Slik brukte Trump-teamet data for å vinne

Ingen så hva som var i ferd med å skje. Ikke media, og i hvert fall ikke Hillary Clinton. Ikke engang dataforskerne til Donald Trump, som satt i hovedkvarteret sitt i San Antonio, 290 mil fra Trump Tower, klarte å forutsi dette utfallet. Men forskerne klarte å registrere uregelmessigheter – noe i likhet med fallende lufttrykk før en orkan – som andre ikke så. Og dette var starten på stormen som skulle sende Trump til Det hvite hus.

Vi går noen uker tilbake, til 18. oktober. Trump-kampanjens interne valgsimulator «Battleground Optimizer Path to Victory», eller omtrent «Optimert slagplan for veien mot seier», viste at Trump hadde en 7,8 prosents sjanse for å vinne. Dette var på grunn av at hans egen modell viste at han lå etter i de fleste av statene som ville avgjøre valget, inkludert den viktige staten Florida – men bare med små marginer. Og i noen stater, som Virginia, ville de vinne, selv om ingen meningsmålinger var enige i det.

Tallene til Trump var helt annerledes, siden analytikerne hans – i likhet med Trump – så for seg en totalt annerledes velgermasse enn de andre meningsmålerne, og nesten alle i media: Eldre, hvitere, mer landlig og mer populistiske. Og mye sintere på hva de oppfatter som en overklasse og selvbestaltet elite. Og i de påfølgende ukene kanaliserte Trump dette sinnet med så bred pensel at det noen ganger virket som om han hadde gått helt av hengslene.

– En stemme til Hillary er en stemme for å overgi styringen til offentlig korrupsjon, bestikkelser og kameraderi som truer selve det konstitusjonelle systemet, sa Trump under et valgkampmøte i Arizona 29. oktober. – Det som gjør oss enestående, er at vi er en nasjon med lover, og at vi alle er like under disse lovene. Hillarys korrupsjon river ned prinsippet som nasjonen vår ble grunnlagt på.

Overdrivelsene og den krasse stilen ble kraftig fordømt av media og den politiske eliten, som tolket sinnet som en innrømmelse av at han var i ferd med å tape. Men i stedet for å støte fra seg tilhengerne, fyrte Trumps utbrudd opp under besluttsomheten deres.

Trumps analytikere oppdaget endringer i velgermassen

Han hadde også en utilsiktet alliert. – Hillary Clinton var det perfekte målet for Trumps budskap, sier kampanjelederen til Trump, Steve Bannon. – Fra e-postserveren hennes til de ekstremt godt betalte talene hennes til finanseliten og FBI-problemene, representerte hun alt som USAs middelklasse hadde fått nok av.

Trumps analytikere hadde oppdaget denne endringen i velgermassen allerede før FBI-sjef James Comey leverte et brev til Kongressen 28. oktober hvor han skrev at han gjenåpnet etterforskningen av Clintons e-poster. Men nyheten om etterforskningen satte ny fart i endringen av den stort sett skjulte landlige velgermassen som støttet Trump.

På kampanjekontorene ble Trumps analytikere overbevist om at selv deres egne modeller ikke i stor nok grad tok hensyn til styrken som disse velgerne hadde. – I den siste uka for valget, gjennomførte vi et stort program for å vurdere alle valgundersøkelsene, fordi vi mente at de [de utspurte] som ble brukt, var helt feil i forhold til de velgerne som ville delta i denne omgangen, sier Matt Oczkowski, som er produktsjef for Cambridge Analytica i London, og gruppeleder for Trumps kampanje. – Dersom han skulle vinne dette valget, var det på grunn av en mentalitet av typen Brexit, og en annen demografisk trend enn den alle andre så.

Teamet til Trump valgte å fokusere på denne velgermassen, delvis fordi det var den eneste mulige veien for dem. Men etter Comey ble denne bevegelsen av eldre, hvitt stemmekveg helt åpenbar. Og dette førte til at Trumps kampanje utvidet kartet for valgkampen i de siste to ukene, og sendte kandidaten til stater som Pennsylvania, Wisconsin og Michigan – stater som ingen andre trodde han kunne vinne (med unntak av filmskaperen Michael Moore, som betegnet dem som «Brexit-stater»). Selv mot slutten av valget viste Trumps modeller bare 30 prosents sannsynlighet for seier.

Budskapet Trump leverte til disse velgerne var totalt forskjellig fra noe de ville høre fra en vanlig republikaner. Det var en tirade av ytringer som tok for seg hele den globale maktstrukturen – bankene, regjeringen, media, vokterne av sekulær kultur – beskrevet som et mørkt nett av moralsk og intellektuell korrupsjon. Og Trump insisterte på at bare han kunne ordne opp.

Da han gjorde dette, satte Trump sammen et verdenssyn (som ofte ble fremmet av nettsted-leder Steve Bannon), hvor USA var helt på grensen til å slutte seg til de høyreekstreme populist-opprørene som har feid gjennom Europa. Det var Trump som hadde med seg Nigel Farage, som initierte Englands Brexit-kampanje, til et arrangement på et stadion i Mississippi, og Trump som ble det amerikanske symbolet for slike oppfatninger. – Dette var stort sett slagplanen fra den aller første dagen jeg kom på banen, sier Bannon.

Valget av Trump representerer en voldsom kursomlegging av USAs politikk. Det var en ripe i lakken for republikanske ledere som House Speaker Paul Ryan, selv om demokratene ble kastet ut. Valget kan nullstille store deler av republikanernes agenda. Men foreløbig vet vi egentlig ikke hva som vil skje.

Cambridge-analytikere forsto at Trump-velgerne var annerledes

Lenge før valgnatta forsto Trumps dataoperatører – og særlig de som ble leid inn fra Cambridge Analytica – at velgerne hans var annerledes. Og for bedre å forstå hvordan de skilte seg fra mer klassiske republikanere, begynte de å studere dem.

Firmaet kalte disse Trump-tilhengerne for «nye republikanere uten stemmerett». De var yngre enn tradisjonelle partitilhengere, og bodde som regel ikke i byområder. De liker de populistiske ideene til Steve Bannon, og bryr seg mer om de tre store sakene (lov og orden, immigrasjon og lønninger) enn andre republikanerne.

De hadde også en dyp forakt for det eksisterende politiske etablissementet i begge partiene, sammen med et ønske om å få landet tilbake til gode, gamle dager. Og Trump var nøkkelen som passet i denne låsen. – Trump er i hovedsak en populist, sier Bannon. – Han leder et populistopprør. Men han er også en svært vellykket gründer som har lyktes innen eiendom, media og merkevarebygging. Velgerne som stemte på Trump, tar del i denne amerikanske suksesshistorien, men vil ikke ødelegge det amerikanske styringssystemet.

– Dette er ikke den franske revolusjonen, fortsetter han. – De ødela de grunnleggende institusjonene i samfunnet sitt, og endret regjeringsformen. Det Trump representerer er en gjenoppretting – en gjenoppretting av ekte amerikansk kapitalisme og en revolusjon overfor statsstøttet sosialisme. Eliten har beholdt det beste for seg selv, og dyttet det verste på arbeider- og middelklassen i USA.

Ifølge analytikerne i Cambridge legger ikke Trump-støttespillerne stor vekt på de vanlige prioriteringene til konservative republikanerne. Det gjelder spesielt de sosiale og kulturelle sakene som abort og våpen, som Trump stort sett ignorerte under kampanjen, samt kutt i sosiale tjenester og legebehandling, som han lovte å opprettholde. Trump ble valgt ved å skissere et verdenssyn som reflekterer disse prioriteringene, selv om mange av dem strider kraftig mot synspunktene til de republikanske ledere som Trump har sendt på gangen.

Trumps viktigste utfordring som president – siden han trenger støtte fra kongressen – vil være å tilpasse sin populistiske republikanske stil til den svekkede, men likevel mektige versjonen som fremmes av ledere som Paul Ryen og senatets majoritetsleder Mitch McConnell. En måte å gjøre dette på, kan være med en slags frimarkeds-kapitalisme som mange konservative gjerne snakker varmt om, men sjelden gjør noe med. – De elitefolkene [som Trump argumenterer mot] finnes i Washington i form av horder med lobbyister, sier Bannon. – Kamerat-kapitalismen har kommet ut av kontroll. Trump så dette. Det amerikanske folket så dette. Og de har reist seg for å knuse det. Vanlige folk vil være trygge på at vi har et rettferdig system som er åpent og ansvarlig, og jobber for deres interesser. Og de vil ha sin andel av overskuddet.

Måtte gjøre endringer i modellene

I løpet av oktober ble økningen av forhåndsstemmer fra disse velgerne så stor at medlemmer av teamet til Oczkowski besluttet å justere målingene sine for å ta høyde for muligheten av at velgermassen kanskje ville se annerledes ut enn hva de selv hadde sett for seg. En del at dette var ønsketenkning, innrømmer Oczkowski – et forsøk på å trylle fram en velgermasse som ville gagne kandidaten hans akkurat nok til at det kunne finnes en mulig vei til seier. – Eldre, hvite velgere forhåndsstemte i stort antall, sier han. – Så enten var det slik at eldre mennesker stemte tidlig på grunn av entusiasme, eller så var dette en trend som ville vare helt til valgnatta.

Etter å ha justert modellene sent i oktober, økte tallene til Trump øyeblikkelig langs Rustbeltet (statene med gammel stålindustri): 2 poeng i Michigan, og 2,5 poeng i Pennsylvania. Plutselig viste den «optimerte slagplanen» en vei mot seier.

Og trenden viste seg nå også i meningsmålingene. Trump fikk noen av sine største seiere over Mitt Romney i små kommuner i Midtvesten, og det gjorde at han kunne seire i stater i Rustbeltet som ikke hadde stemt republikansk siden 1980-tallet. Og på valgnatta, i den kritiske delstaten Florida – en nøkkelstat for seier – økte stemmene fra landsbygda med 10 prosentpoeng i forhold til hva kampanjens optimistiske scenarier hadde forutsett. I det store og hele representerte Trumps valgkart en kraftig og for det meste landlig baksmell i et land hvor makt og rikdom i stadig større grad har samlet seg i byene.

– Ingen kunne ha forutsett den eksepsjonelle konsentrasjonen av rikdom og talent i bare en håndfull av urbane sentra. Klasse henger sammen med beliggenhet, og beliggenhet definerer også de økonomiske mulighetene dine. Men dette brygget er eksplosivt, sier Richard Florida, som er professor ved Rotman School of Management ved Universitetet i Toronto og forfatter av The Rise of the Creative Class (Framveksten av det kreative klassesamfunnet). – Dette er egentlig å forkaste en livsstil, og de vet det. Og ingen kjemper for dem.

Trump gjorde det. Og ved å gjøre det, appellerte han til en gruppe mennesker som en gang var demokrater eller kom fra familier med «New Deal»-demokrater. I sentrale Rustbelte-områder som Mahoning County, Ohio, kunne disse velgerne forklare at bare Trump så ut til å høre klagene deres i en politisk verden som ellers var døve overfor deres bekymringer. – Dette var velgere uten stemmerett som ingen partier hadde kjempet for på lenge, sier Oczkowski.

I mai snakket Trump med Bloomberg Businessweek om hvordan han ville reformere det republikanske partiet, og han kom med akkurat den beskjeden som skulle aktivere disse velgerne i november. – Fra fem til ti år fra nå av [vil det være et] annerledes parti, sa han. – Du vil ha et parti for arbeiderne. Et parti med mennesker som ikke har hatt noen reell lønnsøkning på 18 år, og som er sinna. Det jeg vil gjøre, jeg tror at det å kutte i sosiale tjenester er et stort feilgrep av det republikanske partiet. Og jeg vet at det er en stor del av budsjettet. Å kutte dette på feil måte er et stort feilgrep, selv det å kutte det [i det hele tatt].

Denne nylig aktiverte bevegelsen av hvite velgere fra landsbygda har nå sendt Trump til Det hvite hus, og de forventer nå at han leverer det han har lovt dem. Trump er naturligvis en veldig usannsynlig talsmann for det landlige USA. Han vil være den første presidenten siden Richard Nixon som bodde i en høyblokk da han ble valgt. Hans nærmeste bånd til landbruksøkonomi er Trump Winery. Og den økonomiske politikken som han har fremmet hardest, dreier seg om satsing på mer investering i infrastruktur, noe han illustrerte på en slående bymessig måte i høst: «Du lander på LaGuardia, du lander på Kennedy, LAX, og du kommer inn fra Dubai, Kina – du ser disse fantastiske flyplassene, og når du lander; vi har blitt et land i den tredje verden», sa han i høst.

Et mysterium

Det er fremdeles et mysterium hvordan Trump vil styre. Ingen president i manns minne har hatt så lite politisk erfaring eller har lagt fram færre detaljer om hvilken politikk han vil føre. Men det er mulig å se – ut fra Trumps gruppe av velgere og de sakene de bryr seg om – noen brede konturer av en ny republikansk politikk som er mer populistisk, mer landlig orientert (og mindre avhengig av Wall Street), og orientert mot en klasse amerikanere – som ikke bare er konservative eller til og med republikanere – med problemer som ikke ble tatt opp verken av demokratene eller republikanere som begge ble knust 8. november.