Oppgraderer for to milliarder: − Nå er pengene på bok

Kritiske data lagres som tettskrevne PDF-er. Verken sikkerhet eller effektivitet er i nærheten av dagens krav. Den snart tretti år gamle mastodonten av et kjernesystemet i utlendingsforvaltningen har så dårlig teknisk tilstand, at det kun er ett alternativ: Den må skiftes ut, mente UDI. Prislapp: Rundt to milliarder norske kroner.

Nå er arbeidet i gang.

− Vi har til og med fått første års bevilgning på konto, sier Dag Anders Brunstad, Direktør for digitalisering i UDI.

Digi møter ham sammen med produktleder i prosjektet, Bernt Skåra.

Tredje store løft

Kjernesystemet DUF, ble utviklet på slutten av 90-tallet ved hjelp av Smalltalk og på en Oracle-database. Den erstattet Fremkon fra midten av 80-tallet, et system med tegnbasert grensesnitt som kjørte på stormaskin.

Allerede i 2014 utredet UDI muligheten for å fase ut dagens kjernesystem, uten hell. Men en ny konseptvalgutredning fra 2022 ga gehør og finansiering.

Jobben vil kreve mellom 600 og 700 årsverk og koste rundt to milliarder norske kroner, estimerte UDI. Seks av ti timer skal leveres fra konsulentbransjen. Twoday og Computas er valgt til jobben.

− Hvordan sikrer dere at vi ikke sitter her om 15 år igjen og har et nytt gigantisk milliardprosjekt?

− Vi er nødt til å komme dit. Vi kan ikke be om et trailerlass med penger hver gang vi skal gjøre noe, svarer Skåra.

Ny organsisering

Det kanskje viktigste grepet for å komme ut av gigantprosjekt-fella er overgangen fra prosjektmetodikk til varige team på tvers av etater og fagområder, forklarer Skåra.

− De tverretatlige teamene er ikke midlertidige. De skal bestå, sier han.

− Selvfølgelig skalerer vi til et passe nivå etterpå, skyter Brunstad inn.

Ett og samme team gjør nå både nyutviklingen i programmet, utvikling som kommer fra behov utenfor programmet og forvaltningen av dagens kode innenfor sitt domene.

− Vi lager ikke noe ved siden av for så å legge ned noe linjeorganisasjonen driver med, sier Brunstad.

Strukturen på teamene må endres parallelt med at IT-løsningen endres. Trolig må den endres flere ganger i løpet av programmet, mener han.

− Når du går inn i et område har du også en forpliktelse til den gamle informasjonen. Det blir en balanse mellom å ha fart og det å sørge for den gamle koden, sier Skåra og fortsetter:

− Omsorgen for koden er viktig.

At ny løsning ikke bærer med seg gammel logikk, selv om den gamle løsningen må leve videre, er viktig for programmet

Fra mastodont til domener

Selv om UDI venter så lenge som overhodet mulig med å ta teknologivalg, er strategien på overordnet nivå klar:

De går fra ett system der all flyt er basert på databasetriggere og informasjonen i stor grad lagres som ustrukturerte dokumenter, til en mer moderne arkitektur: Løse koblinger, som gjør det lettere å bytte ut komponenter, hendelsesdrevet arkitektur, og API-koblinger fremfor databasetriggere.

− I dag er alt fryktelig tett kobla sammen. Det gjør utvikling veldig vanskelig. Vi har lange regresjonstester for hver eneste endring vi gjør, sier Skåra.

− Hvis du gjør endring ett sted, kan det være vanskelig å vite hvordan det påvirker noe helt et annet?

− Nemlig. Dokumentasjonen er på ingen måte god nok til at man kan finne det ut på forhånd. Derfor sitter det masse folk og tester for å se hva som har endret seg, svarer Skåra.

Det er sårbart. For utlendingsforvaltningen endrer seg med den geopolitiske situasjonen. Endringene som måtte til for å ta i mot flyktninger fra Ukraina, viste seg å være vanskelige å gjøre.

Ved å redusere variasjonen mellom ulike prosesser, kan de bygge felles komponenter, som støtter flere av saksbehandlingsprosessene og verktøyene.

Vi har allerede startet med egne midler med et nytt personregister. Det er felles for alle saker, forklarer Brunstad.

Der ligger navn, ID, bilder, biometri. De som forvalter det domenet er ansvarlig for grensesnitt ut mot andre moduler. Det skal være mulig å gjøre store endringer på innsiden, uten at det påvirker de andre modulene.

Teknologivalg så sent som mulig

De løse koblingene er også medisin mot å låse seg til enkelte teknologier og leverandører.

− Vi tar teknologivalg så seint vi kan, sier Brunstad.

At de skal bruke skytjenester og nasjonale felleskomponenter så langt det er mulig, er han klar på. Etatene følger nøye med på utviklingen i debatten amerikanske skytjenester. Men det er stor forskjell på personinformasjon om politiske flyktninger og logistikkdata, understreker Brunstad:

− Det er fordelen med modulbasert tenkning. Du kan dra ut noe av indrefileten og legge det ett sted, så kan andre tjenester, som ikke er så sårbare, være i sky et annet sted.

Brunstad trekker litt på det før han svarer på Digis spørsmål om teknologivalg.

− Vi skal vel bort fra den gamle Linux-kjernen og over på mer kubernetes-baserte løsninger. Når det gjelder programmeringsspråk... Vi har jo lyst ut stillinger og søker .net-utviklere, det sier jo litt.

Alt skal ikke bort. Det som kan bygges videre på, det skal bygges videre på. Likevel, det blir helt slutt på en stor utlendingsdatabase i Oracle. Å fase ut bruken av programmeringsspråket Smalltalk

, som det meste av fagsystemet er programmert i, må nok også til.

− Vi er vel snart aleine om å bruke Smalltalk, sier Brunstad.

Ett års tid har UDI og de andre etatene fått øve på nye arbeidsmetoder.

Men det er først nå arbeidet starter skikkelig. Nå er de rundt 75 mennesker i Modulf med stort og smått. Men det skal bli mer.

− Neste år har vi sagt at vi skal gå til 2,5-gangeren. Men det er kanskje ambisiøst, sier Skåra.