Innovasjon i helsevesenet: – Hvis den som bruker programmet taper tid, og ikke sparer – så er det dritt

Det spurte Bouvet om under en paneldebatt på Arendalsuka. I den nye rapporten «Helsevesenet må utvikle uten å utvide» fra det norske konsulentselskapet vises det til ni hovedutfordringer med innovasjonsarbeidet til norsk helsevesen.

Ni faktorer stagger innovasjon

Blant annet mener Bouvet at manglende datadeling mellom regionene skaper store utfordringer, at helsevesenet er for fragmentert med for dårlig samspill mellom forvaltningsnivåene og at daglig drift trumfer utviklingsarbeidet.

I tillegg mener Bouvet at store deler av innovasjonsarbeidet drives av ildsjeler. Noe som fører til at man ikke jobber systematisk med utprøving av nye arbeidsformer.

Noe som igjen gir dårlige løsninger for brukerne.

– Vi har et politisk system som gjør at ingen ansvarliggjøres om pasienter dør og dataene deres ivaretas, men politikerne ansvarliggjøres når de tar risiko for et større digitalt utviklingsprosjekt som mislykkes. Systemet understøtter ansvarsfraskrivelse nærmere enn å ta utviklingen fremover, sa kommunedirektør Per Kristian Vareide i Stavanger om funnene i rapporten.

Flere mageplask enn suksesser

Innovasjonsleder Christian Skattum ved Oslo universitetssykehus, Janne Dugstad, som er leder for senter for helse og teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge, og nettverkskoordinator for velferdsteknologi i HelseInn i Innlandet, Tor Sætrang, var også tydelig enige om at norsk helsevesen har et stort innovasjonsproblem.

Selv om noen ting fungerer godt, som den nasjonale samhandlingsløsningen for sikker overføring av reseptinformasjon, e-resept, er det flere eksempler på mageplask enn suksesshistorier, mente de.

Skattum konkluderte med at norsk helsevesen må se til andre sektorer. For det finnes flere gode eksempler på at digitaliseringen fungerer der, sammenfattet han.

– Vi har en av de mest digitaliserte banknæringene i verden. Hvorfor får vi ikke det til i helsevesenet? Jeg tror vi må ta mer risiko når vi først ser hva som lykkes, sa han.

For tunge og store

Panelet var samstemte om at det ikke er formålstjenlig å bygge store og tungrodde systemer som krever ukelange kurs for å sett seg inn i.

Apples Iphone-plattform ble trukket frem som eksempel.

Systemet er så enkelt at de fleste finner ut av ting på egenhånd, påpekte panelet.

– Ingen trenger å gå på kurs for å benytte en Iphone, men vi sender sykepleiere på toukers kurs for å benytte seg av journalsystemer. Vi er avhengige av å bygge mer intuitive systemer. Vi har rett og slett ikke nok sykepleiere i Norge til å sende alle på kurs. Regnestykket går ikke opp, konstaterte kommunedirektør Per Kristian Vareide i Stavanger kommune.

Dugstad mener kompleksiteten i systemene skyldes at teknologene ikke kommer tett nok på brukergruppene under utviklingen.

– For å levere intuitive løsninger må leverandørene slippes tettere på. Vi må jobbe mer kunnskapsbasert og i partnerskap. Når vi utvikler systemer må vi få inn pasienter, forskere og leverandører. Det er en god måte å utvikle på, sa hun.

Ny teknologi i gammel organisering

Sætrang i Helseinn mener helsevesenet har et strukturelt problem og at de tekniske løsningene som utvikles, ikke passer inn i den rigide kulturen og organiseringen i sektoren.

– Hovedproblemet er at vi prøver å teste ut ny teknologi i gammel organisering. Jeg er såpass optimist at jeg tror at vi har nok penger og ressurser, men det hjelper ikke å bruke enda mer penger feil. Vi må se på strukturene pengene brukes i, og vi må endre kulturen og gjøre noe med dagens lovverk.

Sætrang mener Helseplattformen er et godt eksempel på hvordan gammelt tankegods fører til store problemer.

Den nye IKT-plattformen er gjennom flere år tilpasset av helse- og IT-personell fra hele Helse Midt-Norge, sammen med ansatte i Helseplattformen og amerikanske Epic.

Plattformen har erstattet en stor mengde eksisterende systemer. Planen var at data som journalføres, skulle kunne deles sømløst mellom fastleger og sykehus. Men innføringen har skapt store problemer for både ansatte og pasienter.

Tidligere i år konstaterte Arbeidstilsynet at de ansatte ved St. Olavs hospital i Trondheim har opplevd høye stressnivåer under utvikling og produksjonssetting av milliardsystemet.

Som å tro på julenissen

I tillegg til tunge løsninger å forholde seg til i pasientbehandlingen, har pasienters prøvesvar blitt borte i løse luften.

Problemene har vært så alvorlige at sykehuset nå sliter med å få tak i vikarer fordi de ikke ønsker å jobbe med datasystemet og heller tar jobber andre steder i landet.

– Helseplattformen er et godt eksempel på en gammel idé om hvordan teknologi fungerer i 2023. Det er en stor mastodont. Vi må ha systemstøtte og applikasjoner som konsumerer på samme datagrunnlag. Det er en helt annen modell som er mulig i 2023, mens Helseplattformen blir for dyr og tung.

– Jeg kommer fra programvarebransjen, og der kreves det at vi sitter med brukerne av systemet for å se hvor det lugger. Hvis den som bruker programmet taper tid, og ikke sparer – så er det dritt. Å tro at noen kan sitte i USA og forstå prosessene i Norge, er å tro på julenissen. Vi får tunge systemer som tvinger oss til å jobbe annerledes og ikke støtter de gode prosessene, konstaterte Sætrang.