digitalisering og offentlig it

Leger kaller nytt IT-system  «Helvetesplattformen»: – Virker ikke som om de har reflektert over konsekvensene

Det nye IT-systemet, Helseplattformen, i Helse Midt-Norge har skapt store problemer for legevaktlegene i Trondheim. – Vi kaller det for «Helvetesplattformen», sier legene Realf Helgesen og Nils Ivar Leerand.

Luftambulansens helikopter, der de laster inn en pasient på båre i helikopteret.
Luftambulansens helikopter, der de laster inn en pasient på båre i helikopteret. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB

Utviklingslederen i et av Norges aller største konsulentselskap mener folkene bak Helseplattformen har hatt begrenset teknologisk innsikt før de valgte å kjøpe inn den amerikanske milliardplattformen:

– Om vi går til essensen av kritikken, virker det som de ikke har reflektert over konsekvensene av hvordan de skal innføre et så komplekst system.

Det sier Johannes Brodwall i Sopra Steria. Han leder konsulentselskapets utviklingsavdeling og har siden 2000-tallet hatt en rekke roller som utvikler og programvarearkitekt.

Uferdig hyllevare

Johannes Brodwall er principal software engineer i Sopra Steria. Foto: Sopra Steria
Johannes Brodwall er principal software engineer i Sopra Steria.

Brodwall sier at sett utenfra ser det ut som Helseplattformen har antatt at de har kjøpt et hyllevaresystem som var ferdig, mens de i realiteten har kjøpt et system som krever massiv tilpasning.

Han viser til Trondheims-legene som gikk ut i NRK i forrige uke og sa at systemet er tungvint og vanskelig å bruke. Det krever blant annet 36 museklikk å skrive ut en Paracet. Også det å finne informasjon er vanskelig i journalsystemdelen av den nye milliardplattformen, sammenfatter legene.

Legevaktlegene Helgesen og Leerand sier at de ikke klarer å betjene like mange pasienter som tidligere som følge av innføringen av det nye IT-systemet. Slik gikk det også i Danmark da Epics systemer ble innført. Epic er det amerikanske selskapet som står bak Helseplattformen.

Oppdatert 17.06 - klokken 09.14: Realf Helgesen er styreleder og eier av Overhalla IT. Selskapet selger drift og skytjenester til blant annet norske legekontor. Selskapet selger ikke journalsystemer eller annet medisinsk-teknisk utstyr.

Utviklingssjefen i Sopra Steria har prøvd å grave i teknologien bak det amerikanske selskapets plattform. Han sier han ble overrasket da han fant ut at Epic-plattformen bygger på programmeringsspråket Mumps, som er svært smalt og ble utviklet for nærmere 60 år siden.

– Bruker de Mumps eller ikke?

– Når man har en plattform som bygger på et så gammelt økosystem, er ikke det et bra utgangspunkt for fleksibilitet og moderne løsninger, sier han.

Brodwall forteller at han har prøvd å finne ut om språket har en dominerende rolle i dag eller ikke. Med informasjonen som finnes tilgjengelig på Helseplattformen og Epics hjemmesider, har det vist seg å være en nærmest umulig oppgave.

Den informasjonen finnes nemlig ikke noe sted, konstaterer han.

– Det virker ikke som Helseplattformen er så opptatt av dette. Som teknolog ville jeg anbefalt at man satte seg ned med folk med peiling på disse tingene før man valgte å gå til innkjøp av dette fagsystemet. Det har nok mye funksjonalitet, men er tungt å tilpasse, sier han og refererer til tidligere IT-direktør i Nav Torbjørn Larsens etter hvert berømte sitat.

– Det er ikke sikkert det er så mye lurere å kjøpe et system med dårlige byggeklosser, kontra å bygge noe nytt fra bunnen av. Jeg lurer på om Helseplattformen ikke har hatt inne noen med et kritisk teknologisk blikk i innkjøpsprosessen? spør Brodwall.

Erstattet av IRIS

Epic svarer gjennom Helseplattformen at programmeringsspråket Mumps er erstattet med IRIS fra InterSystemes, som senest ble oppdatert i 2021. Den amerikanske leverandøren sier videre at IRIS baserer seg på tiår med innovasjon og utvikling, og at det bare overfladisk minner om Mumps slik det så ut for 60 år siden.

Brodwall mener Folkehelseinstituttet (FHI) hadde en bedre tilnærming til utviklingsprosessene da de rebootet Smittestopp-appen enn det Helseplattformen kan vise til.

Etter at den mye omtalte appen feilet i starten, valgte FHI å nedsette et eksternt og uavhengig fagråd som var med for å se leverandørene i kortene. Det sørget for at det offentliges interesse ble ivaretatt.

– Transparens i kommunikasjonen er veldig viktig. Å slippe inn kritiske mennesker i prosjektet ville vært med på å avdekke problemer og berolige verden rundt. Det er spesielt viktig når man har en så stor og kostbar innføring som vi har her, sier Brodwall.

Godt samarbeid med Epic

Helseplattformen opplever på sin side Epic-løsningen som dynamisk.

De sier den er under stadig utvikling og at plattformen baserer seg på nyere teknologier og programmeringsspråk.

– I dialog med norske IT-selskaper har jeg henvist til Epic App Orchard, som er Epics svar på for eksempel Apples App Store. I vår innovasjonsstrategi fremkommer det at vi ønsker å etablere test- og utviklingsplattform samt API’er og grensesnitt for leverandørmarkedet. Fremtiden blir spennende, sier direktør for tjenesteleveranse Ulf Dahl Ryen til Digi.

Han kom inn i prosjektet for rundt et halvt år siden, etter å ha jobbet som direktør i Tietoevry. Tjenesteleveranse-direktøren sier han opplever Helseplattformen som godt fundamentert i de faglige miljøene.

Han konstaterer at både fagfolk fra helsetjenesten og teknologer er involvert i prosessen. Det har de vært siden arbeidet med kravspesifikasjon, evaluering av tilbud og senere bygging av løsningen gikk i gang.

Ulf Dahl Ryen er direktør for tjenesteleveranse i Helseplattformen. Foto: Helseplattformen
Ulf Dahl Ryen er direktør for tjenesteleveranse i Helseplattformen.

Detaljerte arbeidsplaner

Ifølge ham erstatter Helseplattformen både fagsystemer og spesialsystemer. Tilpasningene blir gjort basert på detaljerte arbeidsprosesser, sier han.

– Naturlig nok, og heldigvis får vi nye ønsker når løsningen treffer virkeligheten. Det tilpasser vi fortløpende. Helseplattformen blir aldri ferdig.

– Mitt inntrykk av Epic er at mange norske leverandører har mye å lære av den kundeorientering og kvalitetskultur de bringer med seg. De få spesialtilpasningene vi har hatt bruk for, har konsekvent blitt levert feilfrie før plan. Måten de jobber med oss på for at de selv skal bli «overflødige», opplever jeg som eksemplarisk, sier han.

(Les hele svaret fra Ulf Dahl Ryen nederst i saken)

Når Brodwall får høre at Mumps er erstattet av IRIS, blir han beroliget.

– At dette ikke lenger er i bruk, gjør meg mindre bekymret, men resten av kritikken står jeg ved. Mye av problemet her er at situasjonen kommer overraskende på veldig mange som burde vært bedre informert.

– Basert på varigheten og budsjettet til prosjektet virker det som om de kunne vært mer åpne i prosessen for å informere publikum om hva som foregår, sier Brodwall.

Direktør for tjenesteleveranse, Ulf Dahl Ryen, svarer om problemene med Helseplattformen

Jeg kom fra Tietoevry til Helseplattformen for vel 5 måneder siden og har opplevd en organisasjon og et prosjekt som meget godt fundamentert i de faglige miljøene. Involveringen av fagfolk fra helsetjenesten, både teknologer og helsepersonell, opplever jeg som unik. Både i arbeidet med kravspesifikasjon, evaluering av tilbud og senere bygging av løsningen som vi ruller ut, er fagressursene dypt involvert.

Men man må også huske at det er mange ulike fagdisipliner som blir omfattet av prosjektet, for eksempel helsesøstre på skoler og spesialister i indremedisin på sykehusene. Og det er akkurat dette som er så enestående med Helseplattformen som tjeneste – den inkluderer hele pasientbehandlingen.

Trondheim kommune er i dag den eneste kommune i Norge som har en felles kommunal journal for alle sine tjenesteområder innen helse og velferd. 12. november blir det 6 kommuner til, inklusive min egen hyttekommune Røros med sine vel 5.000 innbyggere! Samtidig kommer også St. Olavs hospital på løsningen. Dette vil ha stor betydning for pasientsikkerhet og –behandling samt økt effektivitet for å møte en stadig eldre befolkning.

Helseplattformen erstatter mange fagsystemer og spesialsystemer og tilpasningene er gjort for hvert enkelt fagområde innenfor helsetjenesten. Detaljerte arbeidsprosesser for avansert medisinsk behandling er bygget inn i systemet. Det er noe av bakgrunnen for at mye bygging og tilpasning er gjort i samarbeid med fagmiljøene. Naturligvis (og heldigvis!) får vi nye ønsker når løsningen treffer virkeligheten, og det tilpasser vi fortløpende. En slik løsning blir aldri ferdig.

Tilpasningene gjøres i tett samarbeid med Epic som har nærmere 40 personer til stede i Trondheim. Deres innføringsmetodikk er en del av kontrakten, og så har vi tilpasset denne til norsk virkelighet.

Mitt inntrykk av Epic er at mange norske leverandører har mye å lære av den kundeorientering og kvalitetskultur de bringer med seg. De få spesialtilpasningene vi har hatt bruk for (det aller, aller meste konfigureres – «bygges» i løsningen) har konsekvent blitt levert feilfrie før plan. Måten de jobber med oss for at de selv skal bli «overflødige» opplever jeg som eksemplarisk. Har vi nok ressurser med riktig kompetanse på de ulike områder? Erfaringer fra andre kunder, prosjekter og installasjoner benyttes som vegvisere. Selvsagt må vi tilpasse disse rådene til norske forhold.

For standardiserte sykehus kan nok Epic være en hyllevare, men for en helhetlig felles journal som inkluderer både fastleger, kommuner og spesialisthelsetjeneste har det alltid ligget i kortene at det vil være omfattende behov for «bygging» av løsningen. Dette er tatt hensyn både ved utlysning av konkurransen og ved planlegging av prosjektet. Det ble tidlig laget en fremdriftsplan som tilsa første golive høsten 2021, men dessverre ble vi alle truffet av en pandemi, så vi fikk en utsettelse på 6 måneder.

Hvor mange store norske offentlige IT-prosjekter har en slik merittliste?

Epic har enorm kapasitet på utvikling og har etter hvert blitt en mye mer åpen plattform enn det som preget de store gigantene tidligere. Mulighet for integrasjoner og innovasjon var kravstilt i anskaffelsen og de svarer ut bra på dette.

Med en felles plattform erstatter vi cirka 80 fagsystemer i Helse Midt-Norge og allerede ved golive med Trondheim kommune hadde vi 40 integrasjoner på lufta.

Det vil alltid utfordringer med implementering av nye IT-systemer og noen brukere opplever at løsningen ikke tilfredsstiller de ønsker og krav de har. Burde vi forventet noe annet? Vi har kommet et langt steg videre i en bedre helsetjeneste for innbyggerne i Midt-Norge men vi er overhodet ikke i mål. I tillegg til å rulle ut til mange nye kunder skal vi også utvikle og forbedre løsningen for å tilfredsstille enda flere brukere og brukerbehov.

Powered by Labrador CMS