Det gir jevnere lønnsutvikling for alle, mener Grøtnes.

− Vi har også kommet frem til en anbefalt startlønn for nyutdannede, som tar utgangspunkt i Teknas anbefalte startlønn. Da kan vi konkurrere med andre, men vi er ikke lønnsledende, sier han.

Hyppigere bruk av muligheten for å justere lønn i løpet av det første året etter ansettelse, etter hovedtariffavtalens punkt 2.5.5, hjelper også, mener han. Flere får nå justert lønna opp etter det første året.

− Vi regner ikke med å beholde disse nye ansatte til evig tid, men grepet gjør at vi kanskje beholder dem i to år til. Det skaper en mye bedre situasjon for oss. Vi har en veldig kompleks IT-portefølje, og folk er nok ikke på sitt mest produktive før ett til to år etter at de har begynt, sier Grøtnes.

Lønnsgrepet har likevel vært kontroversielt, og ikke uten risiko.

− Ikke sikkert det er bra på sikt

I 2023 brukte Skatteetaten 55 millioner til denne særskilte lønnsjusteringen. Utgiften følger med til de neste årene budsjetter, og blir ikke kompensert med større rammer til etaten. Dermed blir det mindre i potten til neste års lokale forhandlinger.

Derfor har blant annet fagforeningen NTL vært kritiske. De mener praksisen undergraver lønnsmodellene i staten og er trynefaktor satt i system, melder Fri fagbevegelse.

− Selv om vi lykkes på kort sikt, så er det ikke sikkert at det er bra for etaten på lang sikt. Det pådrar oss en økonomisk forpliktelse som vi ikke får kompensert, sier Grøtnes.

Han innrømmer at de nok hever lønnsnivået litt mer enn de burde. Også andre IT-kostnader, som lisenser, vokser.

− Men skal vi opprettholde sikker og stabil drift og gjøre de digitaliseringsoppgavene vi har, må vi kjøre på med rekruttering. Vi mener det er riktig å ta den risikoen nå, sier Grøtnes.

Han hadde likevel håpet på litt mer forståelse fra sentralt hold for dillemmaet. For selv om regjeringen vil ha ned konsulentbruken, finansieres mye av den offentlige digitaliseringen av midlertidige midler. Å ansette IT-utviklere på midlertidige kontrakter, tror han ikke er veien å gå.

− Da vil de nok heller jobbe i konsulenthus, sier Grøtnes.

− Vi må ikke få panikk

Strømberg bekrefter at både flere lokasjoner og mer bruk av den såkalte 2.5.5 nok har hatt effekt på turnoveren.

Strømberg bekrefter at både flere lokasjoner og mer bruk av 2.5.5 på nyytdannede har hatt effekt på turnoveren.

− Lønnsfastsettelse ved tiltredelse for denne gruppen er krevende. Mange nyutdannende har lang erfaring fra blant annet programmering på fritiden, som gjør at de leverer på langt høyere og mer komplekst nivå enn først forutsatt, sier han.

Han tror likevel måten Skatteetaten profilerer seg som en attraktiv arbeidsplass for IT-folk med spennende oppgaver og tungt fagmiljø, gjør at ansatte kan akseptere litt større lønnsnedgang.

− Vi kommer kanskje litt billigere unna enn en del andre i offentlig sektor.

Men all turnover er ikke negativt, understreker han

− Det er masse unge IT-mennesker som skal bygge karrieren og kompetanse. Om de forlater oss etter to til tre år, så er det greit. Så sant de vurderer oss som en fremtidig arbeidsgiver, sier Strømberg og fortsetter:

− Du aner ikke hvor ofte vi får tilbakemeldinger om at gresset ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet, og folk vil tilbake. Men man vet jo ikke før man har prøvd.

At unge søker seg videre for å bygge egen karriere er helt naturlig, mener han.

− Vi må ikke få panikk om unge søker seg ut. Men vi bør få panikk hvis de gjør det fordi vi ikke var gode nok. Da må vi se oss selv i speilet og gjøre noe, sier Strømberg.

Enklere marked

Med færre oppdrag og flere ledige IT-folk har nok markedet også bidratt til den lave turnoveren, tror etaten.

Grøtnes tror likevel tiltakene har vært avgjørende for å klare å ansette, og holde på så mange.

− Vi må tilrettelegge så vi greier å holde på dem når markedet snur. Vi kan ikke forutsette at det er tøft marked der ute, det kommer til å snu. Gjør vi ingenting vil vi være tilbake i hengemyra, sier Grøtnes.